Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Flertall av 10.-klassinger i Oslo synes dagens inntaksordning til videregående er rettferdig

Byrådet i Oslo ønsker å endre dagens inntaksmodell til byens videregående skoler, som er basert på kun på karakterer. Høyre advarer sterkt mot konsekvensene. Foto: Berit Roald / NTB (Illustrasjonsfoto)

Byrådet i Oslo vil ha nye inntaksregler for å hindre segregerte videregående skoler. Det er ikke et rop etter en ny ordning blant elevene, mener Høyre.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 16.10.2020 kl 10:37

OSLO: Det rødgrønne byrådet i Oslo har varslet at de til våren vil legge fram en alternativ inntaksmodell til dagens karakterbaserte opptak til videregående skoler.

De mener dagens system skaper segregerte skoler, der noen skoler har en overopphopning av skoleflinke elever, mens andre skoler får svært mange elever med svake karakter, ofte i kombinasjon med store sosiale problemer.

Elevene i Oslo fortjener ny inntaksmodell, har byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) uttalt.

Flertallet mener det er rettferdig

En spørreundersøkelse blant hovedstadens 10.-klassinger gjort av Olav Befring i Utdanningsetaten i 2019, viser imidlertid at et flertall på 62 prosent av elevene mener dagens karakterbaserte opptak er rettferdig. Av disse sier 16,8 seg «helt enig» og 45,2 prosent seg «litt enig».

Høyre i Oslo advarer sterkt mot å endre dagens inntaksmodell til byens videregående skoler. Her ved gruppeleder Øystein Sundelin. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Dette viser at det ikke er noe rop om noe nytt opptakssystem fra elevene. De forestår veldig godt at i mangel på den helt åpenbare rettferdige løsningen som passer alle, så er et fritt skolevalg og et karakterbasert inntak det nærmeste vi kommer rettferdighet og likebehandling, sier Nordre Aker-bosatte Øystein Sundelin, gruppeleder for Høyre i Oslo bystyre til NTB.

Store forskjeller

Fylkesleder i Elevorganisasjonen i Oslo, Hana Mulalic, sier Elevorganisasjonen mener segregeringen mellom skolene er et problem, og at de ønsker en ny inntaksmodell som forebygger dette.

Hun sier det er stor forskjell mellom elevene når det gjelder hvor rettferdig de synes dagens modell er.

– De fleste med gode karakterer som kommer inn på førstevalget sitt, synes det fungerer godt, men mange blir plassert på skoler de ikke ønsker å gå på, og de er ikke fornøyde, sier hun.

Undersøkelsen viser at elevene som forventer et karaktersnitt på over 5, samtykker i langt større grad enn de som forventer snitt på 3 eller lavere i at dagens ordning er rettferdig.

Spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på 37,4 prosent. Av i alt 49 inviterte skoler var det 35 som svarte.

Kvoter og loddtrekning

Et utvalg har vurdert fem alternative inntaksmodeller, inkludert en modell for å måle progresjon framfor sluttresultat, en modifisert karaktermodell, samt modeller basert på loddtrekning, kvotering og en blanding av loddtrekning og karakterer. Byrådet har varslet at de vil konkludere om modell til våren.

Fakta om forslag til nye opptaksmodeller for videregående skoler i Oslo

Et utvalg har utredet alternative modeller for inntak til videregående skole i Oslo for å motvirke en stadig mer segregert skoleinndeling.

  • Flertallet går inn for å utrede to nye modeller for inntak. Mindretallet ønsker å beholde dagens system med karakterbasert inntak.

Dette er modellene som er foreslått utredet videre:

  • Progresjonsmodellen:

– Belønner progresjon og innsats, ikke bare resultater.
– Utvalget mener den kan dempe sosioøkonomisk segregering og utligne kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter.
– Det er foreslått at elevene deles inn i ti mestringsnivå i 8. klasse og at innsatsen ut fra mestringsnivå måles og vektlegges. Elevene konkurrerer mot sine jevnbyrdige i samme mestringsnivå fremfor i åpen konkurranse mot alle elever.

  • Modifisert karaktermodell:

– Karakteropptak modifiseres med enkelte andre kriterier som f.eks. bosted, minoritetsbakgrunn, morsmål, kjønn, økonomi eller lignende.
– Det er delte meninger om hvordan modellen skal modifiseres
– En slik modell skal kunne dempe segregeringen.

  • Utvalget har også vurdert inntak basert på loddtrekning, en blanding av loddtrekning og karakterer og en kvotemodell der en viss andel elever med svake resultater blir kvotert inn. Flertallet i utvalget anbefaler ikke å gå videre med noen av disse modellene.
  • Ifølge utvalget er det ingen av modellene som løser utfordringene med segregering, uten å samtidig utløse andre problemer som uforutsigbarhet eller risiko for tap av motivasjon blant elevene.
  • Forslagene har vært til høring med høringsfrist 1. oktober.
  • Byrådet i Oslo vil legge fram sin innstilling i løpet av våren 2021.

(Kilde: NTB)

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Byrådet i Oslo ønsker å endre dagens inntaksmodell til byens videregående skoler, som de mener forsterker segregeringen blant elevene. Men et flertall av byens 10.-klassinger mener dagens inntak er rettferdig. Foto: Berit Roald / NTB (Illustrasjonsfoto)

Mulalic sier Elevorganisasjonen er positiv til progresjonsmodellen, men mener det fordrer at vurderingssystemet legges om, og at det bør innføres mappevurderinger istedenfor eksamener.

– Det vil kreve en reform av store deler av skolesystemet, sier hun.

Øystein Sundelin advarer sterkt mot å endre dagens opptaksmodell, og særlig mot progresjonsmodellen, som han mener er lett å manipulere og ikke stimulerer elevene til å forsøke å strekke seg.

– Vi må ikke lage en ordning som fullstendig ødelegger motivasjonen til å løfte seg et ekstra hakk på ungdomsskolen, sier han.

Advarer mot «politisk eksperiment»

Sundelin sier han forstår at debatten engasjerer mange.

– Det er en ganske viktig del av hele livet ditt hvor du gikk på videregående, hvilke resultater du fikk og hvilke nettverk du bygget deg, og hvordan det satt deg i posisjon til å gå videre i livet. Derfor tror jeg ikke vi skal lage politiske eksperiment på inntaksmodeller som tilfredsstiller ulike ideologiske tilnærminger, sier han.

– Er ikke Høyre bekymret for den segregerte Oslo-skolen?

– Jeg er først og fremst bekymret for at Oslo-skolen leverer dårligere resultater, og er mest opptatt av at alle deler av Oslo-skolen skal løfte seg, så hver elev når sitt potensial. Og hvis vi får til det, så vil ikke dette lenger være noe problem, sier Sundelin.

(©NTB)

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...