Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke
Annonse: Norsk Teknisk Museum

Jernlunga. Foto: Teknisk museum

Hva betyr det å ha en sunn sjel i et sunt legeme?

Det betyr mye å få være sunn og frisk! I tider hvor global virusspredning setter alles helse i et nytt perspektiv er det lett å gjøre seg tanker om hva dette betyr for hver og en av oss.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2020 kl 11:40

I utstillingen Sunn sjel i et sunt legeme, som du kan se hos Medisinsk museum på Teknisk museum kan du bedre forstå utviklingen innen medisinsk forskning de siste 150 år.

Lær historien om de store infeksjonssykdommene og deres betydning for sykdomsforståelse og sykdomsbekjempelse. Se hvordan bruken av medisinsk teknologi og fremveksten av ulike medisinske profesjoner har endret seg.

Nye helserisikoer sto fram omkring midten av 1800-tallet. Smittsomme sykdommer var utbredt i de raskt voksende byene. Særlig i fattige strøk var de sanitære og hygieniske forholdene lite tilfredsstillende, sett med våre dagers øyne.

I løpet av de siste 150 år har den forventede levealder for kvinner steget fra 50 til 81 år.

I utstillingen kan du blant annet se:

Davidson Pneumothorax-apparat

Pneumothorax-apparatet. Foto: Teknisk museum

Et instrument for å fremkalle kunstig pneumathorax (kollapsing av lungen). En ny æra i kampen mot tuberkulose ble innledet tidlig på 1900-tallet, da det ble mulig å identifisere de infiserte delene av lungen presist. Ved hjelp av kunstig pneumathorax, som ble utført første gang i 1895 av den italienske legen Carlo Forlanini (1847 – 1918), ble det mulig å lukke hulrommene i lungen, og hemme spredningen av bakteriene.

Jernlunga

En slik tankrespirator fra 1950-tallet ble bl.a. brukt av poliopasienter. De som ble lammet i pustemuskulaturen, måtte ha hjelp til å puste. De kunne ligge inne i jernlunga, der trykket ble regulert på en slik måte at pasientens brystkasse hevet og senket seg rytmisk og pusten ble holdt i gang.

Jernlunga. Foto: Teknisk museum

Maren i myra

Ingen vet hvem denne kvinnen var, men hun kalles Maren. Hun døde trolig i en av kolera-epidemiene i Oslo på 1850-tallet. Hun ble funnet av bygningsarbeidere tidlig på 1900-tallet, under gravearbeider i hva som kunne være en skjult kolera-kirkegård. Kroppen hennes er godt bevart og på grunn av lite tilgang på oksygen er den blitt forvandlet til en slags voks.

Maren i myra. Foto: Teknisk museum

En helt ny helse- og medisinutstilling åpner i november 2020.

Utstillingen En sunn sjel i et sunt legeme tas ned i juni og erstattes av en helt ny helse- og medisinutstilling i november 2020.

Lek, lær og opplev noe sammen med hele familien i over 25 temautstillinger og over 100 gjør-det-selv-opplevelser. Se alt som skjer på Teknisk museum!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...