Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Her er en eldrebyråd i hjemmetjeneste-jobb

Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl og enhetsleder i hjemmetjenesten i Nordre Aker, Vibeke Hattestad Kristensen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Onsdag fikk eldrebyråden selv prøve seg i hjemmetjenesten i Nordre Aker.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 16.08.2019 kl 08:20

NORDRE AKER: Vi møter mestringslag 1 i Hjemmetjenesten over lunsjbordet i Hareveien 10 på Myrer. De er nettopp ferdige med morgenens runde ute hos beboere i bydelen som trenger assistanse fra hjemmetjenesten. En ganske vanlig dag – bortsett fra at én av dem er "fersk i gamet":

Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) hospiterer nemlig i hjemmetjensten for å se hvordan det siste årets omlegging fungerer i praksis.

Mer mestring

I fjor høst ble hjemmetjenestene i Bydel Nordre Aker omorganisert i 8-9 arbeidslag, eller "mestringslag", i henhold til tillitsmodellen. For brukerne av hjemmetjenesten skulle det bety at de får færre mennesker å forholde seg til, samtidig som veien inn til bydelen blir kortere. Mestringslagene består av fagkompetanse med sykepleiere, helsefagarbeidere, hjemmehjelpere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Hvert lag ledes av en mestringssykepleier, for det er nettopp mestring som skal stå i fokus.

Tanken er mer kontinuitet og tettere oppfølging. Samtidig er vedtakskompetansen flyttet ut i teamene, og søknadskontoret er lagt ned for at brukerne skal få tilpasset hjelp og assistanse raskere enn tidligere.

– Vi skal tenke mestring i alt vi gjør, og filosofien er «hva er viktig for deg», har bydelsdirektør Øyvind Henriksen tidligere forklart.

Hjelpen skal tilrettelegges i samarbeid med den enkelte, og etter dennes ønsker og behov, ikke bare etter diagnose og hva man "feiler". Slik skal det bli mulig å klare seg selv, og bo hjemme lenger.

Mye bra

Så hvordan er status etter nesten ett år?

Effekten av tverrfaglige team er stor, mener laget vi møter. Og det er det de får flest positive tilbakemeldinger på.

– Ergo- og fysioterapeut kommer inn med en gang. De slipper lange runder med søknadskontoret, og opplever at vi som er ute kjenner brukeren. I tillegg har vi dialog direkte med fastlegen.

I fjor høst ble vi kjent med Roar Engen på Sogn, som etter en funksjonssvikt kom inn i bydelens hverdagsrehabiliteringsprogram. Basert på hvilke ønsker og behov han selv hadde, fikk han målrettet oppfølging av det tverrfaglige teamet i hjemmetjensten for å trene seg opp og klare seg i egen bolig. I tillegg hadde han ett veldig klart mål. Les Roars historie her.

Men er det slik alle opplever endringene?

– Hvordan det oppleves må nesten brukerne selv si noe om, men vår oppfatning, er at mye fungerer bra, og vi får mange gode tilbakemeldinger, sier mestringssykepleier Anne Lise Malm.

– Det er nok også avhengig av hvem du spør. Nye brukere har ikke forhold til hvordan det har vært før, mens brukere som har vært i systemet en stund nok kan oppleve at vi har mindre tid. Men når vi spør hva som er viktig for deg, og legger opp tjenesten etter det, vil flere føle at de får den hjelpen de trenger, sier mestringssykepleier Siw Eftestad.

Når mer av hjelpen er lagt om til veiledning, kan det ofte bli lett å ønske å ta over for å gjøre ting raskere. Men hensikten er at brukerne skal få bygge seg opp til å greie mer selv, enten det er å sette i gang vaskemaskin eller kle på seg selv. Slik skal de kunne bo hjemme lenger, med assistanse fra hjemmetjenesten. Mestringssykepleierne bruker derfor mye tid med nye brukere for å skape mestring og rutine, blir vi fortalt.

Mestringssykepleier Siw Eftestad, enhetsleder Anja Bergenhus, enhetsleder Vibeke Hattestad Kristensen, fagkonsulent Pia Maaren og eldrebyråd Tone Tellevik Dahl. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Lagenes morgenrutine er mellom klokken ni og halv ett.

– Og vi kan ikke være hos alle klokka ni. For noen blir det sent å få besøk klokka tolv. Det er nok det vi opplever mest misnøye med, sier enhetsleder Anja Bergenhus.

Tidlige utskrivinger og trege hjelpemidler

Samtidig mener mestringslaget at brukerne som en konsekvens av samhandlingsreformen er dårligere når de skrives ut fra sykehus, på grunn av færre liggedøgn.

– Det krever mer fagkompetanse for å følge opp brukerne, noe som tar mye ressurser i en hektisk hverdag, ifølge laget på Myrer.

Det å få hjelpemidler i tide er også en utfordring. Det gjør at utskrivingsklare pasienter ikke kan komme hjem, fordi de det er lang behandlingstid for nødvendige hjelpemidler som kunne gjort at de hadde fungert hjemme.

Dermed blir de liggende lenger enn nødvendig, for eksempel på Lilleborg Helsehus.

– Vi har sentralisert de kommunale hjelpemiddelsentralene, slik at dette skal være mer effektivt. I tillegg har jeg bestilt et digitaliseringsprosjekt for å gjøre søknadsprosessen og behandlingen mer effektiv. I dag er det unødvendig mye papirarbeid. Jeg ble overrasket over hvor gammeldags systemet er, sier Tone Tellevik Dahl, og mestringslaget nikker bekreftende.

– Når vil denne digitaliseringen være ferdig?

– Det vet jeg ikke, men arbeidet er satt i gang. Blant annet må alle hjelpemidlene legges inn. Her får vi lære av aktører som for eksempel Ikea, som har erfaring med det.

Og det er ikke bare kommunen, men også den statlige delen av NAV som leverer hjelpemidler. For eksempel sykehussenger for de som trenger det hjemme. Her opplever mestringsteamet ofte at det er lang ventetid.

– Derfor håper jeg også staten gjør som oss og digitaliserer prosessene slik at det kan gå raskere, sier Tellevik Dahl.

Vil ikke sette nytt tall

– Det har vært veldig givende å få være med og møte noen av brukerne. De ønsker å se effekter i hverdagen, sier Tellevik Dahl etter hospiteringen i Nordre Aker.

– Jeg tenker at det jammen er bra hjemmetjenesten også har tid til den gode samtalen mens de gjør det de skal. Men jeg har forståelse for at noen brukere kan føle at de har for lite tid. Det er en utfordring hvordan man skal avslutte en samtale på en god måte når man er ute hos brukeren, når man vet at mange sitter alene hele dagen, legger hun til.

– Jeg er glad for at vi har fått 500 nye årsverk i hjemmetjensten, og har økt kompetansen betydelig. Nå henter vi erfaringer fra denne måten å jobbe tverrfaglig og med mestring på, i tråd med tillitsmodellen.

Ved siste opptelling var 426 av de lovte 500 årsverkene i hjemmetjenesten på plass.

– Men alle er finansiert, så vi kommer i mål med 500, sier Tellevik Dahl.

– Men et nytt antall årsverk kan du ikke love?

– Arbeiderpartiet har ikke satt et tall, men vi går til valg på fortsatt å styrke bydelsøkonomien og hjemmetjenesten gjennom tillitsmodellen, slik at vi er rustet til å ta imot flere brukere når fredskullet bikker 80 om noen år, sier Tellevik Dahl.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...