Nordre Aker Budstikke

Markerer 250-årsjubileet til predikanten som satte spor etter seg

Her blir det en historisk kveld på torsdag. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Torsdag er det duket for markeringen av 250-årsjubileet til Hans Nielsen Hauge, og i Bakkehaugen kirke får du både potetkaker, musikk og alt imellom.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

BAKKEHAUGEN: Predikant Hans Nielsen Hauge drev omfattende aktivitet i store deler av landet, men han bodde i flere år på Bakkehaugen. Hauge har hatt en enorm innflytelse på det norske kirkelivet, men han er kanskje ekstra viktig for sitt tidligere nabolag.

Rigmor Smith-Gahrsen er menighetsrådleder ved Bakkehaugen kirke, og skal ønske publikum velkommen på torsdag 4. november klokka 19.

– Det er et enkelt og greit program – vi skal servere potetkaker, siden han var forbundet med poteter, og noen skal ha med strikketøy, siden han også var forbundet med det.

Et av hovedinnslagene vil være Ingar Seierstad, prost og tidligere prest i Bakkehaugen, som forteller om Hauges historie i området. I tillegg skal Christian Anton Smedshaug forelese om Hauge og Luther – grunnlaget for protestantisk suksess og personlig frihet. Musikken skal Inger Lise Reitan ordne, og det blir også litt allsang.


«Haugianerne», malt av Adolph Tidemand, viser predikanten Hans Nielsen Hauge. Tidemand arbeidet med motivet fra 1845 til 1852, og det finnes flere versjoner av bildet. Maleriet er kjent i versjoner datert 1848, 1852 og 1865.

– Vi skal rett og slett synge den eneste salmen av Hans Nielsen Hauge som finnes i salmeboken. Det er nummer 75, og heter Jeg er hos Gud i nåde. Den gir et eksempel på hvor annerledes hans språk og gudsforhold var, i forhold til mange i dag. En del av hans skrifter er på en måte uleselige for oss i dag, fordi vi både tenker og skriver annerledes.

På torsdag vil salmen være litt modernisert, men Smith-Gahrsen forteller at den fremdeles gir en liten smakebit på hvordan Hauge skrev.

Ta med strikketøyet!

Lokal predikant

Her bodde Hans Nielsen Hauge i flere år. Foto: Erik Hardeng


Ifølge menighetsrådlederen, har Hauge blitt feiret i hele landet, og i Bergen hadde de faktisk en hel uke dedikert til predikanten.

– De har til og med hatt strikkekonkurranser!

Hans Nielsen Hauge bodde på Bakkehaugen gård, i Haugestuen, fra 1811 til 1817. Han ankom bydelen etter flere år i fengsel, og begynte etter hvert å satse stort på poteter – derav potetkakene. Etter to ekteskap og en fødsel på gården, var det på tide å kjøpe en ny gård; Bredtvedt. Han døde syv år senere, og ligger på Gamle Aker kirkegård.

Hauge-familien har satt spor etter seg på Bakkehaugen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Haugestuen kan man fortsatt besøke:


Bakkehaugen ble overtatt av boktrykker Grøndahl da Hauge flyttet fra gården. Selve gårdsdriften overlot Grøndahl til andre, men Haugestuen ble stående nærmest urørt og brukt som «hytte» for Grøndahlfamilien, som fremdeles bodde nede i byen. Takket være Grøndahlfamilien fikk Haugestuen stå nærmest urørt i en årrekke. I 1890 var Andreas Grøndahl, sønn av Christopher Grøndahl, blitt gammel og syk. Han tilbrakte det siste halvåret av sitt liv på eiendommen og døde der. Andreas Hauge, sønn til Hans Nielsen Hauge, har i sine erindringer skrevet om besøket hos Andreas Grøndahl, og møtet med sin fars gamle stuer som stod nærmest urørt. Utvendig er fremdeles stuene som på Hauges tid. (Sogn Historielag)

Vil du lære mer om Hauge? Smith-Gahrsen anbefaler denne episoden av podkasten til Åste Dokka.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...