Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Fikk egen adresse etter mer enn 250 år

«Ingen skubbet seg på Olaf Lørenskogen».

- Det betyr veldig mye for familien at far og bestefar nå har fått veien opp til gården i sitt navn, sier datter Inger-Lise og dattersønn Trond Lørenskogen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.01.2014 kl 07:43

MARIDALEN: Det er alltid hyggelig å komme til Lørenskogen gård. Der de rødmalte husene ligger idyllisk til. Innerst i Maridalen, og rett ved grensen til Nittedal. «Løren Sæter Plads», senere Lørenskogen gård, har vært helt siden 1760, da den ble inntegnet på kart med tre hus.

Nærheten til Greveveien gjorde at Lørenskogen gård var en av de første Nordmarksplassene som fikk egen kjerrevei, og senere bilvei. Men i mer enn 250 år har gården hatt samme adresse, Hakadalsveien 812, som en rødmalt Løvenskiold-stue, men som ligger en og en halv kilometer unna.  

- Det har jo vært slik i mange, mange år, men vi har hele tiden tenkt  at adressen ikke kunne være riktig. To eiendommer med forskjellig gårds- og bruksnummer, men samme veiadresse? I tillegg ligger Lørenskogen gård heller ikke langs Hakadalsveien - den veien går ut fra Greveveien lenger nord, forteller Trond Lørenskogen.

For å komme til Lørenskogen gård, må man ta grusveien opp til venstre fra Movatn togstasjon, rundt én kilometer.

Men å få ny veiadresse, det er ikke gjort i en telefonsamtale. I 2009, sendte Trond en forespørsel til bydelsadministrasjonen.

«Gjeveste karen ...»

- Vi informerte om situasjonen. Samtidig foreslo vi nytt veinavn fra Movatn og opp til gården, etter bestefar og far Olaf Lørenskogen. En veldig fin mann, og som betød mye for området her, forteller barnebarnet Trond (44) og datter Inger-Lise (69).

«Gjeveste karen ... Olaf Lørenskogen (1912 - 1993) overtok plassen etter faren i 1942. I skogen begynte han som 14 åring sammen med faren og de brukte tre - fire hester. Etter hvert utviklet han seg til å bli en av de største kraftkarene marka har fostret, sterk som en bjørn ... Ingen skubbet seg på Olaf Lørenskogen ... det går fortsatt frasagn om tømmerdriftene hans ...»

«... førstemann til å prøve nye redskaper da den tekniske revolusjonen kom i tømmerskogen i 1950 årene ... I 1953 skaffet Olaf seg en David Brown, den første traktor i Nordmarka ... Ved siden av Arvid Jensen fra Fyllingen har Løvenskiold aldri hatt en mer effektiv skogsarbeider ...» står det blant annet i Sverre Grimstad «Nordmarka og Maridalen».

Etter at bydelen selv hadde behandlet veiforespørselen fra familien Lørenskogen, ble saken sendt til Rådhuset for videre behandling der.

Ble stille

- Så ble det stille lenge. Jeg purret flere ganger, men det skjedde lite. Men så i 2012 var jeg i kontakt med Plan- og bygningsetaten, og der var det en saksbehandler som tok tak i saken. I november i fjor kom brevet som bekreftet at veien nå skal hete Olaf Lørenskogens vei, og like etterpå kom veiskiltet opp, forteller Trond, og legger til at formelt sett gjenstår at bygningsetaten «tildeler» gården rett adresse.

- En flott måte å hedre bestefar og far på. Det betyr veldig mye for familien at Olaf nå har fått veien opp til gården i sitt navn. I tillegg, med tanke på en eventuell utrykning fra nødetatene, er det jo veldig viktig med en riktig adresse, sier Trond og Inger-Lise, fjerde og femte generasjon Lørenskogen.

Inger-Lises andre sønn, Atle, bor på Grefsen med sin familie.

Sjette generasjon Lørenskogen, datteren til Trond, Lise-Marie (16) ,bor også på gården, og moren og kone Hege.

I 1983 fikk familien kjøpt gården fra Løvenskiold.

- Til vi blir båret ut

- Her er det fantastisk å bo, naturen, stillheten og freden. Vi blir vi nok også boende her til vi blir båret ut, humrer mor og sønn.

Fortsatt er det dyr på gården, flere hester, og ikke minst hunder. Også eldstemann, Inger-Lise på snart 70, feier fremdeles innover i nordmarka i full galopp. Hun har tidligere drevet rideskole på gården. Og i likhet med de andre som bor på gården, med full jobb i byen.

- Jeg tenkte at når jeg blir pensjonist, så skal jeg dra mye på kafé og sånn, i byen. Men det er her det er aller best å være, smiler Inger-Lise.

Men noe sofaliv - det er det ikke å bo på gård.

- Alltid noe å gjøre her! Men det er jo en del av livsstilen med å bo på landet, og det liker vi godt!

Men å bo på gård som nærmeste nabo til turveiene i Nordmarka, kan også by på andre utfordringer.

«Røde Kors-hytta»

- He he, ja noen ganger føler vi oss vel litt som «Røde Kors-hytta». Jeg har gått ut av tellinga på alle bilene vi har måttet trekke opp av grøfta! I tillegg til skadede syklister og andre turgåere som trenger hjelp til stort og smått.

- Og ikke for å glemme «turistene» som faktisk klarer å gå seg vill, fra togstasjonen og opp hit, ler mor og sønn godt.

Men nå har «turistene» i hvert fall fått et veinavn å forholde seg til.

 

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...