MARIDALEN: Etter initiativ av gartner Alette Elvenes og forpakter for gården på Kirkeby i Maridalen, Per Skorge, ble Kirkeby Andelslandbruk startet opp for fire år siden - og etter veiledning fra Økologisk Norge.
«Andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge har som mål å bidra til å trygge andelslandbruksmodellen som en forutsigbar distribusjonskanal for lokalproduserte økologiske varer og stimulere til etableringen av nye andelslandbruk. Vi jobber også for å styrke andelslandbrukene som en læringsarena for økologisk produksjon og forbruk», står det blant annet på organisasjonens hjemmeside.
Videre står det også at det er andelslandbruk spredd i alle landets fylker.
«I solidaritet tar lokale fellesskap ansvar for å skape bærekraftige matsystemer; sosial, økonomisk og økologisk. Andelslandbruk i Norge er en del av en verdensomspennende bevegelse, med den engelske betegnelsen Community Supported Agriculture (CSA).» Les mer om organisasjonen i faktaboks lenger ned i saken.
Linfrøblomst. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA
– Fremme grønn trivsel
Nordre Aker Budstikke fortalte om andelslaget i mai i år, og var i kontakt med styreleder Marie Anette Thoresen:
– Dette handler også om å fremme grønn trivsel i Oslo, og å få en god kobling mellom byens innbyggere og landbruket i Maridalen. Dette er jo i tillegg veldig lærerikt, vi lærer masse om norsk fauna, spiselig ugress, mikrorganismer i jorda og om hvordan vi skal jobbe med naturen og ikke mot den - vi lærer at jorda er levende og noe av de aller viktigste vi jobber med. Medlemmene bor alle i Oslo, flere i Bydel Sagene, som jeg selv gjør, sa Marie.
Avisa lovet å stikke innom til høsten, for å ta en nærmere titt på resultatet av den økologiske produksjonen.
Du har kanskje også vært forbi området, og egentlig lurt på hvem som holder på der?
– Ja, folk er nysgjerrige på hva vi holder på med, som syklister som bråstopper: Hva er det som skjer her a? ler styreleder Thoresen, som sammen med gartner Natalie Keene, tar i mot avisa i Maridalen fredag.
Det spirer og gror, og de kan stolt vise frem årets produksjon. Noe er fortsatt på vei opp og frem, men mye er også klart til å spises. Allerede i juni var salaten og reddikene klare for å nytes. Så kommer det litt etter litt utover sommeren. For eksempel er søtpotene ikke klare ennå. De vanlige potetene, Trollpoteter, trenger også lenger tid. Potetene skal opp i potetferien, eller høstferien, som vi andre kaller det. For i Maridalen er det fortsatt ekte potetferie, første uka i oktober. Purre og grønnkål kan tas opp gjennom vinteren.
Purren ser ut til å trives i Maridalen. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA
Høster det de trenger
– Dette handler om sirkulær økonomi og urbant landbruk, og ikke minst om klimatiltak. Vi dyrker frem gamle og nye varianter av kjente planter, og det er en stor variasjon her, av økologiske dyrkede blomster og grønsaker, forteller de.
– Nå er 60 medlemmer. Policyen er at vi høster det vi trenger til for eksempel middagen. Ingen av oss overdriver, hamstrer og fyller skapene, sier gartneren som er på plass ved Kirkeby, en gang i uken.
Men å kjøpe grønnsaker i butikken, nei det trenger de ikke - høsten er en takknemlig årstid for medlemmene i andelsbruket. Overskuddsproduksjon blir satt på bordet under høsttakkefesten.
Går fint å spise blomster også, som Begonia. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA
Lærer underveis
Begoniaen blomstrer også på jordet, men den skal ikke bli brukt til pynt.
– Universitetet i Oslo ga oss disse overskudds-Begoniaene. Smak, det er gode blomsterblader. For eksempel til salat, i en cocktail, på toppen av is, eller kanskje på kaken? foreslår gartneren.
Det smaker syrlig. Litt senere er det linfrøene som må testes, gartneren pakker forsiktig frøene ut av frøskallet på de vakre blå blomstene.
Styreleder Marie Anette Thoresen med gartner Natalie Keene, selvfølgelig er det også solsikker på andelsbruket.
I utgangspunktet er dette et prosjekt for de som ønsker å lære å drive landbruk, lære å dyrke grønnsaker og annet. Gartneren underviser også medlemmene, som kommer fra hele byen.
– Men klart, de som har vært med gjennom årene nå begynner å få et bra kompentansenivå på det å dyrke grønnsaker. Utgangspunktet er jo at man egentlig ikke kan noe særlig om det å dyrke grønnsaker, legger Marie til.
Palmekål, Foto: KRISTIN TUFTE HAGA
Klare til å utvide
De viser også frem en blomstereng, den er der for å bidra til enda bedre vekstvilkår og vekstmiljø for grønnsakene, og innsektene så klart, for de har en viktig jobb å gjøre de også. Som marihøne for eksempel, som spiser bladlus.
Medlemmene har 12 timers dugnadsplikt, og bidrar fra helt i starten av sesongen og frem til grønnsakene høstes. Hva som skal dyrkes, avgjøres på årsmøtet.
Nå er det fulltegnet i andelslaget, men det er fullt mulig å sette seg på venteliste.
– Vi er klare til å utvide. Vi har 1,7 mål tomt, som vi fritt disponerer. Men er det andre som sitter på jord som ikke blir brukt, så bare ta kontakt. Dette er jo også en fin måte for bonden å få en ekstrainntekt på - for vi leier jorden av ham.
Flere fra andelslaget på Kirkeby i Maridalen. Foto: PRIVAT/ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE
Andelslaget har ikke som mål og gå i overskudd, men 30.000 kroner i grønne midler fra Bydel Nordre Aker kom veldig godt med:
– De pengene har virkelig hjulpet oss, nå har vi et fullt utstyrslaget med det vi trenger for å jobbe her. Ellers er jo Per (Skorge, journ.anm.) veldig snill og hjelper oss med redskaper og de store tingene, forteller de.
Som meditasjon
Marie bor i en leilighet i Bydel Sagene, to ganger i uka sykler hun opp og inn til Kirkeby i Maridalen.
– For meg er dette en måte å slappe av på. Det er som meditasjon og - eller - annen form for fysisk trening. I tillegg er det veldig givende når grønsakene er klare, klare til å høstes og spises. Jeg kjøper nesten utelukkende bare økologisk mat og jeg synes at utvalget er dårlig i norske butikker. Ved og dyrke mitt eget så er jeg uavhengige butikkene sitt utvalg. Det er luksus.
Mye sunn mat i andelshagen på Kirkeby i Mardialen. Grønnkål. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA
Faktaboks - Økologisk Norge
Økologisk Norges arbeid bygger på IFOAM's (https://www.ifoam.bio/en/) fire grunnprinsipper for økologisk landbruk:
Økologi
Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem.
Helse
Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.
Rettferdighet
Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.
Varsomhet
Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.
Visjon
Økologisk Norge arbeider for et samfunn der naturens kretsløp, balanse og tålegrenser danner utgangspunkt for all landbruks- og matproduksjon. Menneskers og dyrs behov for god helse, ernæring og livskvalitet utgjør selvfølgelige forutsetninger for produksjonen, og en rettferdig global fordeling av ressursene er rettesnor. Omsorgen for framtidige generasjoner er en naturlig del av den økologiske helhetstenkningen som styrer samfunnsutviklingen.
Kilde: Økologisk Norge
Dette står på planen for andelslaget:
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
