Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke
Annonse: Leading Web Solutions A/S

Foto: iStock

Hva du bør vite før du skal søke lån

Lån spiller en viktig rolle i livene våre og er et verktøy de fleste vil benytte seg av på et eller annet tidspunkt. Vi finansierer hjem, studier, kjøretøy og en rekke andre formål med lånte penger.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 21.12.2019 kl 13:42

Skal man søke lån er det viktig at man også gjør seg godt kjent med hvordan produktet fungerer. Les mer om hvilke faktorer du bør tenke på i møte med banken.

Vær oppmerksom på de ulike rentetypene

I det du vurderer ulike tilbud om lån bør du alltid fokusere på de totale kostnadene. Her finnes det to typer rente du må forholde deg til: effektiv og nominell. Sistnevnte er den isolerte prisen du betaler for å låne pengene, og ekskluderer alle merkostnader. Vanligvis vil den nominelle renten utgjøre brorparten av kostnadene med et lån.

På toppen av den nominelle renten vil du måtte betale diverse gebyrer, avhengig av hvilket type lån det er snakk om. Det inkluderer blant annet etableringsgebyr, termingebyr, fakturagebyr og eventuelt forsikring.

Lånets effektive rente viser deg derimot den virkelige kostnaden ettersom den inkluderer alle merkostnadene. Satsen inkluderer den nominelle renten, pluss gebyrer til bank (og evt. offentlige anstalter). Et eksempel på et “offentlig gebyr” er det du betaler for å tinglyse et gjeldsbrev for pant i fast eiendom.

Det finnes to typer lån: Med og uten sikkerhet

De fleste forbinder nok lån med finansiering av fast eiendom. Boliglån utgjør for øyeblikket den største andelen av gjelden tilhørende norske husholdninger. Disse lånene gis “med sikkerhet”, som betyr at banken oppretter et salgspant i eiendommen inntil lånet er innfridd i sin helhet. Pantet er ment å dekke bankens risiko for mislighold hvis låntaker ikke overholder avtalen.

Ettersom lånet er sikret med et pantebrev påtar banken seg også lavere risiko. Av den grunn vil også renten være lavest, noe boliglån er et godt eksempel på.

Den andre typen er det som kalles for et lån uten sikkerhet, også kjent som forbrukslån. Det er en samlebetegnelse for de lånene hvor kreditor ikke tar pant i låntakers eiendom. Disse lånene har mange navn og omtales ofte som forbrukslån, smålån, kredittkort eller kjøpsfinansiering.

Usikret kreditt har den høyeste renten, der endelig pris vil avhenge av hvilken låneform man velger, samt lånesøkers kredittverdighet. De som skal søke lån uten sikkerhet finner en oversikt over rentene på siden www.billigeforbrukslån.no. Her vil man se at de fleste forbrukslån har en rente som koster en plass mellom 8% og 30%.

Foto: iStock

Verdt å vite om betegnelsen "uten sikkerhet"

Betegnelsen “lån uten sikkerhet” kan fremstå som noe misvisende, ettersom gjelden fortsatt kan kreves inn på andre måter. Når man inngår en avtale om kreditt vil man signere det som kalles for et gjeldsbrev. Der fremkommer både låntakers og bankens forpliktelser i løpet av avtalens levetid.

En viktig del av dette er kreditors rett til å inndrive gjeld ved tvang, til tross for at det ikke er gitt noen pant.

Mislighold er dyrt

Hvis pengene ikke betales tilbake vil banken først be om hjelp fra et inkassobyrå. Da legges det til noe som kalles for et inkassosalær, hvor satsen avhenger av lånets størrelse. Her ser du hvilke satser som gjelder for 2019:

*Tungt inkassosalær slår inn ved manglende betaling som overskrider 28 dager.

På toppen av inkassosalæret vil du også måtte betale forsinkelsesrente, pluss øvrige gebyrer. Skulle lånet forbli ubetalt kan banken koble inn namsmannen, som er den offentlig oppnevnte representanten for innkreving av penger.

Til tross for at du har fått innvilget finansiering uten krav til sikkerhet vil namsmannen fortsatt kunne kreve inn eiendeler du besitter for å dekke kravet. Det betyr blant annet at bolig, kjøretøy og bankinnskudd kan konfiskeres til fordel for å dekke inn gjeld. I tillegg kan det kreves utlegg på fremtidig lønn hvor det gjøres automatiske trekk via arbeidsgiver.

Bankene må følge statens retningslinjer

I Norge er det Finanstilsynet som regulerer utstedelsen av lån, og de setter egne retningslinjer som bankene må følge. Formålet med reguleringene er å skape et sunt marked, til gode for alle parter.

En viktig del av regelverket er bestemmelsene som dikterer låntakers betjeningsevne. Med andre ord: I hvilke tilfeller banken har lov til å låne ut penger.

For det første stilles det krav om at lånesøker ikke kan skylde mer enn 5 ganger sin brutto årsinntekt (altså før skatt). For det andre må banken gjennomføre en teoretisk test av betjeningsevnen, som viser at skyldneren vil kunne håndtere gjelden hvis renten øker med 5%.

Noen enkle råd til slutt

For å oppnå gunstige vilkår er det verdt å forhøre seg med flere banker før man tar en avgjørelse. Bankene opererer med ulike priser, og du kan fort ende opp med å betale en uforholdsmessig høy pris. Små rentedifferanser kan utgjøre store besparelser over tid, f.eks ved finansiering av bolig. Av den grunn er det lurt å be om flere tilbud før du tar en beslutning.

Husk at bankene ikke har mulighet til å si noe om hvilken rente du vil betale før de har behandlet søknaden din. De vil fastsette renten på bakgrunn av flere forhold, inklusive din eksisterende gjeld, inntektsnivå, alder og kundehistorikk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...