Nordre Aker Budstikke

Høyre foreslår 1 mrd. ekstra: Kan fremskynde Engebråten og Frysja skole

Oslo Høyres skolepolitiske talsperson, Mehmet Kaan Inan. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Høyre vil bruke 1 milliard kroner ekstra på skolebygg de to neste årene for å fremskynde prosjektene Utdanningsetaten har foreslått å utsette. Det vil blant annet komme utvidelsen av Engebråten og den nye Frysja skole til gode.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 11.11.2021 kl 16:32

NORDRE AKER/SENTRUM: Da forslaget til Skolebehovsplan for 2022-31 ble sendt ut på høring i juni, ett år forsinket på grunn av pandemien, var 36 av 43 skoleprosjekter utsatt. Dette ble begrunnet med endrede behov og forutsetninger, slik som forsinket prosjektering, områdeplaner og kommunens økonomi etter pandemien.

Også Nordre Aker rammes av dette. Her blir utvidelsen av Engebråten skole, som tidligere var forespeilet ferdig i 2025, utsatt med ett år. I tillegg ble byggingen av en ny Frysja skole, på tomten Oslo kommune kjøpte i Frysjaveien i 2017, tatt helt ut av planperioden. Opprinnelig skulle denne skolen ha stått ferdig allerede i 2021.

I et leserinnlegg i Nordre Aker Budstikke nylig, skrev FAU-representanter fra alle de tilgrensende skolene, samt barnehager, at «Byrådet overser barna i nytt boligområde», og at skolen være klar om få år.

Også bydelsutvalget i Nordre Aker krever i sin uttalelse til skolebehovsplanen at Frysja-skolen bygges så raskt som mulig.

Høyre vil gjøre ting annerledes

Onsdag la Oslo Høyre frem sin alternative skolebehovsplan for kommende periode. Her foreslår de fortgang i flere av prosjektene over hele byen som er foreslått utsatt.


– Forslaget som ble lagt frem i juni, er jo ikke en skolebehovsplan, men en skoleutsettelsesplan, sier Høyres skolepolitiske talsmann i bystyret, Mehmet Kaan Inan, under presentasjonen i Høyres Hus onsdag formiddag.

Oslo Høyres skolepolitiske talsperson, Mehmet Kaan Inan. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Partiet arrangerte i vår flere digitale foreldremøter rundt om i byen for å få innspill til hvor skoen trykker. I Oslo vest deltok rundt 70 foreldre. I alt har det kommet inn 450 høringssvar til Utdanningsetatens skolebehovsforslag, og Oslo Høyre har gått gjennom alle, forteller Kaan Inan. De danner grunnlaget for endringene partiet nå foreslår.

Utdanningsetaten skal selv snart legge frem sitt reviderte forslag etter høringsrunden, før planen skal vedtas i bystyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2022. Det er denne Høyre nå kommer i forkjøpet.

– Skolebehovsplanen har tradisjonelt ikke vært et politisk dokument, men etter at byrådsavdelingen for Oppvekst og kunnskap har bedt Utdanningsetaten om å redusere investeringsvolumet for skoleanlegg, er dette en politisk villet utsettelse av prosjekter. Og hvorfor er det sånn? Kanskje fordi man ikke har dette som førsteprioritet, sier Kaan Inan.

Ny Frysja skole

For Nordre Akers del, skriver Høyre i sitt forslag om «Nye Frysja skole»:

«Den nye Frysja skole skulle stå klar i 2021, og det bygges boliger i rekordfart i området. Bystyret vedtok å kjøpe Frysjaveien 31 i 2017, og det var rekkefølgekrav i utbyggingen av boligområdene at skoletomta var sikret før boligutbyggingen kunne starte. Nå har mange familier flyttet inn til Frysja, uten at det står noen skoleplasser klare. De neste årene vil det være stor boligutbygging i området, og istedenfor at barna på Frysja sendes til skoler i nærliggende område med allerede presset kapasitet, foreslår vi:

Bystyret ber byrådet fremskynde utbyggingen av Frysja skole, og at det planlegges for en større elevkapasitet på skolen for å kunne ta igjen fremtidig elevtallsvekst i området ved behov».

– Dere setter ikke et årstall for når skolen bør stå ferdig?


– Vi mener at Frysja skole burde følge de planene som ble satt opprinnelig, og på tidspunkt. Vi vil bruke noen av disse midlene til å fullføre de prosessene som har tatt lang tid. Det er detaljregulering, forprosjektering og reguleringsprosess. Da vil man få et mye tydeligere og mer realistisk bilde av når skolen kan stå ferdig, sier Høyre-politikeren.

Han er også skeptisk til at Utdanningsetaten peker på usikre befolkningsframskrivninger som argument for at det ikke er behov for skolen nå, og at det er uklart hvor stor den bør bli.

– Dette er et nytt område, hvor mange har flyttet inn allerede og hvor det skal bygges veldig mange boliger. Men man har ikke historiske data å vise til her, og derfor blir det feil å lene seg bare på det. Det er også slik at foreldre flytter til områder hvor det står en skole klar, og derfor mener vi skolen bør bygges med større elevkapasitet, sier Kaan Inan.

Engebråten skole

Om utvidelsen av Engebråten skole skriver Høyre:


«Utsettelsen av byggingen av Frysja skole skaper utfordringer på allerede sprengt kapasitet på Engebråten skole. Fremskyndelse av Frysja skole vil lette noe på behovet på Engebråten, men nødvendig regulering av Engebråten bør igangsettes.»

– Detaljreguleringer av skoler tar mye lenger tid i dag enn det har gjort tidligere, og det ser vi ingen grunn til at det skal gjøre. Og det viser forslaget til skolebehovsplan, som ikke sier oss noe om hvilke skoler som skal stå ferdig de neste årene. Vi har større interesse av å følge den forrige skolebehovsplanen, fra 2019. Og så spør vi oss; hva har skjedd de siste to årene? Vi har alltid visst at det skal være en detaljregulering på Engebråten, men hvorfor er den ikke fullført? Og derfor setter vi av disse pengene, og sier «fiks det, og bli ferdig så fort som mulig».

Legger én milliard på bordet

Fremskyndelsen av tiltakene det opprinnelige skolebehovsforslaget har satt på vent, vil ha en kostnadsramme på om lag én milliard kroner mer over de neste to årene, enn det byrådet foreslår, ifølge Høyres beregninger. Partiet vil fordele dette med en halv milliard over de neste to årene, slik at totale investeringer i skoleanlegg vil bli 2,8 milliarder i 2022 og 4,1 milliarder i 2023.

– Disse ekstra midlene skal brukes til å sette i gang en del prosesser, og å fullføre det som er i gang, sier Kaan Inan. Og måten det skal gå til på, er i følge Høyre syvdelt. De vil:

1. Innføre offentlig-privat samarbeid (OPS), en ordning det siste Høyre-byrådet igangsatte, men som dagens byråd avsluttet i 2015.
2. Ha mer standardisering og typeskoler.
3. Bruke mer midlertidige modulbygg for at det skal gå raskere.
4. Ha et nytt syn på flerformålsprosjekter (blant annet ved å ta skolebygg ut av områdeplaner, og regulere ferdig skoler uavhengig av andre ting, som flerbrukshaller, kulturscener osv.).
4. Sette av en større pott til frie midler for akutt vedlikehold.
6. Øke investeringen for skoleutbygging og vedlikehold.
7. Gjøre raskere planprosesser.

– De siste seks årene har det i snitt tatt cirka 12 år fra man begynner planlegging av en ny skole, til den er ferdig. Før tok det halve tiden. I dag tar det seks år bare å få ferdig planforslaget til en ny skole. For å endre dette må flere jobbe helt annerledes. Det gjelder etatene, men også den politiske styringen av etatene. Når valget av alternativ skal gjøres, må det politisk styring inn og avgjøre og velge raskere enn det som skjer i dag, sier Kaan Inan.

– Hvor skal dere hente midlene?

– Det vil vi primært gjøre gjennom salg av kommunale eiendommer. Myntgata 2 er en eiendom vi vil selge. Den har en antatt markedsverdi på 4-500 millioner kroner. Det er sløseri med skattebetalernes penger å kjøpe nye eiendommer vi ikke bruker. I tillegg har Oslo 94 spøkelseseiendommer – over 70.000 kvadratmeter eiendomsmasse – som står tomme, sier Kaan Inan.

– I tillegg vil vi kutte gratis skolemat, men det er midler som går på driften av skolene, legger han til.

Ønsker private aktører

Høyres viktigste grep for å få bygget mer og raskere, er offentlig-privat samarbeid (OPS). Det ble innført av Høyre-byrådet, men avviklet av de rød-grønne i 2015.

– I dag er det Oslobygg som bygger og eier alle nye skoleanlegg. Det er tre skoleanlegg i Oslo som fortsatt fungerer som en slags OPS-prosjekt; Granstangen skole, Veitvet skole og Ullern videregående, sier Kaan Inan.

Ved denne løsningen lar kommunen private bygge og drifte skoleanleggene, mot en langsiktig leieavtale. Han vedgår at kostnadene til drift gjennom OPS ikke skiller seg veldig fra når kommunen selv eier skolebygget, men at det gir mer økonomisk forutsigbarhet.

– Ved å bruke private får vi en bedre garanti mot sprekk i byggekostnader. Kommunen betaler ikke noe før bygget er ferdig og klart til bruk. Vi mener at OPS-prosjekter kan brukes i de områdene man ser store utsettelser, spesielt når det gjelder bygging av skole. Da kan man bruke de private leverandørene som finnes i markedet i dag og som er interesserte i å bygge skole i Oslo – og Frysja er et område der man kan gjøre det.

– Hvordan skal dere få med bystyret på å gjeninnføre OPS når byrådet er motstandere av modellen?

– Når vi ser at det er stort behov for både å bygge og rehabilitere skolebygg, bør vi ta bruk av alle krefter som finnes. Og jeg tror det er mulig å finne en enighet, på tvers av partiene. Vi gjorde det i barnehageforliket for noen år siden, der private var med for å tette igjen gapet i barnehageplasser. Det samme kan vi gjøre her for å ta igjen etterslepet, og det er mange private aktører som er interesserte i å bygge skoler i Oslo, og da bør vi ta dem i bruk, sier Kaan Inan.

Tror på enighet

Han forteller at Høyre har fått signaler fra bystyrepartier som er opprørte og bekymret over det som ligger i skolebehovsforslaget fra UDE.

– Hva de mener om hvert enkeltprosjekt får vi se, men vi forventer et bredt politisk flertall rundt en del av disse prosjektene, spesielt det på Frysja og Engebråten. Men også hvordan man skal bygge skoler raskere og bedre enn man gjør i dag, og bruke alle kreftene som finnes i markedet.

– Og da er det også håp om å kunne snu byrådspartiene?

– Ja, jeg tror byrådet er enig med oss i at situasjonen i dag ikke er god nok for noen elever. Og jeg tror også at om de ser bort fra ideologi, så er de enige i at private også kan være med på å løse mye av den utfordringen, sier Kaan Inan.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...