Nordre Aker Budstikke

Gullaug Pless har skrevet «Offisersbarnet», historien om sin egen oppvekst i Frelsesarmeen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Gullaug (61) skrev bok om turbulent oppvekst:

– Det er først nå jeg med rak rygg kan fortelle min historie

Gullaug Pless på Nordberg måtte bli 61 år før hun klarte å skrive boka om sin egen oppvekst som offisersbarn i Frelsesarmeen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

NORDBERG: «Fra barnsben av ble jeg innprentet å være frimodig. Frampå. Er du ikke det, passer du ikke inn i Frelsesarmeen. Uniformen gjør det enklere å være frimodig.»

– Frelsesarmeen har vært et vedheng, og en skam i livet mitt i mange år. Det er først nå jeg med rak rygg kan fortelle min historie.

Flyttet seks ganger på ti år

I løpet av sine ti første leveår flyttet Gullaug Pless, sammen med offisersforeldre og to søstre, seks ganger. De ble beordret fra by til by for å tjene armeen, før de landet i Oslo da Gullaug var åtte år. Foreldrene var først korpsledere i Grønland korps før de gikk over til å bli sosialarbeidere på heltid i den nye, sosiale institusjonen Elevator. Der bodde fem barnefamilier sammen med løslatte straffe- og sikringsdømte. Bare menn. Det var ingen låste dører. Tilbudet, som ble etablert i 1966, var banebrytende på starten av 1970-tallet – det var ingen som hadde tatt seg av de løslatte tidligere.

Frelsesarmeen Elevator i Ole Deviks vei, fotografert 1974. Foto: Delphin, Rigmor Dahl / Oslo Museum

Men selv om tilbudet var kjærkomment i samfunnet, var det ingen som så barna til de som tjenestegjorde for Frelsesarmeen, ifølge Pless.


– De yngste kara satt i biljardkjelleren og røyket hasj eller var i morfinrus, mens vi barna lekte rundt. Men de voksne visste jo ikke hva narkotika var. Jeg utviklet nok en form angst i den perioden. Jeg, som et barn uten filter, tok inn alt, og burde fått terapi for å komme meg gjennom det, for det hang ved veldig lenge.

«Å leve på Elevator satte dype spor uansett alder. For noen raknet livet. For andre rislet livet ubemerket videre. Jeg ble mer og mer frustrert, men lot som ingenting. Ville ikke at de andre skulle vite hva jeg slet med.»

Forfatteren leser et utdrag fra boka.

– Du skal jo skrive om livet ditt

– Jeg kunne ikke ha skrevet boka da jeg var 40, konstaterer Pless – selv med et langt liv som skribent og fartstid fra markedsføring bak seg. I dag er hun magasingründer og -redaktør og har gitt ut kunst- og kulturmagasinet Feelgood siden 2010.

«Offisersbarnet» er hennes første bok. Hun visste tidlig at hun ville skrive en bok. Men om hva? I 2019 la hun ut deler av teksten som senere skulle bli debutboka i et Facebook-innlegg.


– En tidligere forlagsredaktør jeg hadde drøftet bokprosjekter med sa: «Du skal jo skrive om livet ditt». Og det er jo noe å gå inn i… Jeg tenkte «Hjælp!», sier Pless.

Gullaug Pless har skrevet «Offisersbarnet», historien om sin egen oppvekst i Frelsesarmeen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Det satt langt inne å grave opp i sin egen, tidvise turbulente oppvekst. Hun hadde lange samtaler med sin 7,5 år eldre søster, om hun kunne skrive denne historien. Men både søsteren, og en eks-offiser i Frelsesarmeen hjalp henne med å tegne opp bildet som skulle ramme inn boka. Og resultatet ble personlig, ærlig – og brutalt.

– Familien kom i siste rekke

– De som leser «Offisersbarnet» sier at det er en modig bok. En ærlig bok. Men den er nok opprørende for mange.

I samfunnet blir Frelsesarmeen stilt i et godt lys. For Pless har det en bittersøt smak.


– Men barna, de sårbare i denne kulturen på 60- og 70-tallet, ble på mange områder glemt. Frelsesarmeen kom først, familien i siste rekke.

Foreldrene hennes var offiserer i 25 år, men brøt med armeen og sluttet som offiserer da Gullaug var 13.

– Er denne boka ditt oppgjør med Frelsesarmeen?

– Mye er forandret med hensyn til offisersfamiliene i dag. Jeg bærer ikke noe nag til Frelsesarmeen. Dette er min historie, understreker hun.

– Det var på Elevator at helvete begynte

Og det skulle vise seg at hun ikke er alene om de traumatiske minnene. Hun har fått tilbakemeldinger fra offisersbarn, både kjente og ukjente, som i dag er mellom 30 og 80 år. De takker henne, og sier at de kjenner seg igjen.


– Å bo på korps var fint. Jeg elsket det. Vi flyttet hvert halvannet til andre år. Når vi kom et nytt sted ble vi lokalkjendiser, tatt i mot av lokalpresse, hornmusikk og sang. Men etter seks steder, da jeg var ti, flyttet vi til Oslo og Grønland, ned i møkka, der Frelsesarmeen startet. Det var så mye fyll og fattigdom der på 60-tallet.

– Det var på Elevator at helvete begynte for meg.

Hun beskriver en rotløshet, som en fellesnevner for dem som har vokst opp som offisersbarn. Nye vennskap blir vanskelige, og man blir redd for å knytte bånd og slå rot. Plutselig skal du flytte igjen.

Sagt om «Offisersbarnet»:

«Boken «Offisersbarnet» er, som Gullaug Pless skriver, «en personlig beretning om oppvekst i Frelsesarmeen.» Men fortellingen løfter også frem opplevelser som for mange i samme situasjon over flere generasjoner mest sannsynlig har vært uuttalt og usagt. Boken er ærlig, autentisk og troverdig og gir gjennom barne- og ungdomsøyne et innblikk i hvordan lojalitet til familie og Frelsesarmeen utfordres i møte med rotløshet, skjøre vennskap og tilhørighet.

Gullaug Pless gir med denne boken offisersbarn i Frelsesarmeen en mulighet til å synliggjøre ovenfor seg selv, ovenfor Frelsesarmeen og ovenfor andre i tilsvarende menigheter, at hellige fasader har sin bakside. Frelsesarmeen blir hyllet for sin omsorg for hele mangfoldet av mennesker, men boken retter samtidig et viktig og kritisk blikk på hvem Frelsesarmeen glemte på sin «krigerferd». Kompetansen er styrket rundt behovet barn, unge og deres familier har for å mestre og skape gode liv. Håpet er at denne boken blir en «øyeåpner» og et bidrag til å ta nye perspektiver når hele familier skal stå sammen for en ideologisk overbevisning.»
– Jørn Arild Mikkelsen, Bergen. Selv oppvokst i Frelsesarmeen

Rotløs?

– Barne- og ungdomsårene er en periode man slår røtter og får tilhørighet. Hvor hører du til?

– Ja, hvor hører jeg til? Når jeg møter folk fra Sogn, sier du at «du er jo sogning du». Ja, jeg er det, jeg ble født i Sogndal. Men når jeg er i Kristiansand «læggår æ om», sier Pless på trillende sørlandsdialekt.

– Men jeg er jo Oslojente.

Gullaug Pless har skrevet «Offisersbarnet», historien om sin egen oppvekst i Frelsesarmeen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Etter foreldrenes brudd med Frelsesarmeen i 1973 flyttet familien til leilighet på St. Hanshaugen, da faren fikk jobb som kirketjener i Gamle Aker Menighet. For jenta som hadde bodd på Grønland og i Ole Deviks vei på Teisen var St. Hanshaugen, med parken og pene gater, det styggeste stedet på jord. Det ble bestemt at hun skulle gå ungdomsskolen på Hovin, på andre siden av byen, sammen med dem hun hadde gått de siste årene på barneskolen med på Bryn.

– Jeg følte meg nok litt på utsiden. Jeg var kanskje ikke helt «frøken Venneløs», men fikk vel ikke så mange nye venner enn de jeg hadde fra Frelsesarmeen.

Kulturkrasj på Berg videregående

Da hun skulle begynne på videregående valgte hun seg Berg. Men heller ikke det ble en stor suksess.

– Der møtte jeg eliten. Det var et spesielt miljø å komme til som «annerledes», og møte vellykketheten der alle bodde i hus med hager.

I dag bor hun selv i hus med hage på Nordberg, i mannens barndomshjem, hvor hennes egne barn er femte generasjon. Det representerer en ganske annen tilhørighet enn moren deres.

– Jeg har jo hatt en spennende oppvekst. Den var annerledes, sier Pless.

Hun kaller «Offisersbarnet» en litterær sakprosa. Det er også mye av armeens historie med.

– Jeg tegner et tidsbilde, og en gjennomgang av barndommen min.

– Nå er jeg stolt av den dobbeltheten jeg har, men det er fortsatt følsomt. Jeg tåler for eksempel ikke å høre korpsmusikk. Og jeg blir rørt når jeg ser en soldat med bøsse på Storosenteret. Det er noe med uniformen. Ingen andre menigheter i Norge har den samme synligheten som Frelsesarmeen, sier hun.

Men synligheten til tross; det er ikke mange utenfor armeen som kjenner livet på innsiden – i alle fall sånn det var for 50-60 år siden.

– Frelsesarmeen i dag er jo noe annet enn det var. Forkynnervirksomheten er nedtonet.

Gullaug Pless gir ut på eget forlag, Arte vida, og salget foregår gjennom nettsiden feelgoodmagasin.no, og kan også bestilles gjennom bokhandlere.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...