For femte år på rad blogger Philip Reiler fra Grefsen om sine opplevelser i løpet av den ukeslange Eyecampen i Tanzania. Reiler er PR-sjef i optikerkjeden Specsavers, som har reist til Tanzania med briller som er donert fra Norge. Eyecamp er en del av optikerkjedens humanitære prosjekt «Gi syn til Tanzania».

Brillene er levert inn i norske Specsavers-butikker. Blant annet hos optikeren på Sandaker senter. Gjennom den kommende uken følger vi de norske optikernes arbeid med å finne nye eiere til brillene de har med seg, og gi mennesker som ser dårlig i Tanzania «nytt syn».

DAG 1:

Det er noe veldig eksotisk ved å spasere ned rulletrappen, rett ut i friluft og inn til ankomsthallen. Spesielt når gradestokken viser 31 varmegrader og vi reiste fra minus fire grader på Gardermoen. Heten nærmest velter mot oss og alle tenker i sitt stille sinn hvordan det blir å jobbe i denne varmen. Før vi kommer så langt, har alle fått målt sin egen temperatur av flyplasspersonalet som sjekker om det er noen av passasjerene som kan mistenkes for å bringe med seg Corona-viruset. Vi har mellomlandet i Doha, Qatar, og som alle andre steder er myndighetene i Tanzania opptatt av å avdekke potensielle smittebærere så raskt som mulig.

Men ingen fare for Specsavers-teamet, og vi får raskt noe annet å tenke på, idet vi blir møtt av en relativt kaotisk passkontroll. Ting tar imidlertid kortere tid enn forventet og snart er vi på vei med 11 gedigne hockeybager, fylt med briller og optikerutstyr, på vei til hotell nordvest på Zanzibar. Øygruppen har rundt 1 million innbyggere og behovet for hjelp er enormt.

Snart er vi klare for dag 1 av (det vi internt) kaller «eyecampen» og har planene klare for å prioritere kvinnene, som en markering av den norske morsdagen hjemme. Vi gleder oss til å få satt igang og hjelpe så mange som mulig. Briller donert av kunder i Norge, skal få nye eiere på Zanzibar.

Allerede er etter første dag er historiene mange – og rørende. Ta for eksempel Rekuna, som kom til eyecampen med minus 9 på begge øynene! Etter en liten leteaksjon etter riktig glasstyrke, er pent brukte briller på plass og hun kan følge undervisningen på skolen og holde tritt med klassekameratene sine. Med slike meningsfylte øyeblikk er vi motiverte for å kunne hjelpe så mange som mulig. Samtidig tenker man automatisk på at ting vi nærmest tar for gitt i Norge, og som er nødvendig for å leve et verdig liv, er å betrakte som luksus på Zanzibar.

Les innleggene i Brillebloggen fra tidligere års turer, her!