Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

«Gi beng i å ødelegge! Leve Maridalen!»

Høst i Maridalen, ved Maridalsvannet. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

KOMMENTAR: – Skal vi kunne håpe på at også dagens byråd gjør helomvending og tar inn over seg hva de er i ferd med å gjøre?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2021 kl 09:44

Som mange vil ha fått med seg, pågår det nå en politisk dragkamp om Oslo kommunes forpaktningsbruk i Maridalen. Det dreier seg om 9 gårder som byens myndigheter kjøpte opp for drøye 100 år siden for å verne om byens drikkevann. Flere av disse gårdene har gjennom alle disse år vært drevet av en og samme familie. Nå ønsker dagens byråd å bryte opp denne generasjonsrekken, for i stedet å lyse ut forpaktningen av brukene.

Det kan i den forbindelse være nyttig å ta et lite tilbakeblikk på Oslo kommunes tidligere forvaltning av Maridalen. I 1970 ble offentligheten kjent med en kommunal rivingsplan for bebyggelsen i Maridalen, vedtatt i mer eller mindre bevisstløs tilstand av byens formannskap. Rivingsplanen ville, dersom den var blitt gjennomført, ha medført riving av 69 % av bebyggelsen i Maridalen, herunder 11 av i alt 17 gårdsbruk, i tillegg til en rekke andre eiendommer. 73 leiligheter ville ha blitt radert bort, og 24 bli bevart. Ja, i følge teknisk rådmann burde prinsipielt all bebyggelse i dalen rives! Som spontan reaksjon på denne rivingsplanen ble Maridalens Venner stiftet i juni 1970.

Det var maridølene selv som i første omgang så behovet for å stifte en forening som kunne påvirke politikere, byråkrater og ikke minst opinionen til å gå imot rivningsplanen og skape forståelse for verneverdiene i dalen. Den vet best hvor skoen trykker som har den på! Men maridølene så også behov for å knytte til seg mennesker fra en bredere krets av byens innbyggere. Fra starten av besto derfor styret for venneforeningen av representanter både fra dalen og byen for øvrig.

Takket være iherdig innsats fra Maridalens Venner klarte man å få byens politikere og berørte kommunale etater til å gjøre helomvending. Det som i utgangspunktet syntes helt umulig, skjedde: rivingsplanen ble på sikt forandret til en bevaringsplan. I denne sammenheng er det grunn til å framheve tidligere kommunalråd Erik Mårs engasjement.


Erik Mår (H) uttalte i et intervju gjengitt i Maridalens Venners første årbok fra 1972, bl.a.: «Da jeg fikk oppfordringen om å sette meg inn i det som skjedde i Maridalen, gikk jeg gjennom hele dalen og ble skrekkslagen over det vi var i ferd med å gjøre.»

Så er spørsmålet om hva som blir utfallet av dagens dragkamp om forpaktningsbrukene i Maridalen? Skal vi kunne håpe på at også dagens byråd gjør helomvending og tar inn over seg hva de er i ferd med å gjøre?

Dagens maridøler har tatt initiativ til en aksjon med sikte på å få byrådet til å snu. Aksjonens slagord lyder slik: ”Gi beng i å ødelegge Maridalen!” Hvorfor et slikt slagord? Da må vi tilbake til kampen mot rivingsplanen i 1970. Motstanden mot rivingsplanen kom i siste liten, og noe riving lot seg ikke forhindre. Et eksempel på dette var gården Turter med sin vakre og stilrene hovedbygning fra begynnelsen av 1800-tallet, en gård som ble regnet blant dalens eldste, ryddet lenge før Svartedauen. Bygningene på Turter ble revet våren og sommeren 1971. Under rivingen sørget noen ungdommer i dalen for å tagge ”Gi beng i ødelegge. Leve Maridalen!” på en delvis nedrevet husvegg.

Oslo by har i Maridalen noe så unikt som et levende bygdesamfunn innenfor byens grenser. Ser man på de lange linjer har dette bygdesamfunnet ned gjennom århundrene vært i vedvarende konflikt med storsamfunnet. I middelalderen kjempet bøndene mot en vanhellig allianse mellom kongemakt og kirkemakt, slik dette er dramatisert gjennom Maridalsspillet. Et gjennomgangstema i Carl Fredrik Engelstad middelalderspill er den herskende klasses utbytting av bøndene, som dominerende jordeier og skatteinnkrever. Senere i dalens historie kommer konflikten til uttrykk gjennom godseiermakt i møte med eiendomsløse oppsittere og leilendinger, og i det 20. århundre gjennom Oslo kommunes forvaltning av sine eiendommer i dalen.

Det er nærliggende å tenke på maktesløsheten forpakterne av de kommunale gårdene i dalen må ha følt da Oslo kommune lanserte sin rivningsplan omkring 1970. Planen ble kunngjort gjennom en notis i avisene, uten at forpakterne var blitt orientert på forhånd. Og konflikten lever videre også i dag.


For i motsetning til de fleste andre bygdesamfunn i vårt land preges Maridalen fortsatt av at størsteparten av gårdsbrukene i dalen er kommunalt eide. Forpakterne har måttet forholde seg til et kommunalt byråkrati som til tider har grepet temmelig detaljstyrende inn i beboernes dagligliv og driften av eiendommene. Spissformulert kan forpakterne på kommunens gårder i Maridalen derfor sies å være de siste leilendinger i Norge. Et byråd bestående av AP, SV og MDG kan ikke være bekjent av å videreføre dette systemet.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...