Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kristine Walhovd og Anders Fjell.

Kongen overrekker prisen:

– Finnes ikke noe mer moro enn å finne ut av hva hjernen driver med

Familien Fjell Walhovd er vel som andre barnefamilier, bortsett fra at mamma og pappa nok er langt over gjennomsnittet opptatt av hva som skjer i hjernen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.02.2020 kl 09:13

BLINDERN: Anders M. Fjell (45) og Kristine B. Walhovd (43) traff hverandre på psykologistudiet på Blindern. Anders er opprinnelig fra Nordberg, Kristine fra Jaren på Hadeland, men nå bor de på Blindern med tre barn. En aktiv familie, med barn i blant annet Ullevål Bandy og Lyn Ski.

Anders og Kristine har også etablert Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon, på Gaustad, for flere år siden. Forskningsområdene er på blant annet livsløpsendringer, aldring, kognisjon, demens og endringer i hjernen. Nå er senteret tildelt Demensforskningsprisen, som skal overrekkes av selveste Kong Harald, tirsdag 4. februar. De var også gjester hos Lindmo på NRK fredag kveld.

– Det vi driver med er jo å forstå hvordan hjernen utvikler seg gjennom hele livet, fra fosterliv til vi blir gamle, og hvilke effekter dette har på våre kognitive evner (hjernebaserte ferdigheter vi trenger for å utføre oppgaver, journ. anm.). Hva påvirker disse evnene? Vi mener at for å blant annet forstå hvorfor noen fungerer veldig bra, har gode kognitive evner, og noen fungerer dårlig når man blir eldre, så må man også se på hva som har skjedd gjennom hele livet, sier forskeren.

Han fortsetter:

– Det er også forhold som stort sett er de samme i hjernen, gjennom livet, hvis man da ikke har vært utsatt for eksempelvis negative ytre påvirkninger som har påvirket hjernen i særlig grad. For eksempel har en person god hukommelse som 10-åring, så har man sannsynligvis det også som 70-åring, i forhold til hva som er vanlig god hukommelse for en 70-åring. Altså, noe er genetisk, noe er påvirkning. For eksempel vet vi at høyt blodtrykk over lengre tid, kan påvirke og gi en negativ effekt på hjernen.

Anders Fjeld. Foto: NORDRE AKER BUDSTIKKE/UTLÅN

Kan trene opp hukommelsen

Og det er mulig å trene hjernen til eksempelvis å huske bedre:

– Det er også gamle teknikker som fortsatt gjør nytten, som Loci-metoden. For eksempel lager man seg en reiserute, kanskje fra hjemmet til jobben. Man relaterer ting man skal huske til fysiske steder langs denne ruta - en slags visuell organisering. Ved å måle hjernens struktur og aktivitet, så ser vi at treningen faktisk kan endre på hjernebarken og nerveforbindelsene i hjernen. Når det er sagt, har man fått en demensdiagnose, så er det nok mindre sannsynlig at man hindrer dens utvikling ved å trene mye på å huske.

Endrer seg

Han understreker viktigheten ved å studere tidlige tegn på for eksempel demens:

– Ved å oppdage sykdommen tidligst mulig, så kan man lettere forstå hva som skjer. Skal man en gang i fremtiden klare å behandle og kanskje stanse demens, så må man tidlig oppdage og forstå hva som skjer i hjernen ved slik sykdom, sier Anders, og oppsummerer kortversjonen av hovedfunn gjennom mange års forskning:

– Det ene er at hjernen endrer seg hele livet, fra fødsel til man dør, et prinsipp mange er enige om nå. Det andre er at når man ser på eldre, og eksempelvis demens, så kan man ikke hovedsakelig dele de i to grupper, de som fungerer bra og de som fungerer dårlig, men også de som er i overgangene. Det er kontinumet, overgangene, som også er interessante, for å få kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom normal aldring og demens.

– De fleste glemmer mer enn de husker

Og så kan hjerneforskeren berolige med at det er helt naturlig å glemme, for eksempel det å gå inn i et rom og ikke huske hvorfor man gikk inn der.

– De fleste glemmer mer enn man husker! Det er så mye påvirkning underveis, stress, mye å gjøre og mye å tenke på og så videre. De aller fleste husker også dårligere når vi blir eldre, men det trenger ikke bety at man er på vei til begynnende demens. Men det er vanskelig å si noe konkret om når man eventuelt bør bli bekymret.

– Moro!

Så hva får en til å velge å forske på hjernen i åresvis?

– Det finnes ikke noe mer moro å drive med, enn nettopp det å finne ut av hva hjernen egentlig driver på med! Denne prisen ble gitt til hele senteret vårt, og det er en veldig fin anerkjennelse for det arbeidet mange har nedlagt over lang tid for å nettopp forstå hva som skjer med hjernen gjennom livet.

Begrunnelse for Demensforskningsprisen, Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Anders M. Fjell og Kristine B. Walhovd.

Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon har de siste ti årene vært i forskningsfronten på områdene aldring, kognisjon, demens og endringer i hjernen. Gjennom sin forskning har senteret bidratt til grunnleggende kunnskap om hjernens utvikling. Senteret har gitt internasjonalt anerkjente bidrag til forskning innen hjernehelse og kognitiv funksjon både i normal aldring og Alzheimer. Dette har gitt ny kunnskap om risikofaktorer, årsakssammenhenger, diagnostiske metoder og behandling. Senteret Anders M Fjell og Kristine B Walhovd leder, representerer et kreativt og produktivt forskningsmiljø som har bidratt til økt kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom normal aldring og demens. På tross av sin betydelige produksjon er både Fjell og Walhovd både Fjell relativt tidlig i sin karriere, og forskningsstyret mener de har et stort potensiale til å bidra med å løfte feltet framover også i fremtiden.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Mer oppmerksomhet

I en pressemelding om Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser står det blant annet:

«Prisene skal skape økt oppmerksomhet om forskningen på demens og hjerte- og karsykdom. Prisene er en anerkjennelse og belønning som gis på grunnlag av betydelige resultater innen forskningen.»

Prisen til ekteparet Fjell Walhovd og deres forskningssenter består av 200.000 kroner, et grafikk kunstverk, og «heder og ære»:

«Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1959 bidratt med betydelige midler til norsk medisinsk forskning, med mer enn en milliardkroner til hjerte- og karforskning, og over 140 millioner til demensforskningen. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon. Vårt mål er å bekjempe hjerte- og karsykdom og demens. Det gjør vi med forskning, informasjon, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.»

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...