Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

- Hva skal folket med politikere - hvis de ikke lytter til folket?

Mer enn 100 års vel-historie - og historie til «skrekk og advarsel»

- Dette kan være en historie til skrekk og advarsel for politikere, sier viseformann i Grefsen Disen vel, Gudveig Henryette Aaby.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2015 kl 00:12

DISEN/GREFSEN: Grefsen Disen vel har vært i mer enn 100 år. Blant annet har vellet gjennom mange år jobbet aktivt for å bedre trafikksituasjonen for myke trafikanter. Viseformann i vellet, Gudveig Henryette Aaby, skriver nå vellets historie.

Men deler av historien er forstemmende lesning.

- Alt er dokumentert her; Helt siden 1978 har vellet jobbet iherdig mot kommune og politikere, for å få utbedret trafikksituasjonen for myke trafikanter her i området, trafikken ble jo bare tettere og tettere. Vi var på igjen både i 1981, 1982 og 1983, med trafikktellinger og trafikkrapporter om tingenes tilstand, forteller Aaby.

Men det var lite, eller ingen respons for vellet. Ifølge Aaby hørte vellet hverken fra politikere, eller den gangen byplankontoret, til tross for skriftlige og muntlige purringer.

Lagde trafikkplan for bydelen

I 1986 samarbeidet også Grefsen Disen vel med de nordlige vellene i bydelen, og som sammen utarbeidet forslag til trafikkplan, for den gangen bydel 33. Kun to av ni forslag ble det noe ut av. Men det gjaldt kun lysregulerte kryss øverst i bydelen; Kjelsåsveien ved undergangen og krysset Grefsenveien/Myrerskogveien.

- Målet med planen var å hindre gjennomgangstrafikk og reduksjon av farten. Men for Grefsen Disen-området fikk ikke noen av forslagene gehør hverken hos politikere og byplankontor, forteller Aaby.

I forbindelse med politiske føringer for fortetting av også området Grefsen Disen, ønsket politikerne  initiativ fra innbyggerne om hvordan dette kunne gjøres på en best mulig måte.

-- Vellet sendte trafikkplanen som ble utarbeidet i 1986, i samarbeid med de andre vellene i bydelen. Men for Grefsen Disen-området fikk fortsatt ingen forslag gehør. Faktisk fikk vi aldri noen tilbakemelding på den innsendte trafikkplanen, forteller Aaby.

Undergraver virksomheten?

Undergraver historien vellenes virksomhet?

- Nei det synes jeg ikke, og vi har jo fått til mye på andre områder. Men dette kan være en historie til skrekk og advarsel for politikere. Hva skal folket med politikere hvis de ikke lytter til folket? Grefsen Disen vel er skikkelige esketroll, historien gjør oss bare enda mer gira på å få gehør for viktige saker i området, sier Aaby.

- Blant annet har vi nå i en toårsperiode jobbet iherdig for ikke minst å beholde fotgjengerovergangen ved Disen trikkeholdeplass, og for å få overgangen lysregulert. Vi vet at kommunen vurderer å flytte den lenger ned i Grefsenveien, men foreløpig er alt i bero i påvente av det kommende "nye" Storokrysset, sier Aaby.

"Signalregulert fotgjengerovergang"

Og faktisk, i 1987 og for snart 30 år siden, foreslo kommunen selv - ved den gangen byplankontoret - en «signalregulert fotgjengerovergang...» ved Disen. «Det er et viktig kryssingsted, hvor det kan være vanskelig å komme over veien p.g.a. stor trafikk og høy fart...»

Men det forslaget ble også med tankene på papiret.

Grefsen Disen vel har i dag nesten 250 medlemmer.

Respekt for vellene

Byråd Bård Folke Fredriksen (H), siden 2009, er selv fra Kjelsås og kjenner godt til Grefsen Disen Vel. Folke Fredriksen er byutviklingsbyråd, og ikke samferdselsbyråd. Men på generelt grunnlag er av han av den oppfatning at politikerne har stor respekt for vellene.

– Først vil jeg si at jeg synes det er flott at Grefsen Disen vel samler og dokumenterer sin historie som jeg ser frem til å lese. Vellet har gjennom sin eksistens og ikke minst driften av Svetter'n (journ. anm. velhus/forsamlingslokale på Grefsen) betydd mye for lokalmiljøet, sier byutviklingsbyråden.

- Byrådet og bystyret har stort behov og respekt for lokalkunnskapen som velforeningene besitter. I mange saker er det nettopp de som kjenner de lokale forholdene best. Og den kunnskapen er plan- og bygningsetaten, byråd og bystyret avhengig av for å få alle problemstillinger på bordet før beslutningene skal tas, sier byutviklingsbyråden.

– Alle skal bli hørt og vurdert

- Samtidig finnes det i for eksempel reguleringssaker, hvor bruken av areal skal avgjøres, mange og ofte motstridende hensyn. Når det er mange instanser og interessenter som skal bli hørt i hver sak, betyr det at det ikke er mulig at alle kan få gjennomslag.

– Men alle som uttaler seg skal bli hørt og vurdert, men det er forskjell på det å bli hørt og det å få gjennomslag. Samtidig er det flere eksempler på saker hvor innspill fra velforeningene har blitt fulgt opp. Revisjonene av Småhusplanen i både 2006 og 2013 er et eksempel på en stor, byomfattende sak hvor mange av velforeningene er blitt hørt og fått gjennomslag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...