KJELSÅS: Fanen til Kjelsås Areiderpartilag vaier i vinden 1. mai. Tradisjonen tro har har Ap-laget gått i tog i gatene på Kjelsås, og endt opp med 1. mai-frokost på Folkets Hus i Myrerveien 40, også i år. Omlag 80 personer deltar hvert år.
1. mai 2017 ved Kjelsås Folkets Hus. Foto: Kristin Tufte Haga (Arkivfoto)
Årets taler var tidligere LO-leder Yngve Hågensen.
100 år
1. mai-forkosten er nok ekstra spesiell i år. Kjelsås Folkets Hus ble innviet 1. mai 1919, og kan feire sin hundreårsdag i år.
Men historien om det som skulle bli et svært avholdt og brukt hus på Kjelsås, startet allerede i 1914.
Se bilder fra årets 1. mai-markering her. Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.
Styreleder Roar Tryggan er ikke vond å be når vi ringer for å høre mer om historien.
– Det startet med at arbeiderforeningene i alle bedriftene langs elva stiftet Kjelsås Samvirkende Foreninger.
Det skjedde på et møte 29. november 1914. Foreningen kjøpte villaen Elvely, som lå ved Mustad-fabrikken på Kjelsås. Det ble tatt i bruk som et Folkets Hus den 23. januar 1915, skriver FriFagbevegelse i en artikkel om Folkets Hus.
Arbeiderbevegelsen vokste seg raskt ut av huset, og allerede samme år bestemte Kjelsås Samvirkende Foreninger at de skulle selge det. Dermed ble det tomtekjøp i Myrerveien 40.
Huset eies i dag 90 prosent av Kjelsås Arbeiderpartilag, og 10 prosent av Øvre Grefsen Vel, som kjøpte seg inn i 2007.
Thorvald Stoltenberg talte til Kjelsås Arbeiderpartilag 1. mai 2009. Foto: Anders Jørstad (Arkivfoto)
Første minne
Roar Tryggan «vokste praktisk talt opp der», sier leder i Kjelsås Arbeiderpartilag, Kjell-Olav Hovde. Og Roar selv bekrefter at det stort sett stemmer.
– Faren min var med i styret, jeg tror han var formann, sier han.
Besteforeldrene bodde bokstavelig talt bare et par steinkast unna Folkets Hus, skrev FriFagbevegelse i 2017.
Roar Tryggan, her sammen med barnebarna Aleksander og Kristine Emilie på Øvre Grefsen Vels juletrefest i Kjelsås Folkets Hus i 2006. Foto: Kristine Aakvaag Harnes (Arkivfoto)
– Det første minnet jeg har fra Folkets Hus var juletrefestene til Øvre Grefsen Vel da jeg var ganske liten, sier Tryggan, som nå er 74 år gammel, til Nordre Aker Budstikke.
Vellet arrangerte fest for barna først, og så voksenfest etterpå, minnes han. Ellers hadde også Framlaget fester i Folkets Hus.
– Det var nesten en speidertropp, sier Tryggan, som også var med i leikaringen.
– De øvde på Folkets Hus, og reiste rundt med oppvisninger. Det var veldig gøy.
Kino
Og så var det kino i Myrerveien 40 – Valhalla kino het den. Allerede i 1923 startet filmvisningene i Folkets Hus. Og kinodriften fortsatte fram til 1969. Da var det ikke lenger økonomisk balanse i kinodriften, selv om jobben i alle år var gjort på dugnad, ifølge FriFagbevegelse.
– Det var forestillinger fredag og søndag. Først barnefilmer, så for de voksne. Men det var pene og pyntlige filmer vi fikk se på Folkets Hus. Ville vi ha mer action, eller innvasjoner fra verdensrommet, måtte vi ned på kinoen på Svetter'n, minners Tryggan.
1. mai 1947, Reidar Danielsen taler ved Folkets Hus på Kjelsås. Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Ellers har det vært tett mellom aktivitetene i huset. Alle lag og sangkor har hatt øvelse der, forteller styrelederen. Og sånn er det fremdeles. På dagtid er det en åpen barnehage, Regnbuen, som holder til her. Barnehagedrift har det vært helt siden 1990-tallet. Den Norske Ballettskole (DNBS) leier lokaler i Folkets Hus til sin danseundervisning, det gjør også Kor Aktivum.
– Og så må vi ikke glemme Kjelsåsdansen, som har fest en gang i måneden, leger Tryggan til.
I tillegg til mye utleie.
– Det er fullbooka hele tiden. Skal man ha håp om å få leie må du være ute i alle fall ett år i forveien, sier han.
Idrettsarena
Spoler vi tiden litt tilbake igjen, har Folkets Hus vært viktig i flere store idrettsarrangementer. Huset var innkomstplass for Vidarløpet, med premieutdeling og dans på kvelden.
Langrenn.com skriver at Vidarløpet ble arrangert for første gang i 1933 og allerede da med flere deltakere enn Birkebeineren.
Fire år senere passerte de 1100 påmeldte, og Vidarløpet var verdens største turrenn fra 1938 til 1961, da Vasaloppet overtok den posisjonen. I 1940 anslo arrangøren at 50.000 mennesker stod ved start på Stryken, langs den 37 km lange traseen eller ved innkomsten på Maridalsvannet. 1940 var året rennet ble åpnet for alle, ikke bare medlemmer av AIF (Arbeidernes idrettsforbund), og hele 1852 løpere meldte seg på. Til sammenligning stilte 171 personer i Vasaloppet samme vinter.
Kjelsås Folkets Hus var også start og innkomst for alle langrenn under Spartakiaden 13.-16. februar i 1936.
Spartakiaden? spør du kanskje. Dette var vinterleker ment som arbeideridrettens motvekt mot Olympiaden, som ble ansett for å være borgerlig. Hopprennet var i Nydalsbakken med deltakere fra Sovjetunionen, Finland, Sverige og Norge.
Omtrent midt i bildet ser vi Folkets Hus – Valhalla – på dette flyfotoet fra 1962. Foto: Ukjent / Oslo Byarkiv
Holdes ved like
Roar Tryggan har vært aktiv i styret i Kjelsås Folkets Hus i ti år, og har med seg kasserer Terje Bjerke, som har holdt det gående i 23, forteller styrelederen.
Ellers består styret av en representant fra Kjelsås Arbeiderpartilag – Sigbjørn Iversen – og sekretær Kjell Wilhelmsen. Den daglige driften er det vaktmester Gunn Elin Senning som står for. Hun bor også i leiligheten i andre etasje.
Og huset får stadige oppgraderinger. Da Øvre Grefsen Vel gikk inn på eiersiden i 2007 ble det lagt nytt gulv og kjøkken, og innstallert varmepumpe.
I fjor ble det gjort oppgraderinger for 700.000 kroner. Blant annet jordvarme og nye radiatorer, samt skifte av en grunnmur, som begynte å sige.
Grunnmuren begynte å sige. I fjor ble den reparert. Foto: Roar Tryggan
Nå venter Folkets Hus på positive svar på å få starte brønnboring, fra Vann- og avløpsetaten.
– Det viste seg at det skal lages en vanntunnel fra Oset og til byen, rett under Folkets Hus, sier Roar.
Sjela i bygda
– Hva har et hus som dette betydd, og hva betyr det i dag, for et lokalmiljø som Kjelsås?
– Det er utrolig viktig. Det er jo på mange måter "sjela" i bygda, sier Tryggan, og legger lattermildt til at tiltak som Kuben 62+ (seniorsenteret på Grefsen/Kjelsås), er som en "nyoderne greie" å regne.
Hva fremtiden vil bringe for Folkets Hus, vil ikke styrelederen spå eller spekulere så mye i, annet enn at huset neppe vil stå tomt med det første.
– Men flere av oss som sitter i styret er jo oppi åra. Det er litt vanskelig å få folk til å stille opp på frivillig basis, har det vist seg. Vi har ingen tydelige arvtakere som har meldt seg. Det er mye dugnadsarbeid, og heldigvis endel nye folk i Kjelsås Arbeiderpartilag. Men generasjonen som er født på 1950-tallet har gjerne hytte og mange andre ting de bruker tiden på.
Kjelsås Folkets Hus i Myrerveien 40, der det har ligget i 100 år. Foto: Roar Tryggan
Meld deg på nyhetsbrev
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
