GREFSEN:Øvre Grefsen Vel (ØGV) ble stiftet 27. august 1929, og feiret nylig 90-årsjubileum, på Kjelsås Folkets hus. Torbjørn Togstad har vært leder av vellet i en rekke år, og oppsummerer :
– Det var taler for dagen med et tilbakeblikk på de viktigste sakene til vellet i alle disse årene. En god middag og fin dansemusikk fikk også medlemmene glede seg over. Øvre Grefsen Vel har vært viktig for den positive utviklingen i bydelen i alle disse årene. Sakene som har vært i fokus har naturlig nok variert over tid.
De første årene
Vellet har her bidratt med historien og trekker frem de viktigste sakene de har jobbet med gjennom alle disse årene:
ØGV ble stiftet 27. august 1929 og det første styret besto av Thor Iversen, Johan Rasten, Olai Flaten og Johan Anderson. I denne første perioden til vellet var det veiene som var viktige. ØGV arbeidet da for at Aker kommune skulle overta ansvaret for veiene og veibelysningen i området, noe vellet og beboeren tidligere hadde hatt mye arbeid med.
De lyktes til slutt med å få kommunen til å ta over disse oppgavene midt på 1930-tallet. Vann og kloakknettet var også en mangelvare i store deler av området på den tiden. Da var det også mye kontakt med myndighetene for å få løst dette problemet. Det kom også her til slutt frem til en løsning.
Øvre Grefsen Vel fikk også opprettet avtaler hvor alle skyller og avfall som ikke kunne brennes ble gratis avhentet hos medlemmene.
Gullegget
Øvre Grefsen Vel kjøpte i 1931 et «gullegg» i form av en tomt i Kurveien på 2764 kvadratmeter. Denne tomten ble i utgangspunktet kjøpt for å bygge et velhus på. Tomten ble kjøpt for 800 kroner av grunneier.
Dette var også i 1931 billig, men det var liten interesse for tomter i området på den tiden. Det ble aldri bygget noe velhus på tomten, og ØGV satt på dette som skule vise seg å være et «gullegg» i mange år. I 1984 var det nemlig to entreprenører som ønsket å kjøpe tomten for å bygge boliger der.
Moderne Bygg AS gikk av med seieren og kjøpte det som i dag er Kurveien 9. Avtalen var i korte trekk:
- ØGV fikk kr 910.000,- for tomten.
- I kjøpesum inngikk også en forpliktelse om oppsetting av en ny trapp i Guldalen (opp til Lachmanns vei).
- Velmedlemmene skulle ha forkjøpsrett til leilighetene som skulle bygges.
Trappa
For beboerne i øvre distrikt så var tilgjengeligheten til godene på «flatbygda» dårlige. Vellet ønsket å gjøre noe med dette. I 1955 satte de selv i gang. De bygget da en trapp med 147 trinn på dugnad. Dette var delvis finansiert med kronerulling blant beboeren i området, og med bistand fra ØGV. Med lys oppsatt i 1956 var trappa ferdig. Eiendomsretten til trappeområdet ble overført til ØGV, som derfor - kanskje noe utilsiktet - ble sittende med vedlikeholdsansvaret.
I alle år har det vært mye jobb med vedlikehold og også rydding og strøing av trappa om vinteren. I forbindelse med salget av tomten til Moderne Bygg ble det satt opp en ny trapp og nye lys som ble åpnet i 1984.
En full renovering av trappa ble gjort igjen i 2003 med støtte fra Oslo kommune. Trappa var nå blitt på 220 trinn og brukes også av mange til trimaktiviteter.
Astrid Moe Eikrem og Hoppla-gjengen trener i trappa, mellom Myrerskogveien og Lachmanns vei. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE
Friarealer
Friomårder er viktig i boligområdet, og vellet har lagt vekt på dette. Vellebakken var først en hoppbakke med stillas, men etter krigen ble flaten planert, beplantet og det ble satt opp benker og lekeapparater. Flere fine sommerfester for beboerne ble arrangert av vellet her.
Sverre Enevolds plass kom på kartet i 1953, og i 1959 fikk ØGV endelig kommunen til å opparbeide plassen og senere kom det lekeapparat på plass. Disse forfalt etter hvert og ble da fjernet. Etter påtrykk fra ØGV kom nye lekeapparat på plass i 2017.
Kjelsås Folkets hus
ØGV fikk i 2004 en forespørsel om å gå inn som medeier i Kjelsås Folkets hus. Etter mye diskusjon besluttet vellet å kjøpe seg inn med 300.000 kroner, som representerte en 10 prosent-andel i huset. Målsetting med dette var å beholde et forsamlingshus i bydelen og unngå at nok en entreprenør kjøper opp dette og bygger flere villablokker i bydelen.
Med en forholdsvis stor tomt var jo dette også en god investering. Etter at ØGV kjøpte seg inn i Kjelsås Folkets hus har huset blitt rustet opp og utleien går bra. Her får også vellets medlemmer rabatter ved leie.
Høyspentledning
Høyspentledningsaken endte til slutt med at også Grefsen-siden fikk gravd ned høyspentlinjen ned til Grefsenplatået, her leder i vellet og arbeidsgruppa for Grefsen-siden, Torbjørn Togstad. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE
Oslo Vei eide tomten i Grefsenkollveien 14 og ønsket å selge denne til en utbygger. Utfordringen her var at det gikk en høyspentledning over tomten som måtte graves ned om prosjektet skulle realiseres. Når høyspentledningen skulle graves ned så hadde Hafslund Nett krav om at minimum én kilometer av ledningen måtte graves ned. Dette måtte da Oslo Vei bekoste.
Oslo Vei hadde mulighet for å grave ned høyspenten mot Årvoll eller ned til Grefsenplatået. Oslo Vei innkalte da til et stort beboermøte og la frem disse to alternativene og sa at de ville grave ned i den retningen hvor beboerne ville gi mest støtte og på den måten skape en form for anbudskonkurranse om dette. Et betydelig område av tomter langs høyspenten ville bli frigjort der ledningen ble gravd ned, i tillegg til det estetiske og mulig stråling fra høyspenten.
Beboerne reagerte på denne fremgangsmåten og leder i Øvre Grefsen Vel på det tidspunktet, Torbjørn Togstad, gikk sterkt ut mot forslaget. Togstad ble da leder for en arbeidsgruppe som hadde som mål å få gravd ned hele strekningen fra Lofthus og til Grefsenplatået. Denne gruppen representerte nærmere 3000 berørte beboere.
Oslo Vei fikk i første runde en avtale med Lofthus-siden om å grave ned mot Lofthus. Grefsen-siden ga ikke opp og ØGV med Togstad som leder arbeidet videre med en arbeidsgruppe for Grefsen-siden. De lyktes til slutt også å få gravd ned høyspentledningen ned til Grefsenplatået. Finansieringen av kostnadene på 14 millioner kroner ble her delt mellom Oslo Vei, Oslo kommune og berørte beboere som valgte å støtte prosjektet.
Myrerjordet
I 1995 opprettet Øvre Grefsen Vel og Kjelsås Idrettslag en arbeidsgruppe for å få en bedre utnyttelse av Myrerjordet. Det ble den gangen ingen enighet om å utvikle jordet slik at det ble et tilbud til flere enn de som spilte fotball. Vellet med leder Torbjørn Togstad i spissen, spilte i 2009 inn forslag om flerbruk av jordet.
Fra venstre: Rune Rein fra Kjelsås Fotball og Torbjørn Togstad på Myrerjordet i 2013. Foto: NORDRE AKER BUDSTIKKE/ARKIV
Etter et beboermøte laget ØGV et forslag til flerbruksløsning av Myrerjordet. Kjelsås IL var positive til en flerbruksløsning. Det ble så laget intensjonsavtale mellom Kjelsås IL, ØGV og Kjelsås Vel om utvikling av Myrerjordet. En forutsetning for denne planen var at det ble lagt kunstgress på grusbanen som var der den gangen.
Etter mye kontakt med bydelen, bystyret og Bymiljøetaten ble en finansiering på nesten 10 millioner kroner lagt på plass, hvor også Kjelsås IL bidro. Etter mange års jobbing med denne saken er nå følgende på plass:
- En 11'er kunstgressbane
- Trim og lekeapparater
- Løype rundt jordet
- Dobbelt bane for Beach håndball og sand volleyball
- Petanque/bocciabane
Det er i dag mye aktivitet på jordet hvor det er tilbud til alle aldersgrupper - en møteplass på tvers av generasjonene slik visjonen til vellet var da de startet med denne saken.
Det som gjenstår nå, ifølge vellet og Togstad, er skøytebanen i hjørnet mellom Myrerskogs og Arilds vei. Den jobbes det nå aktivt med å få på plass. Dette området vurderes også benyttet til hundelufting om sommeren. Bydelen støtter dette forslaget så vel som tidligere utvikling av Myrerjordet.
Andre saker
ØGV har arrangert en populær julegrantenning i bydelen første søndag i advent. Først ble dette gjort sammen med Kjelsås Vel og nå etter at Kjelsås Vel er nedlagt sammen med Grefsen Lions.
Det arrangeres også juletrefest for barna i Kjelsås Folkets hus tidlig i januar hvert år.
Hvert år er det også busstur til et interessant sted for vellets medlemmer. Vellet har også tilbud om utlån av redskaper til medlemmene.
Startet på åtte kroner
Medlemskontigenten startet på åtte kroner i de første årene, i dag er den på 100 kroner.
– Vellet arbeider fortsatt med mange viktige saker i bydelen. Vi vil jo gjerne at flest mulig beboere støtter opp om et medlemskap, oppfordrer Togstad, og viser til vellets hjemmeside.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
