KRINGSJÅ: «Europas flotteste idrettsutdanningscampus», slik omtales Norges idrettshøgskole ved Sognsvann etter utvidelse, ombygging og rehabilitering.

Tirsdag 27. februar ble det markert at en nesten tre år lang byggeperiode er over. Byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg i Statsbygg overleverte de rehabiliterte lokalene til Kunnskapsdepartementet, ved forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø (V), som i sin tur kunne gi nøkkelen videre til rektor Lars Tore Ronglan.

Svømmehallen

Nøkkelseremonien foregikk i den ikoniske svømmehallen, med det store panoramavinduet ut mot Nordmarka. Svømmehallen er totalfredet av Riksantikvaren. Og slik den fremstår etter rehabiliteringen er det lite som tyder på at hele rommet var revet ned til betongen, før det møysommelig ble bygget opp igjen.

NIH er ikke bare en vitenskapelig høyskole, men også en institusjon nasjonalt – og i nærmiljøet. Mange barn har lært å svømme i bassenget på Kringsjå.

– Dette rommet har også vært location i flere norske filmer, som har handlingen lagt til 70- og 80-tallet. Slik som «Gymnaslærer Pedersen» og «Naiv Super», sa rektor Ronglan i sin åpningstale.

Og slik kan det trolig fortsette, det arkitektoniske uttrykket er bevart.

– Nå er det flunkende nytt, men ser nesten nøyaktig likt ut som det gjorde i 1968.

Det synlige beviset på oppgraderingen er at vannspeilet er hevet til bassengkanten. Og i den grunne delen av bassenget kan dybden nå reguleres. Og dem som har brukt bassenget, men som syntes det var best å ta dusjen hjemme på grunn av slitne garderober, kan glede seg. Garderobeanlegget er oppgradert og har blitt topp moderne.

SE BILDER: Slik så det ut på Norges idrettshøgskole under rehabiliteringsarbeidene

Fra 1968

Men det er ikke bare garderobene som har blitt innbydende og moderne. Undervisningsfasilitene, fra gymsaler til auditorier, og det splitter nye treningssenteret, er nye, lyse og fine.

Norges idrettshøgskole ble tegnet av arkitektkontoret Pran & Torgersen og stod ferdig i 1968. Ved siden av svømmehallen som er totalfredet, er flere eldre bygg i det 50 år gamle høgskoleanlegget vernet utvendig.

I 2009 ble det klart at en stor del av bygningsmassen trengte rehabilitering og fornying. Etter detaljprosjekteringen startet Statsbygg med rehabilitering av NIH i 2015.

Full drift i byggeperioden

Prosjektet omfattet totalrehabilitering av omlag 16.000 kvadratmeter bygningsmasse og 1450 kvadratmeter nybygg.

I byggeperioden har det vært «business as usual» på NIH. Og selv om det tidvis har vært krevende, har skolen vært i drift med full undervisningsportefølje og 1500 studenter.

– Det har vært trange og kummerlige forhold for studenter og ansatte. De kunne med rette ha vært langt mer grinete enn de har vært. Tvert om har perioden vært preget av entusiasme og vilje til å skape en god skole, sier Ronglan.

LES OGSÅ: Naboer til studentbyen på Kringsjå klager på at «grelt» lys fra gigant-S'er på de nye byggene lyser opp stua

Dagens standarder

Ambisjonen i rehabiliteringsprosjektet har vært å ta vare på de kulturhistoriske verdiene, og bedre energieffektiviteten og funksjonaliteten, slik at høgskolen oppfyller dagens standarder. Fordi bygningen er fredet, har det vært tett dialog med Riksantikvaren under hele rehabiliteringsprosjektet.

Totalrehabiliteringen av NIH har hatt en kostnadsramme på like under én milliard kroner, opplyser byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg.

LES OGSÅ: NIH Rangert som nummer tre i verden blant skolene som er best på idrettsforskning

Miljøvennlig campus

Rehabiliteringen har ikke bare hatt som mål å skape en bedre læringsarena. «Nye» NIH skulle også bli mer energieffektiv. Derfor er det etablert en energibrønnpark med 97 energibrønner, noen av dem 300 meter dype, som i kombinasjon med varmepumper skal dekke mer enn 50 prosent av varmebehovet på skolen.

Alle vinduene og fasadene med store glasflater med sprosser av aluminium er skiftet ut for å redusere energibehovet til bygningene ned mot dagens standarder. Fordi fasadene er vernede eller fredet, er nye fasader og vinduer visuelle kopier av de opprinnelige løsningen.

De store vindusflatene har fått persienner som er integrerte i glasset. Gymbyggene har fått nye vindusarealer i underetasjen, noe som gir bedre lysforhold i treningssenteret og spinningrommet. Det er lagt utvendig drenering og isolasjon i sokkeletasjen. Betongen i byggene er rehabilitert. De mørkegrå glassplatene i fasadekledningen er vernet, så de ble renset for asbest før de ble satt på plass igjen.

Bygg som er totalrehabilitert:

• Svømmehall
• Undervisningsrom og aktivitetssaler
• Lesesal
• Kantine
• Treningssenter tilknyttet laboratorium
• Garderober
• Auditorium

Forsinket

Anlegget skulle være ferdig i fjor, men på grunn av vernehensynene har arbeidene tatt noe lenger tid. 1. februar i år kunne NIH endelig ta i bruk svømmehallen og de andre undervisningsrommene. Fortsatt gjenstår noe småarbeider her og der, fikk vi se på omvisningen tirsdag formiddag.

– Det har blitt fantastisk bra, og vi er veldig fornøyde over endelig å kunne ta byggene i bruk igjen, sier en stolt og glad rektor, til Nordre Aker Budstikke.

SE REPORTASJEN FRA BYGGEPERIODEN i 2016 HER!

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!