Nordre Aker Budstikke

Har kommunen en lysstrategi?

Byen genererer mye lys. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Illustrasjonsfoto)

– Bymiljøetaten er bevisst problematikk knyttet til lysforurensning, og gjør flere tiltak for å redusere energiforbruk og redusere lysforurensing.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.02.2021 kl 16:49

OSLO: I desember i fjor omtalte NRK hvordan Aarhus i Danmark bevisst gikk for å redusere lysforurensning.

Lysforurensning er en betegnelse for negative konsekvenser av «overflødig» menneskeskapt lys. Noen av disse konsekvensene er forringede muligheter for observasjoner av nattehimmelen, sløsing med energi samt forstyrrelse av økosystemer. (Wikipedia)

Avdelingsleder Peter Ryberg Ness i Aarhus kommune sier til NRK at lysstrategien er i tre deler, og tar for seg visjon og målsettinger, hvordan designet skal være og hvordan lyset skal treffe ulike overflater så vel som tekniske krav. Det skilles mellom «grunnbelysning», «supplerende belysning» og «karakterbelysning». Det første vil si veibelysning, det andre er belysning som skaper trygghet for syklister og fotgjengere. Det siste er eksempelvis landskapsbelysning og kunst.

– Vi ønsker annen type belysning der folk bor og lever, enn der vi har mye trafikk. Vi jobber for å unngå lys der vi ikke ønsker det. Blant annet har vi automatisk dimming på nattetid. Da reduseres styrken til 50 prosent, når vi ikke forventer at det er så mye folk ute. Der vi fokuserer på veisikkerhet, er det 4000 Kelvin som gjelder. Vi går også for 3000 i noen lokale områder. Ja, ned til 2700 i områder med kulturell verdi, sier blant annet Ness i NRK-saken.

Fargetemperaturen er et begrep som brukes for å beskrive synlig lys. SI-enheten er kelvin. En lyskildes fargetemperatur er definert som den temperatur det absolutt svarte legemet må ha for å ha samme kulør som lyskilden. Fargetemperatur har sammenheng med Plancks strålingslov og Wiens forskyvningslov. (Wikipedia).

Bevar mørket

Organisasjonen Bevar mørket!, arbeider for å spre informasjon om lysforurensning og veilede utbyggere og offentligheten om gode tiltak for bevaring av mørket, skriver de på sine nettsider.

«Siden menneskenes begynnelse har vi vært opptatt av lys. Da vi lærte å temme ilden startet vår interesse for kunstig lys: Å forsterke og forbedre det. Nå viser det seg imidlertid at ubevisst og overdreven bruk av kunstig lys har mange utilsiktede konsekvenser. Det blir vanskeligere å se stjernehimmelen, men også naturmangfold, dyr og menneskers helse påvirkes negativt av lysforurensning.»

I oktober i fjor omtalte NRK organisasjonen, der Vegard Lundby Rekaa, astronom ved Solobservatoriet, er en av dem som ønsker en nasjonal regulering av lys utendørs:

– Vi er lysdesignere, biologer, fysikere og jurister som har samlet oss som gruppe. Det vi har til felles er at vi ønsker å begrense bruk av lys. Det er ikke for sent å stoppe uvettig bruk av lys. Vi ønsker å ta grep nå.

Gatelys

For ikke lenge siden omtalte også Nordre Aker Budstikke gatelys i Oslo. Det også i forbindelse med leser som etterlyste mer gatelys, når det faktisk var mørkt. Bymiljøetaten forklarte at gatelysene følger det astronomiske ur, altså følger sola. Det samme bekrefter Statens Vegvesen.

– Regelen for kommunale veilys er at lysene tennes og slukkes etter det astronomiske ur i et felles styringssystem. Det er knyttet til soloppgang og solnedgang, minus 15 minutter - det er det som er overgangen mellom dagslys og mørke på en normal dag, sa Bymiljøetaten til avisa.

– For eksempel er korteste brenntid 21. juni, med rundt 6,5 timer, mens lengste brenntid 21. desember er rundt 17,5 timer. Vi har ikke system for lokale forhold som tåke eller mørke skyer. Det vil alltid være en diskusjon på brenntiden av veibelysningen, både på energibruken og kostnad. Vi kan overstyre, men da vil lyset stå på til faste tider hele året, og det er ikke hensiktsmessig med tanke på unødvendig energibruk.

På spørsmål om Bymiljøetaten vil vurdere å overstyre gatebelysningen, så svarte Bymiljøetaten at de vurderer å teste dette ut fra høsten 2021.


Lysstrategi i hovedstaden?

Nordre Aker Budstikke tok igjen kontakt med Bymiljøetaten om belysningen i Oslo. Hva gjør kommunen for å begrense lysforurensning?

Bente Flesvig, seksjonssjef Belysning og elektro i Bymiljøetaten svarer Nordre Aker Budstikke:

– Bymiljøetaten er bevisst problematikk knyttet til lysforurensning, og gjør flere tiltak for å redusere energiforbruk og redusere lysforurensing. På en stor andel av belysningsanleggene som BYM forvalter og drifter, er det allerede nattsenking i dag, det vil si at lysintensiteten reduseres på natta, ifølge Flesvig.

Ellers viser hun til at lysløypene ikke tent hele året og slukkes hver dag klokken 23.00 i skisesongen.


– Vi er restriktive til å belyse naturnære stier/friområder/turveier, her vil miljøhensynet veie tyngst med tanke på hensyn til plante og dyrelivet. Om slike områder belyses vil det være i tett samarbeid med Miljødivisjonen i etaten.

Hun viser også til at bruk av lysstyring gir mulighet for individuell steds- og aktivitetstilpasset justering av lysnivåer.

– I rammeavtaler for armaturanskaffelse har Bymiljøetaten vektlagt i kravspesifikasjon at alle armaturer skal ha en svært begrenset andel strølys. I både gate-, plass- og parkbelysning bruker BYM nesten utelukkende armaturer med «full cut-off»-optikk. Det betyr armaturer som ikke sender ut lys over horisontalplanet. Dette er for å redusere lysforurensing.

Hun forteller videre at Bymiljøetaten i utgangspunktet ikke aksepterer opplys-armaturer i bakken, og tillater kun svært begrenset bruk av annen type opplys, som effektbelysning.

– Vi velger foretrukket armaturer med avskjermet lyskilde og bruker bevisst avskjermingsutstyr ved behov for å kunne redusere innsyn i lyskilde og redusere strølys. Lysfordeling og blending er en viktig faktor ved valg av gate- og gangstiarmaturer.

I tillegg er Bymiljøetaten ifølge Flesvig svært opptatt av å unngå dirkete lys i vann - elv og fjord.

– I tillegg bruker vi varmhvit (3000 K) som standard fremfor kaldhvit. Kaldhvit har en høyere fargetemperatur, har mer blått lys og blått lys skaper større konsekvenser for lysforurensing.

Flesvig mener at Bymiljøetaten har et godt fagmiljø innen belysning.

– Hovedoppgavene er å drifte eksisterende anlegg, godkjenne nye anlegg som er i prosjekteringsfasen både i interne og eksterne prosjekter, og vi utfører også rådgivning til andre etater og private aktører. For Oslo er laget en egen Gatelysnorm som gjelder for hele byen og en Belysningsplan med en overordnet belysningsstrategi til Oslo sentrum, avslutter Flesvig.

Opplever du lysforurensning i Nordre Aker? Ta kontakt med oss på tips@nab.no.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...