OSLO: På det meste skal det ha vært opptil 350 bakker i Oslo, i dag er det rundt 15 - 20 igjen, og omtrent like mange hoppere. Veldig mange – og noen av de mest sentrale bakkene, lå i vårt bratte nærområde. I de kommende ukene så skal Nordre Aker Budstikke presentere noen av disse bakkene.

«Kjempebakken» som er både gjemt og glemt

Vi starter med en tilsynelatende helt vanlig villatomt, like over i nabobydel Bjerke. Der lå det en gang en hoppbakke som i sin tid var større enn Holmenkollen. Østreheimsveien er veien som går inn til parkeringsplassen i bunnen av Grefsenkleiva. Nummer 24 skiller seg ikke ut fra de andre villaene i i den fredfylte veien. Men akkurat der lå det som i noen år var en av Oslos største og mest populære hoppbakker.

Skytternes hoppbakke

Bakken het, originalt nok, Østreheimsbakken og ble bygget av Oslo Østre Skytterlags skikubb, som seinere skiftet navn til Østre Aker skiklubb. De begynte i 1913 å bygge på en tomt de leide av Oslo kommune. Lia ble rydda for skog, terrenget ble planert og på toppen ble det satt opp et lite stillas for å gi de dristige menn enda større fart.

Vinteren 1915 var det klart for de første svev i den nye bakken, og som ble en umiddelbar suksess. Det var imponerende svev som ble prestert.

Luftig. Det gikk både langt og høyt i Østreheimsbakken. Dristige menn hoppa ned mot 50 meter i enkelt utstyr. Foto: GRORUDDALEN HISTORIELAG

Bakkerekorden skal ha vært 50 meter, og det var svimlende langt på den tida. «Verdensrekorden», satt i USA, var 51,5 meter helt til Reidar A. Ommundsen i februar 1915 flytta den til 54 meter i Vikkollen i Mjøndalen.
På Stig hoppa de altså nesten like langt. I Holmenkollen ble det ikke hoppa 50 meter før i 1929. Da var kjempebakken i Østreheimsveien historie.

Populær bakke

I sin korte levetid var bakken meget populær og mye brukt. I tillegg til at den var fascinerende stor, lå den bynært og sentralt sentralt til. Mange hoppbakker å mye lenger til skogs. Allerede vinteren etter at bakken sto ferdig, arrangerte Hasle ski- og fotballklubb et renn her som samla 170 hoppere. En rekke andre klubb- og pokalrenn ble også arrangert i den store bakken.

Kontant punktum. Et hus i overgangen satte et kontant punktum for det som en gang sannsynligvis var Oslos største hoppbakke. Den lå her, bak husene i Østerheimsveien 24. Foto: STEIN ERIK KIRKEBØEN

Et hus kom i veien

Men, den fikk, som allerede antyda, et kort og hektisk liv. Allerede etter åtte år måtte den rives. Kommunen la ut boligtomter langs veienen, og bygging i overgangen til sletta satte et effektivt punktum for aktiviteten i byens største hoppbakke.

Kanskje et aldri så lite forvarsel om hva som skulle komme 40 år seinere, da hoppbakker ble sagd ned over en lav sko. Men bakken kom til nytte; deler av hoppet og stillaset forsvant rett og slett ei mørk natt. Sannsynligvis var det en selvbygger som trengte materialer.

Dassbakken

Men selv om storbakken forsvant, ble det fortsatt hoppa i strøket. Ned mot skytebanen, som ble anlagt allerede i 1902, anla skytterlaget en ny, og mye mindre bakke. Den fikk det-ikke-veldig-poetiske navnet, Dassbakken. Navnet fikk den fordi den starta ved utedoen til skytternes klubbhus, Østreheims kro. Noen tiår seinere kom en ny storbakke i strøket, den er neste på lista over tidligere hoppbakker som vi omtaler i Nordre Aker Budstikke.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!