Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Her er alle spørsmålene fra informasjonsmøtet om ny vannforsyning

Om lag 30 mennesker møttet opp på Rønningen folkehøgskole, til møtet som også kunne følges digitalt. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Hvordan kan vi være sikre på at det blir bedre denne gangen, var gjennomgangstonen fra naboene til Oset vannbehandlingsanlegg, da Vann- og avløpsetaten inviterte til informasjonsmøte om det neste, store vannprosjektet i hovedstaden.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2020 kl 15:46

RØNNINGEN/KJELSÅS: Smittevernet var godt ivaretatt, med håndsprit, registrering ved inngangen og god avstand mellom stolene i den store flerbrukshallen på Rønningen Folkehøgskole, da Vann- og avløpsetaten inviterte til informasjonsmøte om byggingen av nytt stamnett, mandag 17. august.

Om lag 30 personer møtte opp, selv om møtet ble streamet direkte på flere plattformer. Og de hadde mange spørsmål. Alle spørsmål og svar kan du lese lenger ned i saken!

Stamnettprosjektet

Bydel Nordre Aker vil bli kraftig berørt av arbeidene, som skal resultere i at Oslo får en fullgod reservedrikkevannskilde, i drift fra og med 1. januar 2028. I dag dekker én kilde – Maridalsvannet – 90 prosent av Oslos vannbehov. Skulle denne bli satt ut av spill finnes det ingen «reserveløsning».

Stamnettet, som er prosjektet som var tema under møtet, skal koble den nye reservedrikkevannskilden Holsfjorden i Buskerud, med et nytt vannbehandlingsanlegget på Huseby, til det eksisterende vannsystemet i Oslo, som i hovedsak kommer fra Maridalsvannet og anlegget på Oset ved Kjelsås.

Arbeidene med vannkilden, renseanlegget på Huseby og tunneltrasé fram til Sagene, ble politisk vedtatt i 2019. Nå er det del to av prosjektet – stamnettet – som skal utarbeides, og Vann- og avløpsetaten har nå varslet oppstart av dette planarbeidet, som er ute på høring, med frist for innspill 24. august. Her kan du sende innspill (ekstern lenke).

Planområdet strekker seg fra Trosterud i øst til Sagene v/Akerselva i vest og marka v/Maridalsvannet i nord, og dekker til sammen ca. 12 kvadratkilometer. Det omfatter i hovedsak tettbebyggelse med innslag av park- og friluftsområder. På Oset, Bjølsen, Disen og Trosterud vil permanente og midlertidige tiltak i dagen kunne berøre friområder. På alle disse stedene er det blandet bebyggelse i nærområdet. Planområdet er i denne fasen ekstra stort og har stedvis en bredde på over 1 km. Ved endelig planvedtak vil planområdet omfatte en konkret trasé, og dekke en korridor med inntil 200 m bredde.

Etaten og Multiconsult skal utrede flere alternativer, før de avlegger sitt anbefalte forslag, som etter planen vedtas av bystyret i 2021. Prosjektet har planlagt byggestart første kvartal 2022, med ferdigstillelse høsten 2027, slik at anlegget er operativt fra og med 2028.

Les mer om vår omtale av prosjektet her:

Oset eller Disen

Stamnettet vil bestå av en ny vannforsyningstunnel med trasé Sagene–Disen–Trosterud, der VAV ønsker at hovedriggområdet skal ligge på Stubberud. VAV foreslår å bore tunnelen fra Sagene til Trosterud med tunnelboremaskin, og drive tunnelsystemet på Stubberud/Trosterud konvensjonelt med boring og sprengning. Overskuddsmasse fra hele tunnelstrekningen fra Huseby via Sagene til Trosterud forslås tatt ut på Stubberud.

En ny vannforsyningstunnel mellom Oset og Disen, skal koble dagens vannbehandlingsanlegg på Oset med den nye vannforsyningstunnelen. VAV foreslår å drive tunnelen konvensjonelt med boring og sprengning. Dette er en strekning på om lag 3 kilometer. Hovedriggområdet for dette arbeidet planlegges på Oset eller på Disen (Gransjordet/Disenjordet).

Massene som skal tas ut i vår bydel oppgir VAV å være tilsvarende 19.000 lastebillass. VAV skal utrede begge alternativer, men har til Nordre Aker Budstikke uttalt at de mener Oset er best egnet. Her vil angrepspunktet til tunnelen bli inne i de eksisterende fjellhallene, og massen som tas ut vil kunne kjøres ut på lastebiler på den eksisterende anleggsveien som er etablert langs Maridalsvannet til Brekkekrysset.

Inngangen til anlegget på Oset. Det gule røret viser luftekanalen som fører ren luft inn. Viftestøyen har vært en av utfordringene i nabolaget. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Møtet

Naboene til Oset vannrenseanlegg er svært bekymret for konsekvensene av den seks år lange anleggsperioden, dersom Oset velges som angrepspunkt for tunnelen. Som Nordre Aker Budstikke tidligere har omtalt, er det stor frustrasjon etter 20 år med mer eller mindre sammenhengende anleggsvirksomhet i forbindelse med andre prosjekter på Oset – sist utsprengingen av nye rentvannsbassenger.

Nordre Aker Budstikke var i juni med inn i det nye anlegget, som du kan lese mer om her:

De fremmøtte i informasjonsmøtet mandag ga tydelig uttrykk for at tilliten til VAV er tynnslitt, etter det de mener er år med dårlig kommunikasjon, og vanskelig å nå frem til etaten. Støv, støy og anleggstrafikk har preget hverdagen deres, og etatens entreprenører har ifølge naboene ikke overholdt arbeidstidsbestemmelser, slik at støy og rystelser fra arbeidet i perioder har pågått hele døgnet. Viftestøy fra anlegget har også vært til stor plage. En familie har måtte flytte ut av huset sitt på grunn av sprengingen, og har tidligere i år skrevet om det i en kronikk:

Vann- og avløpsetaten har flere ganger understreket at de ønsker en tett og god dialog med nærområdet, og ønsker å være en god nabo.

Under gjengir vi spørsmålene som ble stilt, og svarene slik de ble gitt under møtet på Rønningen 17. august

Opptaket av møtet kan du se på denne siden (ekstern lenke).

Spørsmål og svar fra informasjonsmøtet

Spørsmålene under ble stilt av publikum under møtet arrangert av Vann- og avløpsetaten (VAV) den 17. august 2020, og ble besvart av Gro Haldis Elden, kommunikasjonsleder for Ny vannforsyning til Oslo og Stamnettprosjektet i VAV, Jørgen Hem, plansjef i VAV, Jørgen Langgård fra Multiconsult, og Fredrikke Syversen, prosjektleder for gjennomføringsfasen av Stamnettprosjektet i VAV. Noen av svarene er oppdatert med etterskrift fra VAV, 27. august 2020.

Er det vedtatt at det skal gjøres en konsekvensutredning av helseplager som følge av prosjektet for de som bor rundt anleggsområdet i Oset? Dette er ett av veldig mange prosjekter over lang tid, med stor belastning over tid for befolkningen, og ses prosjektene i sammenheng, eller isolert?

Prosjektene har ikke bare helsemessig konsekvenser, men har også gitt skader på bygninger og eiendommer. Mange rystelser over tid (20 år) gir en større fare for skader. Vil metodene som skal brukes nå ta hensyn til de tidligere prosjektene?

- Det er typisk noe som bør komme inn som et innspill til planarbeidet. Det er ikke bare her det har vært anleggsvirksomhet i mange år. Det er mange steder i byen, for eksempel i Gamlebyen og på Vækerø. Det er et veldig godt innspill som bør tas med Plan- og bygningsetaten om hvordan den type vurderinger (tidligere prosjekter sett opp mot dette) bør tas.

- Vi har ikke fått innspillene til hva vi skal utrede. Det er derfor vi har denne runden. Vi har heler ikke startet disse utredningene. Men først skal vi få innspill. Så må vi vurdere i hvilken grad vi skal ta hensyn til dem, også vurdere det i samarbeid med Plan- og bygningsetaten.


Hvordan skal VAV sørge for at entreprenørene følger lover og regler? Og hva blir konsekvensene for entreprenøren om de bryter disse?

- Det skal reguleres i kontraktene med entreprenøren. Det kan være i form av dagbøter osv.
Korrigert svar fra VAV: Dette må reguleres i kontrakten med entreprenøren, i form av dagmulkter eller annet. VAV skal følge lovverket, og de prosjekter vi gjennomfører skal være i henhold til lover og regler.

Jeg har gjentatte ganger vist til lovverket og klaget på det lenge. Hvordan skal jeg vite at det neste prosjektet blir annerledes?
- Jeg kan ikke uttale meg om prosjekter jeg ikke har vært en del av. Men vi skal følge lovverket og jobber intenst for at de prosjektene vi gjennomfører skal være i henhold til lover og regler.

Hvem fra VAV har det totale overordnede bildet over prosjektene som har gått her i 20 år?
- Jeg har vært involvert i noen selv. Vi har styringsgrupper som har hatt ganske god oversikt. Noen i styringsgruppen har sittet i styringsgruppen for alle.
Etterskrift VAV: I dette prosjektet kartlegger vi erfaringene fra Rentvannsbassengprosjektet, blant annet gjennom spørreundersøkelse og dialogmøter med beboere og andre berørte. Erfaringene som kommer fram gjennom kartleggingen kan brukes til å gjøre nødvendige tilpasninger i prosjektet, og slik redusere ulempene, slik at flest mulig opplever minst mulig belastning fra prosjektet.

Hva er diameteren på tunnelen Oset-Disen?
- 50 kvadratmeter, så det blir vel ca. 8 meter.

Hva med energibrønner under tunnelen?
- Det er så enkelt at alle energibrønner som er lovlig etablert, som vi skader, må vi erstatte. Fortrinnsvis ved å etablere en ny energibrønn. Vi må gjennom en runde med kartlegging av alle de energibrønnene som er lagt i traseen. Vi må også se på midlertidig oppvarming når energibrønnen er ute.

Selv om brønnen ikke ligger i traseen, men skades av arbeidet?
- Ja det vi skader vil vi selvfølgelig erstatte.

Er det vurdert å koble seg på jernbanen ved Oset for å transportere masser?
- Så langt ha vi ikke gjort det, men vi har ikke startet utredninger ennå.

Bydelen har sagt at de som berøres av dette skal holdes skadesløse. Vi vil at dere skal proklamere det høyt. (Skadesløse for skader på eiendom, at beboere må flytte ut eller ikke kan bruke boligen som følge av arbeidet)

- Ja, hovedprinsippet er at all skade som forårsakes av prosjektet skal vi dekke og rette opp i. Om noen ikke kan bo i boligene sine, så har vi erfaring fra blant annet Bekkelaget, der noen har fått erstatningsbolig.

Har dere tenkt å ta inn klausuler i avtalene med entreprenørene, som sikrer at hvis det er brudd på arbeidstidsbestemmelsene for eksempel, så får det konsekvenser?
- Ja det har vi, men det er for tidlig i planprosessen til å diskutere kontraktene med entreprenørene. Nå er det varsling av planarbeidet, så vi kommer tilbake til det.

Det greide dere ikke sist gang, vil dere greie det nå?
- Det har vært mange ulemper med de arbeidene VAV har gjort her opp gjennom årene, men en av fordelene er at man kan dra nytte av de erfaringene man har gjort gjennom den prosessen. Og det går også på kontraktsmessige forhold. Det er det fokus på internt i VAV. Her kan man også hente inn erfaringer fra de som har jobbet med utvidelsen av rentvannsbassengene de siste årene.

Dere har gjort klart at det er to alternativer når massen skal tas ut av tunnelen – enten Oset eller Disen. Hvorfor kan man ikke bruke tunnelboremaskin på den traseen og ta ut på Trosterud hvor det er færre som bor og ikke har hatt problemer med dette tidligere? Og hva er forskjell i pris og tidsbruk (konvensjonell boring kontra tunnelboremaskin)?
- Vi forstår at det er behov for utvidet info, og vil oppsummere dine spørsmål skriftlig. Vi er ikke på et nivå ennå hvor vi har dypdykket i detaljene. Vi har veldig stort krav på fremdrift. 1.1.2028 høres kanskje lenge ut, men i et tunnelperspektiv er det kort. En tunnelboremaskin vil gi større inndrift, altså gå fortere enn ved konvensjonell boring og sprenging. Hvis vi skal drive den samme strekningen konvensjonelt, og heller kjøre tunnelboremaskin fra Oset til Huseby så vil vi trenge flere angrepspunkt langs traseen. Så ved å velge tunnelboremaskin på den lengste traseen reduserer vi behovet for antall angrepspunkt (steder å gå inn fra overflaten). Tunnelboremaskin har også en investeringskostnad. Vi har lagt til grunn at det er den lengste strekningen som skal bores. Huseby-Trosterud er 9-10 km, og Oset-Disen er en mye kortere strekning (ca. 3 km).
Etterskrift VAV: VAV har vurdert en rekke ulike kombinasjoner av tunnelboremaskin og konvensjonell sprenging på tunnelstrekningene Oset-Disen og Stubberud-DisenSagene. Tunnelboremaskin på strekningen Stubberud-Disen-Sagene og konvensjonell sprenging på strekningen Oset-Disen er den kombinasjonen som samlet er vurdert som best for økonomi, framdrift og miljø med de rammene og føringene som VAV må forholde seg til. En nærmere redegjøelse for vurdering av de ulike kombinasjonene vil legges fram som en del av dokumentasjonen som VAV og PBE vil legge ut på offentlig ettersyn.

Trikkeprosjektet i Grefsenveien har vært en stor belastning for området i lang tid. Jeg vet at folk i Grefsenveien har fått sprekker i kjellerne sine. Har dere tatt det med i betraktning slike arbeider som har vært til ulempe for beboerne i andre prosjekter i området?
- Det har ikke vært vurdert til nå, det er noe som kommer i vurderingene eventuelt, å ta hensyn til annen aktivitet som har skjedd. Det vanlige er at man vurderer hvert prosjekt for seg.

Bydelen har blitt sterkt belastet og verre skal det bli. Hva med å redusere eiendomsskatten her?
- Det er dessverre feil adresse.

Dere sier at man normalt vurderer hvert prosjekt for seg. Hvordan kan dere da se helheten i det som har skjedd ved Oset og Disen de siste 20 årene?
- Det jeg sa i sted var at dette var et godt innspill (se prosjektene i sammenheng), og at det sendes som et innspill til det som skal utredes. Så får vi ta det med plan- og bygningsmyndighetene. For det vil i tilfellet legge en ny standard.

Vi prater mye om innledningsfasen, sprenging og masseuttak. Hva med alt som skal inn i tunnelen i sluttfasen, slik som betong, vannrør etc. Vil transportveien være den samme som når man tar massen ut?
- Det regner vi med, ja.
- Anleggstrafikken mer enn massetransport. I konsekvensutredningen vi skal lage, vil vi legge frem estimater og alle store innsatsfaktorer som går inn i tunnelen, vil også tas via den midlertidige anleggsveien og ikke Midtoddveien, dersom det er Oset man velger å gå videre med som utgangspunkt for driving av tunnelen.

Hvor blir angrepspunkt inn til tunnelen fra Oset, og forhold rundt tunnelviften som i forbindelse med prosjektet i dag er plassert uheldig så lyden reflekterer ut via en betongvegg?
- Vi må lære av det som har skjedd før. Det er andre som har hatt prosjekter i Oslo med støy og vifter. Det er en problemstilling som vil gjelde ikke bare her, men også andre steder i Oslo. Vi må simpelthen bygge viftene inn på en slik måte at de ikke er til sjenanse.

Hvor kommer angrepspunktet (på Oset)?
- Inn fra en av tunnelene som ble bygget der nå. Men viften trenger vi ikke plassere på samme måte.

Det ligger en tunnel fra 1920 mellom Oset og Disen. Hvorfor ikke bruke den?
- Den blir internt i etaten kalt Grefsentunnelen. Skal den brukes må det gjøres et alvorlig anleggsarbeid inni tunnelen. Den må utvides og sikres osv., og det må gjøres mens den er i drift. Det er ikke mulig. Vi trenger den tunnelen i dag for å forsyne Oslo med vann.

Er det aktuelt å ta ut noen masser fra tunnelen mellom Trosterud og Huseby på Disen eller Oset?
- Det ligger ikke inni planene at vi skal ta ut de massene noe annet sted enn Trosterud.

Er det en plan for å korrigere arbeidet utover i anleggsperioden? Det siste prosjektet har sviktet (på det området). Det forrige var faktisk bedre. Håper dere tar med det og har gode kontakter med de som blir berørt også i anleggsperioden. Hvordan skal innspill følges opp i løpet av anleggsfasen?
- Vi har hatt noen få møter med noen beboere, og de har gitt oss gode innspill på at trikkeprosjektet (Sporveiens prosjekt i Grefsenveien) har gjort det veldig godt med å holde dialogen og informere. Og vi har gjort oss erfaringer i Huseby- og Ullern-området som vi nå er i gang med. Vi skal ha en tett dialog med lokalbefolkningen under anleggsperioden, og det skal være lett å komme i kontakt med oss.

Ved en lekkasje i røret – hvor skal vannet løpe ut så det ikke blir oversvømmelse i boligfeltet?
- Da vil det følge tunnelen nedover, og vi vurderer hvordan få vannet enklest mulig ut i Akerselva.

Hva er grunnen til å ha hovedriggområdet ett sted - hvorfor ikke ha rigg- og anleggsområde begge steder (Oset og Disen)?
- Vel vi skal jo utrede konsekvensene av rigg og anlegg både på Oset og på Disen. Det ville vært veldig rart om det ble begge steder, for da legger man belastningen begge steder. Men vi må ta utredningen først.

Ser VAV at noen må få erstatningsbolig i hele perioden?
- Definitivt nei.

Hvorfor vil det ikke bli vurdert erstatningsbolig for hele anleggsperioden, fordi man vil få en belastning over lang tid (hele anleggsperioden).
- Nå er det slik at drivingen av tunnelen, som er 3 km lang – er det ikke de samme som vil være plaget av sprengingen hele tiden, fordi vi flytter oss fra ett punkt til et annet. I den perioden hvor vi monterer og støper rør inni tunnelen, bør det ikke være noe annet enn vifte og trafikk som er til sjenanse.

Det er dokumenter at det er døgnkontinuerlig vifte. Det pigges og bores midt på natta over langt tid. Vi klager men blir ikke hørt. Det har ikke andre konsekvenser enn helsa til beboerne. Det å få en erstatningsbolig er ikke noe man får servert, men noe man virkelig må jobber for og må kontakte lokalavis og virkelig stå på. VAV er ikke opptatt av helsa til beboerne.
- Jeg oppfatter det som et innspill og syn på hvordan anleggsarbeidet med rentvannsbasengene og den belastingen det har påført beboerne. Men at VAV ikke er opptatt av beboernes helse er feil i det prosjektet vi går inn i nå.

I arbeidet med rentvannsbassengene er kontakten med VAV svært, svært dårlig. Man føler seg veldig liten opp mot en stor sterk aktør. Det er ganske mange av oss som ikke ser fram mot et tilsvarende prosjekt.
- Vi hører det som blir sagt og innser at det er et forbedringspotensial i forhold til prosjektet med rentvannsbassengene.

VAV har i tidligere prosjekter ikke ville ta på seg ansvaret for skader på eiendommer.
- Vi vil ha en forhåndsregistrering av boliger langs traseen/innenfor området. Kommer det meldinger om skader vil det gjøres en vurdering opp mot tilstanden det var på boligen fra før.

Det er viktig at dere på en eller annen måte kompenserer for det at dere ikke vet hva som har skjedd før. Det må veies opp mot prisen på en ekstra tunnelboremaskin fra Trosterud – som kunne svinge opp til Oset. Det er for å slippe seks år til med plager. Hvis man tenker at belastningen på befolkningen er en del av dette kan kanskje regnestykket bli et annet – og tas med i avveiningen av metode.
- Når vi lager konsekvensutredningen og planforslaget, så gjør vi faglige vurderinger og vektlegger det. Da bruker vi anerkjent metode. Det er ikke normal praksis å vektlegge historiske hendelser. VAV kommer med en faglig anbefaling til politikerne. Til sist er det bystyret som skal vedta planforslaget. De står fritt til å vektlegge det de mener er riktig å vektlegge i saken. Hvis man mener det ikke i tilstrekkelig grad hensyntar historikken her, er det mulig å jobbe opp mot det politiske miljøet.

Tar politikerne beslutning på drivemetoder for tunneler?
- Reguleringsplanen legger så mange føringer at den i prinsippet avgjør hvilke drivemetode det blir. Hvis du lager en reguleringsplan for tunnelboremaskin – et typisk eksempel er at som på strekningen fra Trosterud til Sagene og videre til Huseby, har vi ett stort riggområde på Stubberud. Hvis man skal skifte til konvensjonell sprenging er det behov for flere riggområder underveis til Sagene og Huseby. Da kan man ikke gjennomføre det man har tenkt.

Vil støy og støvmålere bli utplassert på Oset i likhet med andre anleggsområder?
- I konsekvensutredningen har vi en rekke temaer. Først utreder vi hvilke negative konsekvenser vi tror vi får ved å gjennomføre tiltaket for de ulike temaene. Og så vil vi for alle temaene vurdere hvilke tiltak vi kan gjennomføre for å begrense de negative konsekvensene for støy, støv osv. Da er målinger ett av tiltakene det kan bli aktuelt å gjennomføre. Men hvor de skal plasseres ut er for tidlig å gi synspunkter på nå. Dette er et kjempeviktig innspill som vi ønsker å få inn nå før 24. august: Hvor det er du mener målerne bør plasseres for at de skal være mest mulig representative for de ulike tiltakene.

Når Storokrysset skal bygges om, vil det påvirke et evt. anleggsområde på Disen?
- Vi skal ha dialog med Bymiljøetaten og Statens Vegvesen, hvis de har planer om Storokrysset som påvirker vår anleggsperiode, så må vi få det fra dem.

Utfordringer med kvikkleire?
- Vi driver tunnel under områdene, men ikke i så måte at det er risiko for utglidninger. Med kvikkleire er det noe setningsømfintlig. Derfor vil vi i tillegg til bygningsbesiktigelsene også sette ut setningsmålere. Både på husene fysisk og i tillegg bruker vi en metode som baserer seg på satellittdata, der vi har kvikkleire eller store mengder med løsmasser.

Vil dere vurdere å bore en ekstra tunnel fra Trosterud til Oset istedenfor å sprenge fra Disen til Oset?
- Det er innspill som jeg forventer at vi får til konsekvensutredningen. Så må vi vurdere hvordan vi skal håndtere det da.

Går det an å gjøre noe med plasseringen av viftene som går natt og dag, og som ødelegger nattesøvnen?
- Det må vi svare ja til. Vi har i forbindelse med det arbeidet på Huseby jobbet med hvordan viftene skal utformes og plasseres for å minimere belastningen.

Når får vi vite hvor tunneltraseen skal ligge?
- Det er ikke sikkert du får vite nøyaktig hvor den skal gå, men du får vite hensynssonen og den har vi klar når vi har gjennomført nødvendige grunnboringer i området slik at vi vet hvor tunnelen bør gå.

Vil det bli satt miljøkrav til bilparken til entreprenøren, for eksempel miljøvennlig diesel?
- Ja.

Beboere på Makrellbekken i Vestre Aker, og Ullern, fått tilbud om fasadetiltak og utkjøp av bolig. Vi dere vurdere det i denne delen av prosjektet også?
- Vil ikke utelukke det men er ikke sikkert fasadetiltak har noen effekt i dette tilfellet. Men det må vi vurdere. Når det gjelder å innløse (kjøpe) boliger, så er det noe som EBY (Eiendoms- og byfornyelsesetaten) står for, og de er ganske restriktive. For å innløse boliger har vi måtte inkludere dette i riggområdet vårt. Vi må komme tilbake til det i planleggingsarbeidet.
Etterskrift VAV: VAV skal lage en konsekvensutredning, hvor vi skal vurdere hvilke konsekvenser gjennomføringen av prosjektet vil medføre. Dette gjelder blant annet støy. Som en del av konsekvensutredningen vil vi vurdere de forventede støynivåene opp mot grenseverdier og så behovet for å gjennomføre tiltak for å overholde lover og regler for støy. Både fasadetiltak og kjøp av bolig er tiltak som kan være aktuelle i enkelte tilfeller, men det er for tidlig å si om det vil bli aktuelt på Oset. Dette må vi komme tilbake til når planforslaget er utarbeidet.

I områder med løsmasse – er det risiko for at tunnelen kan kollapse?
- Svaret på det er nei. Vi har prosjekterende med oss og gjør grunnundersøkelser sånn at vi kan tilpasse metodene for anleggsgjennomføringen deretter. Og vi sikrer tunnelen underveis.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...