Nordre Aker Budstikke

Historien er muligens enda mer spennende enn du tror

Skar leir. Foto: D. Rone

Der bussen snur og byen møter Marka: Skar leir har en lang, og ikke minst veldig spennende historie, som Maridalens Venner og Stein Erik Kirkebøen nå har nedfelt i årboka.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 22.04.2021 kl 08:40

MARIDALEN: «Helt innerst i Maridalen, der bussen snur og byen møter Marka, ligger et spennende sted. Her kjøpte en liten gruppe Kristiania-borgere tomt og fallrettigheter i Skarselva. av Skar gård i 1851. De skulle satse på krutt, og bygde et kruttverk ved Skarselvas bredder. Det produserte krutt fram til 1898. Da ble kruttproduksjonen flytta til Raufoss og ingen visste riktig hva de skulle bruke kruttverket til. Akkurat slik er situasjonen i dag, nesten 125 år seinere også.»

Restene etter kruttverket innerst i Maridalen. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Sånn starter den nye årboka til Maridalens Venner, om Skar Leir, ført i pennen av Stein Erik Kirkebøen.

Men det var mye mer enn krutt det handlet om innerst i Maridalen. Det var også et børsemakerverksted der, og som i følge årboka lagde alle håndvåpnene hæren brukte. Det lagde også ladeapparater for alle patroner som ble benytta i Forsvaret. I sadelmakerverkstedet produserte de også massevis av lærvarer.

Det har vært skrevet mye om Skar leir opp gjennom årene. Årboka til Maridalens Venner forteller historien fra start til der vi er nå, etter at kommunen kjøpte leiren i 2007, med målet om sikre friområder i kommunal eie og et ønske om å tilrettelegge for barnehagedrift i Skar leir. Barnehage ble det ikke innerst i Maridalen.


Kommunen fikk – tilsynelatende – mye for de 6,3 millionene: 220 mål skogstomt og 10.000 kvadratmeter bygningsmasse fordelt på 21 bygninger.

Den røde varmestua til venstre, og ved inngangen til Skar leir. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Så langt

Til nå har dette skjedd i leiren, siden kommunen kjøpte leieren i 2007, Kirkebøen summerer opp:

Den staselige kommandantboligen er pussa opp for 3,8 millioner, og leid ut siden 2017, og det er planer om å legge til rette for mer utleie. En verneverdig, men falleferdig, verksted- og lagerbygning har fått nytt tak og nye fasade. Det kosta ifølge historien sju millioner kroner.

Den verneverdige vaktbua ved porten er rusta opp og tatt i bruk som varmestue for turfolk. Den skal driftes av DNT, er uten servering og toaletter, men det er en utedo på utfartsparkeringen. Sommeren 2020 var det meningen å skifte ut det gamle avløpsopplegget med et mer moderne anlegg. Det skjedde ikke. Leiren har eget avløp og henter vann fra Skarselva. Renseanlegget for drikkevannet er gammelt, dårlig og må skiftes ut, akkurat som det elektriske anlegget.


Og da må også nevnes elefanten i Maridalen, som Kirkebøen omtaler Maridalsvannet. For det er per i dag kun tillatt med totalt 35 såkalte personekvivalenter - les folk - på området, i forhold til avløpssituasjonen.

«Skiutfluktsted», krigen, Forsvarets tele- og datatjeneste

Men vi spoler lenger tilbake i den rykende varme årboka, som bobler av spennende historie om stedet.

Kirkebøen forteller at etter at kruttverket innstilte, i 1898, og at området etterhvert ble en militærleir, kom det opp flere forslag om hva området kunne brukes til. Forsvaret landet på et «skiutfluktsted»:

«...for samtlige skoleavdelinger og garnisonerende enheter i Oslo. De var mange, og de brukte også leiren til øvelser og skytetrening på sommerføre.»

Tyskerne spurte ikke om lov til å bruke området under andre verdenskrig, noen dager etter okkupasjonen rykket de inn i leiren:


«De brukte leiren i hovedsak til verksted for reparasjon og vedlikehold av sine 88 mm luftvernkanoner. De bygde ut leiren med ei rekke bygninger, og de gjorde det ordentlig...Tyskerne bygde blant annet tre store lager- og verkstedbygninger, den ene med administrasjonskontorer i annen etasje.»

Etter krigen skriver Kirkebøen videre at Hæren utførte bygningsmessige arbeider i leiren, og at flere av bygningene ble innredet til familieboliger.

Skar leir. Foto: Stein Erik Kirkebøen

I 1985 forlot Luftforsvaret leiren, men etter - «et kort mellomspill» - flyttet så Forsvarets tele- og datatjeneste med sin verkstedvirksomhet inn i bygningene. Og nå begynner historien å bli skikkelig spennende, blant annet skal det angivelig ha blitt trent opp agenter, og som ble sendt inn i Sovjetunionen under den kalde krigen, bak gjerdene på Skar.

«Det hviler ikke et slør av hemmelighet over virksomheten til E-tjenesten i Skar leir, den er støpt inne bak en solid mur av taushet og hemmelighold.»


Resten av historien ligger i årboka til Maridalens Venner.

Forfatter av årboka, Stein Erik Kirkebøen, har mange års bakgrunn som journalist i TV2 og Aftenposten, han er også frilanser for Nordre Aker Budstikke.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...