Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Gikk gjennom matavfallet:

Gutta fikk virkelig noe å tenke på

Hm...kanskje kunne denne havnet i magen i stedet for i søpla? Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Bit for bit, matrest for matrest ble lagt utover bordet. Kunne kanskje noe av dette ha blitt tatt vare på og spist senere, eller blitt brukt til middagen i morgen?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.10.2018 kl 07:33

GREFSEN: I oktober avdekket Findus og Matvett en spesiell installasjon utenfor Oslo Sentralbanestasjon. Mengden matsvinn tilsvarer det norske husholdninger kaster av brukbar mat hvert tiende minutt. Tirsdag sto samme installasjon i skolegården ved Grefsen skole.

Se video fra skolegården her:

Elevaksjonen mot matsvinn er en del av en større matsvinnkampanje som gjennomføres av Matvett og Findus. Lærer barna å ta vare på brukbar mat, så kanskje tar de med seg de gode vanene som voksne?

Elevene samlet seg i kultursalen ved skolen, og la hver sin grønne avfallspose med matrester hjemmefra, på bordet.

Rektor Are Engers ønske er at elevene etter den store matsvinndagen blir flinkere til å ta vare på mer av maten hjemme.

Malin Valdal Corneliussen, Markedsdirektør, Findus, Are Enger, Rektor, Grefsen Skole, Anne Marie Schrøder, Kommunikasjonssjef, Matvett. Foto: MATVETT/FINDUS

223.000 tonn brukbar mat kastes

Anne Marie Schrøder dro i gang et lite matforedrag for elevene i anledning den store matsvinndagen ved Grefsen skole. Hun fortalte elevene om utrolige 223.000 tonn brukbar mat som hvert år kastes av norske husholdninger - nok til å brødfø flere enn 400.000 personer i ett år. Omsatt i kroner og øre kaster vi brukbar mat for rundt 21.9 milliarder kroner hvert år.

Men det handler ikke bare om at vi ikke spiser opp maten vår, og at det koster å kaste mat, det handler også mye om produksjonen av maten vi spiser, og ikke minst utslipp av klimagasser i forbindelse med matproduksjon.

– For eksempel å produsere frem en bunt gulerøtter krever like mye energi som om vi skal stå i dusjen i 40 minutter i varmt vann! Hver dag kaster vi 100.000 brød. Å lage de 100.000 brødene, krever 30 fotballbaner med dyrket mark, fortsatte hun til noe kanskje småsjokkerte sjetteklassinger ved Grefsen skole.

Schrøder anbefaler alle familier å ha en fast restedag i uka - som for eksempel en restetorsdag.

6. klassingene ved Grefsen skole i Oslo vil inspirere barn landet rundt til å bli flinkere til redusere matsvinnet sitt. Foto: FINDUS/MATVETT

Hun fortalte også elevene om forskjell på Best før-dato og Siste forbruksdag:

– Vi jobber med matbransjen for å få flere til å også bruke: Best før, og ofte god etter.

Schrøder fortalte også at det er småbarnsfamilier og unge som er verstinger på å kaste brukbar mat.

Bruk fryseren

Representant for Findus Norge, Malin Valdal Corneliussen, tror mange ikke er klar over hvor mye spiselig mat de kaster:

– Folk bør bli flinkere til å bruke fryseren. Det er naturens egne «pauseknapp». Det å bruke fryst mat kan redusere matsvinnet ditt med opptil 50 prosent. Derfor er det flott at mange barn viser så stor interesse for hvordan man kan ta bedre vare på maten, sier hun.

Supernytt var også på plass for å forevige den store matsvinndagen ved Grefsen skole. Foto: MATVETT/FINDUS

Fikk noe å tenke på

Malin tar på seg plasthanskene og åpner avfallsposen på bordet ved sjetteklassingene Linus, Casper og Frikk. Hva kunne man tatt vare på av dette, og kanskje spist senere?

Gutta kommer også med forslag om at når man lager mat, så kanskje man skal lage litt mindre, så slipper man å kaste noe? Kan noe fryses? Kanskje noe av middagsmaten kan spises senere på kvelden, eller bli med i matboksen på skolen dagen etter?

Det er mange forslag som kommer på bordet - sammen med matavfallet som plukkes ut av posen.

For eksempel, i stedet for å kaste frukt som har begynt å bli litt dårlig, så går det an å fryse frukten og senere bruke i smoothie.

Hva med brød som ikke er helt ferskt?

– Det kan bli krutonger i suppe, foreslår Frikk.

Brødet kan ristes, man kan lage hvitløksbrød i ovnen, det er digg!

– Det gjelder å lukte, se og smake, oppfordrer Malin videre, og det siger inn hos gutta.

– Hva med melk da, som har gått ut på dato?

– Råtten melk? foreslår en.

– Vafler går bra med melk som ikke er helt ny, foreslår Malin videre.

Men hva skjer med matpakkene - hvis de ikke spises opp på skolen?

Linus er kjapt ute:

– Restene går til bikkja!

Mens både Casper og Frikk forteller at resten av matpakka blir spist opp utover dagen, den skal ikke kastes i hvert fall.

Sparer man matsvinn, så sparer man penger.

– Så kunne man jo brukt de pengene på noe moro i stedet, foreslår Linus, og det er det ingen som er i mot.

Gutta har virkelig fått noe å tenke på, og det blir nok mer tanker rundt det å kaste mindre mat fremover. For nettopp den enorme mengden med brukbar mat som kastes årlig i Norge er det som har gjort aller mest inntrykk i dag, forteller Linus, Casper og Frikk.

Og forresten forteller de at det er helt innafor å spise frukt med flekker.

– Det er jo bare å skjære bort det som er stygt da!

Det kan se ut som om rektorens ønske for dagen er innfridd.

LES OGSÅ:

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...