Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Her tar Erna første gravetak til Norges største universitetsbygg

– Jeg var ikke helt begeistret da vi fikk regningen, sa statsministeren, før hun klatret opp i gravemaskinen i Gaustadbekkdalen. Livsvitenskapsbygget til UiO har en samlet prislapp på nesten 7 milliarder kroner.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.02.2019 kl 16:47

GAUSTAD: Og det var en opplagt statsminister Erna Solberg som fredag formiddag satte seg i gravemaskinen, og markerte byggestarten på Livsvitenskapsbygget på Univeristetet på Blindern – med kommentaren:

– I serien «Statsministeren gjør ting hun ikke kan».

Statsministeren hadde ingen problemer med å operere gravemaskinen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Pris: 6,8 milliarder kroner

Bygget som skal reise seg i Gaustadalléen 25 skal ifølge Universitetet i Oslo romme tverrfaglig forskning innen livsvitenskap, samarbeid med næringsliv og helseforetak, og løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø.

Bygget, som blir 66.700 kvadratmeter stort skal stå ferdig i 2024, og vil huse 1600 studenter og 1000 ansatte. Livsvitenskapssatsingen er Universitetet i Oslos største noen sinne, det blir Norges største sammenhengende universitetsbygg, og Statsbyggs største pågående byggeprosjekt.

Det skal bli et klima og miljøbygg, hvilket betyr at det blant annet bare skal ha halvparten så store klimautslipp som bygg på samme størrelse. Og på taket blir det en solcellepark.

Den første bevilgningen til bygget kom fra regjeringen i 2018, som et ledd i langtidsplanen for å styrke forskning og høyere utdanning. Tilsammen vil bygget koste 6,8 milliarder kroner.

Ikke noe småtteri, det nye bygget som er planlagt ved Blindern. Foto: RATIO Arkitekter AS / CUBO AS

– Dette er en investering i kunnskap, forskning og innovasjon, sa Solberg i sin tale.

Helt problemfritt har prosjekteringen ikke vært, sa statsministeren, og viste til at kvikkleiren i Gaustadbekkdalen har gjort prosjektet dyrere enn først antatt.

– Jeg var ikke helt begeistret da vi fikk regningen, sa hun til latter fra de fremmøtte.

Gaustadbekkdalen i dag, sett fra Vestgrensa studentby i retning Forskningsparken. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Ny tidsalder for UiO

Bygget vil bli et tverrfaglig senter på UiO, med tett samarbeid også med næringsliv og miljøer utenfor universitetet. Statsministeren håper Livsvitenskapsbygget skal sikre Norge internasjonal konkurransekraft.

– Forskning innen livsvitenskap bidrar til at vi får bedre behandling av kreftsykdommer, nevrologiske lidelser, demens og immunsykdommer – for bare å nevne noen eksempler. Når det nye bygget står ferdig, skrus satsingen på livsvitenskap opp flere hakk. Nybygget vil bli et nav for livsvitenskapsforskning både på Østlandet, nasjonalt og for internasjonalt forskningssamarbeid, sa statsministeren.

Nybø og Solberg lytter til Stølens tale. Gaustadbekkdalen i bakgrunnen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sa markeringen var en stor dag for UiO.

– Vi bygger et bygg som vil representere enn ny tidsalder for UiO og for vårt samspill med samfunnet. Regjeringens investering forplikter. Derfor er UiO:Livsvitenskap den største og viktigste satsingen ved Universitetet i Oslo, sa Stølen.

Samarbeid

I livsvitenskapsbygget ved UiO skal utstrakt tverrfaglig samarbeid bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Tettere samarbeid med helseforetak, kommuner og næringsliv skal gi høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning av morgendagens arbeidskraft. Bedre utnyttelse av innovasjonspotensialet i forskningen er også et uttalt mål.

Statsråd Iselin Nybø, statsminister Erna Solberg og rektor Svein Stølen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Livsvitenskapsbygget skal fremme omstilling og vekst, og det vil huse det beste og mest moderne utstyret som kreves for å drive forskning i verdensklasse. Det skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig fagmiljø for forskning, utdanning og innovasjon i livsvitenskap. Og det skal sikre Norge internasjonal konkurransekraft på dette feltet, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Hva er UiO:Livsvitenskap?

Forskning, utdanning og innovasjon for framtida, skriver UiO selv.

Vi gjengir her UiOs bekrivelse av bygget, fra universitetets nettsider:

«Livsvitenskap er Universitetet i Oslos (UiOs) største satsing noensinne. Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Slik får vi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer. I tillegg kan vi få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av naturressurser, for eksempel fiskebestanden.

Livsvitenskap gir oss økt forståelse av hva liv er og hva aldring og sykdom er. Det er også en plattform for ny næring for Norge og omstilling til en grønnere økonomi med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren.

Modell av Livsvitenskapsbygget. Rektor Svein Stølen peker og forklarer for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg i Statsbygg. Foto: Terje Heiestad/UiO

UiO tar et nasjonalt ansvar for å dyrke fram et ledende internasjonalt livsvitenskapsmiljø i Oslo. Vi skal bygge videre på de fremragende miljøene vi allerede har, og utvikle nye.

Tverrfaglighet gir UiO et fortrinn

Livsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap der forskere fra ulike fagdisipliner bidrar med sin ekspertise.

Innen livsvitenskapen utvikler vi ny kunnskap ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye avanserte analysemetoder fra fag som matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Vi bruker også samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag for å forstå livsvitenskap i et helhetlig samfunnsperspektiv.

Ved å jobbe tverrfaglig får vi nye og grensesprengende svar på spørsmål hvor én enkelt angrepsvinkel og fagdisiplin alene ikke bringer oss videre.

UiO skal drive forskning, utdanning og innovasjon som er globalt synlig og relevant og etablere Osloregionen som et nordisk kraftsenter for livsvitenskap. Det er nettopp tverrfagligheten ved UiO som kan gjøre UiO og Osloregionen verdensledende innen livsvitenskap.

Bidrar til verdiskaping

Den økte kunnskapen fra livsvitenskapssatsingen vil bidra til verdiskaping slik at vi som nasjon får flere bein å stå på enn olje- og gassindustrien.

Bioøkonomi er et begrep som beskriver denne nye verdiskapingen. Her skal kunnskap på tvers av disipliner og på tvers av de fire næringssektorene landbruk, hav, helse og grønn industri gjensidig styrke hverandre. Vi skal for eksempel utnytte medisinsk forskning på mennesker til å bedre fiskehelsen og kunnskap fra biologiske systemer til å styrke medisinsk forskning.

Slik vil Livsvitenskapsbygget se ut i 2024. Illustrasjon: Statsbytgg/UiO

I tillegg til fagkompetanse, har Oslo det befolkningsgrunnlaget og næringsgrunnlaget nasjonalt som trengs for å lykkes her.

UiO samarbeider bredt med blant annet Oslo universitetssykehus HF (OUS), Oslo kommune og næringsliv både i forskningsarbeidet og for å ta i bruk ny kunnskap. I dag kommer om lag 70 prosent av patentene som blir tatt ut gjennom vårt innovasjonsselskap Inven2, fra fagmiljøer knyttet til livsvitenskap innen medisin.

Firmaet Algeta som har utviklet et nytt legemiddel til behandling av prostatakreft, har utspring i mange års forskningssamarbeid mellom kjemikere og kreftforskere ved UiO og OUS. Firmaet ble solgt til tyske Bayer for 17,6 milliarder norske kroner i 2014 og har skapt arbeidsplasser både i Norge og utlandet. Nå nylig ble det kjent at forskere ved UiO og OUS, etter to tiår med arbeid, har funnet årsaken til den autoimmune sykdommen cøliaki. Forskningsgjennombruddet vil antakelig få stor betydning for behandling av sykdommen. Gjennom livsvitenskapssatsingen vil UiO satse målrettet for at vi framover skal få mange flere slike suksesshistorier som kommer både pasienter og samfunn til gode.

Nytt bygg og nytenkning innen forskning, innovasjon og utdanning

For å legge bedre til rette for økt grad av tverrfaglig forsknings- og undervisningssamarbeid og innovasjon vil UiO bygge et livsvitenskapsbygg i Gaustadbekkdalen. Statsbygg er byggherre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og bygget er planlagt å stå ferdig i 2024.

Livsvitenskapsbygget skal utformes slik at forskere ved UiO i større grad kan jobbe på tvers av etablerte fagdisipliner og samarbeide tettere med næringsliv, helseforetak og kommune. Slik skal UiOs forskere og studenter bli enda bedre på å utnytte kompetanse på tvers av fagdisipliner og til å se mulighetene for innovasjon og verdiskaping.

Et nytt bygg alene vil ikke gjøre UiO til et nordisk kraftsenter innen livsvitenskap. Det er helt avgjørende at UiO utvikler et komplett økosystem for forskning, utdanning og innovasjon. I dette inngår det å samhandle med andre aktører som offentlig sektor, næringsliv og investorer der de har relevant kompetanse.

Det er en stor og viktig oppgave å forberede nasjonen på en framtidig global kunnskapsbasert økonomi som i stor grad er basert på biologien. Det krever at vi satser på kompetanse. Utdanning og talentutvikling er derfor helt sentralt i livsvitenskapssatsingen.

UiO skal bli en myldreplass for kreative forskere som evner å kople fagdisipliner på nye måter for å generere ny kunnskap, og utnytter dette til innovasjon og verdiskaping. Det er dagens studenter som skal revolusjonere dagens samfunn og skape de nye bærekraftige produktene, tjenestene og arbeidsplassene og bidra til verdiskapingen.»

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...