Gamle reguleringsplaner til besvær:
Inn her ble det planlagt en turvei for 60 år siden

Charlotte Knutsen i Midtoddveien, den gamle reguleringsplanen for turvei inn mot Myrerskogen, går mellom familiens eiendom og rekkehusene på motsatt side. Foto: Stein Erik Kirkebøen
Derfor får ikke Charlotte og familien bygge som de ønsker på sin tomt. Men det går an å søke dispensasjon, bare i fjor fikk Plan- og bygningsetaten inn flere enn 1000 søknader om dispensasjon fra reguleringsplan.
Publisert: 25.03.2021 kl 10:35
Sist oppdatert: 25.03.2021 kl 20:17
KJELSÅS: Turveien i søkket mellom Myrerveien og Midtoddveien har ennå ikke kommet, og det er ikke noe som tyder på at den noensinne kommer. Men reguleringsplanen ligger der og stopper annen bygging innafor planområdet.
– 400 kvadratmeter av vår tomt på 1300 kvadratmeter er regulert til en turvei som aldri kommer, sier Knutsen, som forsikrer at hun ikke har noen grunn til å klage.
– Vi visste om planen da vi kjøpte tomta og vi har fått rammetillatelse for ny bolig, men den regulerte turveien har medført begrensninger på størrelse og plassering av tilbygget. Det jeg er litt oppgitt over, er at en 60 år gammel plan som aldri blir realisert, legger føringer for hva vi kan og ikke kan gjøre på vår tomt i dag.
Tusen søkte om dispensasjon i fjor
Og de er ikke alene om å ha det sånn. Ifjor behandlet kommunen 6018 byggesøknader, i mer enn hver sjette, 1071 saker, var et en søknad om dispensasjon for reguleringsplaner. 688 ble innvilga. Hvor mange slike planer, som ligger og blokkerer i Oslo, selv om de aldri vil bli realisert, er det ingen som har oversikt over. Men de er mange.
Bare til Ytre Ringvei er vedtatt minst 40 reguleringsplaner som fortsatt gjelder, selv om veien ble skringlagt for 50 år siden.
– Hvorfor kan de ikke bare fjerne planer som er gått ut på dato og aldri vil bli realisert? spør Knutsen.
Reguleringsplan
En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et avgrenset område. Den fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Den gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, friområde eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge.
Hvis du planlegger å bygge på en eiendom, må du undersøke hvilken reguleringsplan som gjelder.
Kilde: Plan- og bygningsetaten
Vedtatte planer fjernes ikke
– Vedtatte reguleringsplaner blir ikke fjerna eller sletta, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i Plan- og bygningsetaten.
– De er politisk vedtatt, og de gjelder helt til en eventuell omregulering blir vedtatt.
Knutsen og Tveit, hennes mann, har to muligheter. Den mest omfattende er å få en omregulering. Men, kan de få til det bare over sin egen tomt, eller må alle naboer være med på en omregulering av hele turveiområdet?
– De som fremmer et forslag, står fritt til å velge størrelsen på det området de ønsker å regulere, skriver Larsen i en e-post til nab.no.
Men søkerne risikerer at fagetaten eller politikerne trekker hele reguleringsplanen inn i løpet av prosessen.

Dette er reguleringen for turveien inn mot Myrerskogen, fra Midtoddveien. Foto: OSLO KOMMUNE/PLAN OG BYGNINGSETATEN
Det koster penger...
Omregulering er dyrt. På kommunens nettsider står det at «Du må være fagkyndig med kunnskap om reguleringsplanarbeid for å bestille et oppstartsmøte».
I praksis betyr det at alle som ikke er fagkyndige må leie inn en ekspert, gjerne en arkitekt. Her ligger en utgiftspost for i det hele tatt å komme i gang. Hvor stor den blir, vil variere mye. Det vil også de videre utgiftene gjøre.
Ifølge Plan- og bygningsetatens «meny» er minstepris, prisen for «Små endringer i reguleringsplan», 44.300 kroner. «Mindre endringer» koster dobbelt så mye og «mindre detaljregulering» koster 177.144. Hva forskjellen er, vet sikkert etaten.
... og det tar tid
Tid er som kjent penger, og en omregulering vil ta tid. På sin hjemmeside advarer Plan- og bygningsetaten om at «arbeidet med et planforslag kan ta flere år». Prosessen starter med et oppstartsmøte. Etaten har som mål å få det på plass innen åtte uker etter bestilling.
Deretter må søkeren file på sitt planforslag, gjøre det fiks ferdig og sende det inn. Loven pålegger etaten å behandle det innen 12 uker før det skal ut på offentlig ettersyn i minst seks uker.
Deretter har etaten en lovpålagt frist på 12 uker, som ofte forlenges til 18, til å oversende forslaget til politisk behandling. Det kan fort ha gått ett år, og siste etappe gjenstår. Hvor lenge en omregulering blir liggende i politikernes kvern, finnes det ikke noe fasitsvar på.
Ingen kampsak for Huseierne
– Samlet er det nok store, private tomtearealer som er båndlagt på grunn av reguleringsplaner som er gått ut på dato og er helt uaktuelle, sier kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseiernes landsforening.
– Vi får en og annen henvendelse om problemet, men de er ikke så mange at vi foreløpig har sett behov for å fremme det som en kampsak.
Hvor mange som gir seg uten kamp og legger byggeplaner på is, har de ingen oversikt over.
Kjapt og billig
Men det finnes en løsing som er kjappere og billigere enn en planendring. Du kan, som drøyt tusen gjorde i fjor, sende byggesak, be om dispensasjon fra gjeldende regulering og krysse fingre. Hvis du får dispensasjon, to av tre fikk det ifjor, er livet plutselig mye enklere. I en (gratis!) forhåndskonferanse kan du få signaler på hvor gode mulighetene er for å nå fram.
En byggesak hvor det søkes om dispensasjon fra eksisterende plan koster 12470 kroner og avgjørelsen skal komme i løpet av 12 uker. Får du ikke dispensasjon, må du ta den lange, tunge veien om omregulering. Eller gi opp og skrinlegge prosjektet.
I 2015 ble det vedtatt i Oslo kommune å oppheve rundt 470 reguleringsplaner. Også soneplanen for indre by fra 1977 ble delvis opphevet.
Har du noen dårlige erfaringer med gamle reguleringsplaner? Send oss en mail: tips@nab.no.
Nyhetsbrev
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!