«Hvem skal stå opp for ytringsfriheten når den trues?»

Fanny Bråten krenket Koranen da SIAN hadde krenkefest og markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Et stort politioppbud hadde nok å hanskes med da det kom et stort antall motdemonstranter fra både muslimske- og det norske politiske miljøet. Bak henne står SIAN-leder Lars Thorsen. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
MENINGER: Man kan mene mye om budskapet deres, men de holder en lovlig demonstrasjon som er godkjent av politiet. Og de benytter seg av ytringsfriheten.
Publisert: 03.09.2020 kl 10:45
Sist oppdatert: 03.09.2020 kl 10:59
Det er med stor uro jeg har lest reportasjene og sett videoene fra SIAN (Stopp islamisering av
Norge) sin demonstrasjon i Oslo lørdag. SIAN gjør narr av islam og Koranen og har som mål å provosere og skape debatt.
Man kan mene mye om budskapet deres, men de holder en lovlig demonstrasjon som er godkjent av politiet. Og de benytter seg av ytringsfriheten, det som av mange betraktes som selve fundamentet i et demokrati. Ytringsfriheten har sine begrensninger.
Men den er viktig ikke minst for å beskytte de ubehagelige ytringene – noe mange vil mene at SIAN sitt budskap er eksempel på.
Det er motdemonstrantene som skremmer meg. Greit nok at de brøler for å overdøve et budskap de ikke liker. Det er ikke uvanlig. Men de går mye lengre enn dette. De forsøker å komme gjennom sperringene politiet har satt opp, og noen greier det. De angriper representanter for SIAN. Dette skjedde også i Bergen, der lederen ble sparket til blods i hodet mens han lå på bakken.
Dette er dypt alvorlig, fordi en slik adferd skremmer folk fra å si det de mener – spesielt om islam. Skal vi tro det vi ser på videoene som ligger ute, er det islams egne tilhengere som truer sine kritikere til taushet.
Enda mer skremmende er det at politiet angripes – og at de rømmer. Vi kan i mange videoklipp se unge, mørkhudede menn som sparker, slår, kaster tunge gjenstander på og hopper opp på takene av politiets varebiler. Dette gjør de mens politiet sitter inne i bilene, uten å forsvare seg.

En ung mann hoppet opp på en av politiets biler etter at SIAN hadde hatt krenkefest og markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Vi ser klipp av politimenn med skjold som trekker seg tilbake mot og inn i bilene. Og unge menn som sparker dørene igjen etter dem, viser fingeren og kaster flasker. De ramponerer speilene på bilene og forsøker i det hele tatt å gjøre mest mulig skade. Uten at det får konsekvenser.
Da har vi passert en farlig grense. En grense som er så grunnleggende i et velfungerende samfunn – at ordensmakten har autoritet og respekt blant den befolkningen den er satt til å beskytte. Hvis denne respekten opphører, vil ikke politiet lenger kunne beskytte den lovlydige delen av befolkningen, og langt mindre ytringsfriheten.
For hvor er logikken i å angripe politiet? Fordi de beskytter ytringsfriheten? Det er vanskelig å tenke seg en annen grunn. Og her kommer det som skremmer meg alle mest – hvor er den massive fordømmelsen av slik vold, hærverk og mangel på respekt for ordensmakten? Hvor er alle som burde gå inn og slå ring om ytringsfriheten? Det er stille fra de fleste politikere, det er stille fra muslimske organisasjoner, det er stort sett stille fra venstresiden (vel, bortsett fra at de kritiserer politiet for bruk av tåregass).
Nettopp venstresiden og muslimene burde ta et ekstra ansvar for å gjennomføre store og fredelige demonstrasjoner der de tar sterk avstand fra det vi så i helgen. For det var representanter for dem som sto for hærverket. Det vi derimot hører, er at arrangørene av motdemonstrasjonene stort sett er fornøyde.
Mange bryr seg ikke om det som skjer med SIAN. En bekjent av meg ytret følgende: «Jeg liker ikke det SIAN sier, så jeg bryr meg ikke.» Jeg er redd dette er vanlige holdninger å ha for en befolkning som er mettet på frihet og velstand. Vi forstår ikke at ytringsfriheten må kjempes for hvis den skal bevares. Da må vi også være prinsipielle forsvarere av den, selv når ytringene er ubehagelige.
Vi har sett det under karikaturstriden. Politikere som ikke makter å stå opp for ytringsfriheten, men som heller forsvarer religiøses rett til ikke å bli krenket. Vi vet at mennesker, også i Norge, bor på hemmelige adresser med politibeskyttelse fordi de har kritisert islam.
Vi ser at politiet i Sverige avlyser demonstrasjoner fordi de ikke kan garantere for sikkerheten. De samme tendensene har vi i Norge. Da er det de intolerante kreftene som vinner, de som vil ha vekk alt som minner om kritikk av islam. Da innskrenker vi ytringsfriheten, og dermed også demokratiet.
Hvilken retning samfunnet da er på vei i, får hver enkelt vurdere selv.
DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!