Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Anmeldelse av Norske Utedoer:

Et praktstykke som tegner et bilde av norsk kultur

Utedo på setervoll. Hedrum i Larvik kommune i Vestfold. Foto: Karl Ragnar Gjertsen [CC BY-SA 3.0], via Wikimedia Commons

ANMELDELSE: Vi skulle likt å sitte ved siden av 1800-tallets store norske folkelivsgransker Eilert Sundt mens han bladde i boka. Vi syns tydelig at vi hører humringa fra nestoren.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

«Norske utedoer» – Thor Gotaas og Roar Vingelsgaard. Gyldeldal (2019).

Som regel gjør Thor Gotaas det enkelt for en anmelder. Tryslinger, alvdøler, finnmarkinger, birkebeinere, brumunddøler, dalsbygdinger, langrennsløpere, kulestøtere, løpere, uteliggere, originaler… alltid interessant beskrevet.

Etter hvert har han opparbeidet seg et slikt rykte at han oftere og oftere blir beskrevet som en nasjonalskald i særklasse innenfor denne sjangeren. Men hvem skulle tru at han oppe i alt dette skulle bruke tid og krefter på deg og meg; vi som aldri har stått på pallen i en idrettskonkurranse, som aldri har overnattet i fyllearresten? Vi som har levd et A4-liv uten særlig originalitet og krav på medial oppmerksomhet. For det er oss Thor Gotaas har gjort til hovedpersoner i boka Norske Utedoer.

Og så har han alliert seg med tryslingen Roar Vingelsgaard, en lokalhistoriker og ikke minst historieformidler av ypperste klasse.

Thor Gotaas. Foto: Ole Magnus Kinapel [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons.

For sjøl om vi ikke har et eneste birkebeinermerke, ikke har levd på loffen i det indre Østlandet, eller dyrka opp jord i Nord-Østerdal, så har vi vært på utedo. I de første åra av vårt liv var utedo synonymt med do. «Ich bin ein berliner» sa president Kennedy i en tale i Berlin 26. juni i 1963, for å markere at han følte at han i ånden var en av de 3-4 millionene som levde i denne byen midt mellom øst og vest. Jeg påstår på samme måte at «vi alle er utedoere» i en eller annen forstand, enten vi har levd de første åra av livet med utedo, eller at vi i dag besøker hytter eller setrer som har utedoer som eneste alternativ. Og det er dette faktum som tydeligvis har besjelet forfatterduoen under arbeidet med denne uhyre interessante og spektakulære boka.

Og det er ikke småtterier de tar oss med på. Her får vi vite alt – fra størrelsen på hullet for kvinner, menn og barn i de forskjellige landsdelene. Vi får for eksempel høre at størrelsen på utsparingen foran på manne-hullet rimer med den observerte forskjellen i sjølbildet mellom storbonden og småbrukeren. Kaksene innbiller seg beviselig at de har grøvre utstyr enn folk i de lavere klasser.

Det skulle forresten ha vært interessant å studere om dette også gjelder for de mannlige hovedpersonene i NRKs populære serie Exit. Kanskje kringkastingen kunne bidra med litt forskning? Hva om de satte sin vitenskapsjournalist Wahl på saken?

Foto: Gyldendal

For noen år siden rangerte et populært reiselivsmagasin de mest spektakulære gatene i hele verden. Veien langs Akerselva i Oslo kom utrulig nok på topp 10-lista. Hva ville skje om Norske Utedoer ble oversatt til engelsk og markedsført i utlandet? Vi kan godt forestille oss at det ville virke positivt på turiststrømmen hit. Hvem vet om ikke verdens høyeste såkalte klaske-do, 200 meter rimelig lodrett over Geirangerfjorden, ville blitt en internasjonal attraksjon? Vel å merke dersom doen ble flyttet en halv meter ut på stupet, og forsynt med et skilt som fortalte at her har flere europeiske kongelige gjort sitt fornødne. Og for de enda mer frivole; hva med å utplassere utstyr for basehopping og dermed muligheter for å studere sitt eget mageinnhold ferdigklaska?

Like spektakulær er «gulldoen» som boka beskriver. Den ligger i Ersvåg på Senja. Her har Statens Vegvesen «skjønt tegninga» og laget en implementasjon av utedobegrepet som sannsynligvis vil gå inn i historien, sammen med stupetårnet på Hamar og andre like originale konstruksjoner.

Boka har sjølsagt et kapittel om do-skriblerier. Om Thor og Roar hadde spurt oss underveis så skulle vi saktens ha bidratt med et innslag fra Gotaas egen hjemmebane i Brumunddal. Fra den såkalte skandalefestivalen ved Høsbjør sommeren 1981. Da gikk det meste galt. Vi observerte ved den anledning følgende inskripsjon på en av de druknede utedoene: «Freedom is not a state of democracy; it is a state of mind»!

Summa summarum – med denne boka har forfatterne levert et praktstykke som tegner et bilde av norsk kultur som lever opp til det norske idealet – vi er alle like. Vi skulle likt å sitte ved siden av 1800-tallets store norske folkelivsgransker Eilert Sundt mens han bladde i boka. Vi syns tydelig at vi hører humringa fra nestoren.

Og for noen bilder boka er utstyrt med! Vi tar av oss hatten.

Løp og kjøp!

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...