Nordre Aker Budstikke

Uenighet om nye forpakteravtaler:

– Et gufs fra fortiden: Den store jordeieren kan kaste ut sine leilendinger

Per Skorge på Kirkeby i Maridalen.

Ni forpakterfamilier i Maridalen har drevet gårdene i til sammen 600 år, én av familiene siden 1912. Nå er det syv år siden den forrige forpakteravtalen gikk ut, og i forslaget til ny avtale vil byrådet fjerne tradisjonen med å la gårdsdriften gå i arv. Det får bondefamiliene til å reagere kraftig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 10.02.2021 kl 08:27

MARIDALEN: For mer enn 100 år siden ble flere av gårdene i Maridalen kjøpt opp av Oslo kommune, av hensyn til drikkevannet. Like lenge har gårdene vært leid bort (forpaktet bort) – til noen av bondefamiliene gjennom generasjoner.

Men nå er avtalene sagt opp, og byrådet har avgitt sin innstilling til ny standardkontrakt for inngåelse av forpaktningskontrakter for de ni gårdene i Maridalen som kommunen eier:

  • Lille Brennenga
  • Store Brenninga
  • Skjerven
  • Ødegården
  • Sander
  • Øvre Vaggestein
  • Øvre Kirkeby
  • Nes
  • Sørbråten

I innstillingen til bystyret skriver byrådet at dagens forpaktningskontrakter er sagt opp med virkning fra og med 14. april 2021. Vann- og avløpsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Forpakterlaget har kommet med innspill til standardkontrakten. Regionkontor landbruk (RKL) har fastsatt egnet forpaktningsavgift. Det har særlig kommet innspill til egnet forpaktningsavgift, hvilke type vedlikeholdsarbeider det skal kompenseres for, kontraktsvarighet, om kontraktene skal kunne fornyes uten utlysning og hvorvidt kontraktene skal kunne overføres til neste generasjon, skriver byrådet.

Byrådet foreslår at det inngås nye forpaktningskontrakter med en varighet på 10 år, at Regionkontor Landbruk sin fastsatte forpaktningsavgift, justert for innmarksbeiteareal og utgifter til drenering, legges til grunn, og at dagens bestemmelser knyttet til vedlikehold videreføres.


Når kontraktene løper ut eller det foreligger andre grunner til å avslutte kontrakten, som mislighold av tidligere kontrakt, skal de lyses ut, med mindre sittende forpakter ønsker å videreføre kontraktsforholdet og kommunen samtidig vurderer det slik at vedkommende oppfyller vilkårene for å få tildelt ny kontrakt.

Det foreslås at byrådet delegeres myndighet til å inngå avtalene i henhold til standardkontrakten og vedtatt avgift, og til å inngå framtidige forpaktningskontrakter for kommunens ni gårdsbruk i Maridalen.

Forpakteravtalene med dagens gårdbrukere i Maridalen gikk ut i 2014. I påvente av en ny langsiktig avtale, har avtalene siden blitt forlenget for kun ett år av gangen.

– Arbeidet med å utarbeide nye standardkontrakter har tatt lang tid, og byrådet mener at kontraktene nå må vedtas for å sikre forutsigbarhet for alle parter, skriver byrådet.

Har gått i arv

Tidligere har det vært praksis at forpakteravtalene har gått videre til neste generasjon, dersom de har ønsket å overta etter foreldrene. Men det ønsker ikke byrådet at skal fortsette.


– For å sikre likebehandling mener byrådet at alle kontrakter bør lyses ut når kontraktsperioden utløper. Byrådet mener det er viktig å sikre at alle kvalifiserte søkere gis anledning til å søke, særlig fordi de sentrumsnære gårdsbrukene utgjør et offentlig gode som flere har vist interesse for. Byrådet foreslår at dagens kriterier om agronomutdanning og driftserfaring skal videreføres som kriterier for valg av nye forpaktere. I tillegg foreslår byrådet at erfaring fra drift av gårdsbruk med lignende rammebetingelser skal vektlegges. Byrådet ønsker likevel å komme forpakterne delvis i møte, ved å tilby dagens sittende forpaktere fornyelse av kontrakt i forkant av en eventuell utlysning. Dette skal bidra til større grad av forutsigbarhet for forpakterne, og et langsiktig perspektiv i driften av gårdsbrukene. Kontraktene vil da lyses ut kun dersom en forpakter ikke ønsker å fortsette kontraktsforholdet, eller det foreligger andre særskilte grunner til ikke å videreføre et forpaktningsforhold. Sittende forpakter må fortsatt oppfylle de kriteriene som det er redegjort for over, skriver byrådet videre i innstillingen.

Blant annet slutter også byrådet seg til Bymiljøetatens forslag om at eventuelle kårboliger og/eller sidebygninger ikke skal inngå i forpaktningsavtalene.

Opprørt over brudd på 100 år lang tradisjon

Kirkeby i Maridalen.

Per Skorge er forpakter på Øvre Kirkeby, og talsperson for forpakterne. Han overtok som forpakter for 15 år siden.

– Vi er ni bondefamilier i Maridalen per i dag, som til sammen har vært her i 600 år. For eksempel har familien på Sander gård vært her siden 1912 og femtegenerasjon vokser nå opp på gården. Vi er opprørte og frustrerte over at miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) og byrådet nå foreslår å bryte denne 100-årige tradisjonen og ved første generasjonsskifte, slik vi oppfatter det nye forslaget til forpakteravtale fra byrådet, å kaste ut bondefamiliene fra Maridalen. Hva drivkraften bak dette kan være, er vanskelig å forstå, sier Per Skorge til Nordre Aker Budstikke.


Onsdag i forrige uke holdt han også en deputasjon for bystyrets Finansutvalget. Som Nordre Aker Budstikke tidligere har omtalt har disse bondefamiliene levd i usikkerhet i flere år nå, da det ikke har kommet på plass noen langsiktig forpakteravtale. Forpakteravtalene gjennom de siste syv årene har blitt forlenget for ett år av gangen.

Det forpakterne reagerer på, er at det ikke lenger skal være slik at neste generasjon kan tre inn i avtalen, men i stedet skal overtagelse skje på utlysning.

– Gjennom den langvarige praksisen mener vi og advokaten vår at det har det etablert seg en «berettiget forventning» om at neste generasjon kan overta forutsatt at neste generasjon oppfyller kommunens krav om 3-årig agronomutdanning og egnethet. Bondefamilienes tilhørighet til gården er et tungtveiende hensyn som byrådet ikke kan overse slik de nå har foreslått. Tilhørighet er også grunnen til at det er innløsningsrett for boligtomter etter tomtefesteloven. I tillegg til å være bosted er også gården arbeidsplass for bondefamilien. For eksempel fikk bondefamiliene i Sørkedalen kjøpt gårdene av Nordmarksgodset på 1950-tallet nettopp på grunn av familienes tilhørighet til gårdene. Å se bort fra tilhørighet er dermed direkte i strid med god forvaltningsskikk og norsk lovtradisjon, sier Skorge.

Hans Mathias bor på Brennenga og har laget denne tegningen. Foto: Hans Mathias

«Etablert forventning»

Advokaten bondefamiliene har engasjert skriver:


«Gjennomgangen […] har vist at det ikke er noen lovregler som er til hinder for å innta bestemmelser i forpaktningskontraktene som vil gi forpakterne og deres familier trygghet for at de fortsatt kan bebo og drive bruket, så fremt de anses skikket til det. Gjennom lang tid har de opparbeidet tilknytning og tilhørighet til brukene, og de har fått etablert en forventning om at kommende slektsledd vil kunne få overta etter dem selv. Forpaktningskontraktene må anses som privatrettslige, og kommunen er ikke bundet av bestemte forvaltningsrettslige prinsipper som hindrer kontraktbestemmelser som kan ivareta hensynet til forutsigbarhet og langsiktighet på forpakternes side. Forpakterne står uansett i en annen stilling, som ikke er sammenlignbar, med andre som måtte søke om å få overta forpaktningen. Det vil dermed ikke være usaklig forskjellsbehandling å forlenge forpaktningskontraktene, også ved generasjonsskifte, uten utlysning.»

Skorge peker på at byens befolkning bruker Maridalen i stor grad til rekreasjon.

– Jordbrukslandskapet er en viktig del av opplevelsen. Landskapsvernområdet Maridalen har som et sentralt formål å ivareta det historiske jordbrukslandskapet. Forslaget fra byrådet innebærer en klar svekkelse av jordbrukslandskapet fordi det ikke gis rammevilkår som setter forpakterne i stand til å vedlikeholde brukene. Gårdene vil dermed forfalle og det unike med en aktiv jordbruksbygd noen få kilometer fra byens sentrum vil i vesentlig grad svekkes. At byråden fra MDG aktivt velger å svekke kulturlandskapet i Maridalen er svært overraskende, sier talsmannen.

– Gufs fra fortiden

Han mener at bygdelivet og bondekulturen i Maridalen vil lide ved at kommunen, som eier tilnærmet hele dalen, legger opp til det han omtaler som gjennomtrekk på gårdene.

– Det er som et gufs fra fortiden når den store jordeieren, som i dette tilfelle er Oslo kommune, vil åpne opp for å kaste ut alle sine leilendinger på gårdene. Det har neppe skjedd tilsvarende gjennom de siste 100 årene i Norge. Jeg synes også at det er et mysterium at Ap og SV har stilt seg bak MDG i byrådet i denne saken. Det er et historisk brudd for disse partiene når de ikke lenger støtter leilendingene, det vil si vanlige bønder og arbeidsfolks sak, mener Skorge.

Han understreker at bondefamiliene har gården både som helt eller delvis levebrød, og som bosted, for mange gjennom generasjoner.

– En utlysnings ved generasjonsskifte slik byrådet foreslår, er ikke en skinnprosess. Det innebærer fort en betydelig sannsynlighet for at det er andre søkere enn neste generasjon i bondefamilien som kommer til å bli foretrukket. Med disse svake utsiktene for neste generasjon til å drive gården videre, vil det være svært vanskelig å motivere ungdommen på forpaktningsbruka til å ta agronomutdanning - tre år på fulltid, eller fem år på kveldstid, som er et vilkår for å komme i betraktning som forpakter. Uten et generasjonsperspektiv blir gårdene fort nedfallsgårder. Det vil ikke være interessant å investere tid og penger med den usikkerheten som en utlysning vil medføre.

Ønsker forutsigbarhet

Skorge håper likevel at det er nok støtte på Rådhuset for at forpakterfamiliene skal få gjennomslag for mer forutsigbarhet gjennom nye forpakteravtaler.

– Tenker byrådet på hva slags konsekvenser det kan bli for disse familiene, å bli kastet ut ved neste generasjonsskifte? Og tenker byrådet på hvilke konsekvenser dette kan får for bygdelivet i Maridalen, kulturlandsskapet og for byens befolkning som er glad i Maridalen?

Bystyrets finansutvalg behandlet saken om nye forpakteravtaler torsdag i forrige uke, der samferdsels- og miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) deltok og svarte på spørsmål. Bystyrebehandlingen av de nye forpakteravtalene ble utsatt til 24. mars 2021.

Byrådsavdelingen: – Skjevfordelte goder

– Hva oppnår byrådet ved å endre på praksisen ved å ikke la forpaktergårdene gå videre til neste generasjon, sett opp mot konsekvensene dette kan ha?

– Disse gårdene ligger ved den viktigste drikkevannskilden til hele Oslo. For å være trygg på at vi har sikkert drikkevann fremover, er det viktig at gårdene rundt eies av kommunen. Jeg skjønner at leietakerne der vil sikre seg for fremtiden, men kommunen må likebehandle. Det er viktig å minne om at det her ikke er snakk om selveierbruk, men leieavtaler. Og i de nye avtalene vil barn til dagens forpaktere få et soleklart fortrinn ved nye anbud. Men om vi skulle innført arverett på leieavtaler med kommunen, ville godene blant befolkningen blitt enda mer skjevfordelt. Det er ikke god sosialpolitikk. Men vi setter pris på arbeidet dagens forpaktere gjør, og har også derfor gjort mye for å komme dem i møte, svarer byrådssekretær Sindre Buchanan (MDG).

Det hviler sterke restriksjoner på gårdsdriften av hensyn til drikkevannet, blant annet på grunn av drikkevannsforskriften. Forpakterne på gårdene må i tillegg overholde forskrift og forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde. Gårdsbrukene ligger dessuten innenfor markagrensen og er underlagt markaloven, og de fleste bygningene er registrert på Byantikvarens gule liste. Det er blant annet kunnskapen om dette som gir arvingene et fortrinn når forpaktningsavtalene lyses ut, ifølge byrådsavdelingen.

Forpaktningsloven

Ifølge Skorge har Buchanan (MDG) bekreftet overfor bondefamiliene at det er juridisk handlingsrom for å videreføre dagens praksis med overføring mellom generasjonene.

– Forpaktningsloven, som regulerer et leieforhold, har ikke bestemmelser om odel. Men å la disse gårdene gå i arv innad i noen få enkeltfamilier, uten at andre får muligheten til å bli vurdert, vil kunne være i strid med likebehandlingsprisippet i Oslos kommunes etiske regler, og brudd på god forvaltningsskikk. Å få leie disse relativt store, sentrumsnære gårdene i vakre Maridalen til en pris under en kommunal sosialbolig, er nok attraktivt for mange, ikke bare dagens forpaktere. Men at de ønsker å bli boende, det skjønner jeg godt, sier Buchanan.

Forpaktningsloven gir forpakterne et sterkt vern, og en inngått forpaktningsavtale kan kun «heves ved vesentlig mislighold». Utover dette er det ikke adgang til å si opp en forpaktningskontrakt i løpet av leietiden.

I følge byrådsavdelingen er prisen byrådet legger opp til på mellom ca. 5000 og 12.000 kroner i måneden. Det er gjort fratrekk for de vanligste/største utgiftene forpakterne har ved gårdene, slik som grøfting/drenering. Kommunen har, ifølge byrådsavdelingen større utgifter på gårdene enn det forpakterne betaler i leie.

– Denne prosessen om forpakteravtalene har pågått i syv år, hva er årsaken til at dette har tatt så mange år?

– Vi har ønsket, og forsøkt, å bli enige om en felles avtale med dagens forpaktere. Forhandlingene har tatt tid, og jeg er glad for at vi nå har en mer langsiktig løsning å tilby. Vi skjønner godt at forpakterne ønsker seg forutsigbarhet, og det er vi glade for å ha kunnet komme dem i møte på svært mange punkter, sier byrådssekretæren.

– I Finansutvalget torsdag kom det også opp spørsmål om det er innenfor Forpakterloven å la forpaktere gå på midlertidige avtaler - ett år forlengelse av avtalene - utover fem år, slik forpakterne i Maridalen nå har gjort. Er dette innenfor loven?

– Loven åpner for at en forpaktning kan forlenges med ett år av gangen, sier han, og viser til at Forpaktningsloven § 8.

– Vi har likevel stor forståelse for at det har vært frustrerende med ettårige forlengelser over tid, og ønsker å få på plass mer langsiktige avtaler, sier Buchanan.

Ikke enig i at forventning gjelder

– Hvordan mener byråden/byrådet at hensynet til forpakternes forutsigbarhet er hensyntatt i disse syv årene som denne prosessen har pågått?

– Kommunen har hatt løpende dialog med forpakterne. Hensikten har hele tiden vært at de av de sittende forpakterne som ønsker det, skal gis mulighet til å inngå nye mer langsiktige kontrakter, sier Buchanan.

– Ifølge Skorge og advokaten familiene har engasjert så konkluderes det med at forpakterne har en berettiget forventning om å kunne overføre forpakteravtalen til neste generasjon, såfremt de oppfyller kvalifikasjonskravene. Er byråden enig i dette?

– Nei. Vi har forståelse for at forpakterne ønsker seg å kunne gi gården videre til sine barn, men det er kommunen, ikke forpakterne, som eier gårdene. I dag får forpakterne tilgang til gården for å drive gården og ha inntekter som bønder, ofte ved siden av annet arbeid. Denne saken dreier seg i bunn og grunn om vi skal la kommunale eiendommer, som Oslo har millioner i utgifter på årlig fordi vi er eiere, gå i arv for noe få familier så lenge de kan og ønsker å drive der.

– I Finansutvalgets behandling torsdag så ble det også etterspurt innsyn i kommuneadvokatens vurderinger rundt saken, noe forpakterne ikke har fått. Forpakterfamiliene har derfor ikke hatt mulighet til å komme med tilsvar til kommuneadvokatens vurderinger. Hvorfor har de ikke fått innsyn og mulighet for tilsvar?

– Kommunen og forpakterne har vært i forhandlinger over tid. I en forhandlingssituasjon er det ikke naturlig å dele interne saksforberedende dokumenter.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...