Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

«Hvem skal stå opp for ytringsfriheten når den trues?»

Fanny Bråten krenket Koranen da SIAN hadde krenkefest og markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Et stort politioppbud hadde nok å hanskes med da det kom et stort antall motdemonstranter fra både muslimske- og det norske politiske miljøet. Bak henne står SIAN-leder Lars Thorsen. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

MENINGER: Man kan mene mye om budskapet deres, men de holder en lovlig demonstrasjon som er godkjent av politiet. Og de benytter seg av ytringsfriheten.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.09.2020 kl 10:59

Det er med stor uro jeg har lest reportasjene og sett videoene fra SIAN (Stopp islamisering av
Norge) sin demonstrasjon i Oslo lørdag. SIAN gjør narr av islam og Koranen og har som mål å provosere og skape debatt.

Man kan mene mye om budskapet deres, men de holder en lovlig demonstrasjon som er godkjent av politiet. Og de benytter seg av ytringsfriheten, det som av mange betraktes som selve fundamentet i et demokrati. Ytringsfriheten har sine begrensninger.

Men den er viktig ikke minst for å beskytte de ubehagelige ytringene – noe mange vil mene at SIAN sitt budskap er eksempel på.

Erlend Gjestrud. Foto: PRIVAT

Det er motdemonstrantene som skremmer meg. Greit nok at de brøler for å overdøve et budskap de ikke liker. Det er ikke uvanlig. Men de går mye lengre enn dette. De forsøker å komme gjennom sperringene politiet har satt opp, og noen greier det. De angriper representanter for SIAN. Dette skjedde også i Bergen, der lederen ble sparket til blods i hodet mens han lå på bakken.

Dette er dypt alvorlig, fordi en slik adferd skremmer folk fra å si det de mener – spesielt om islam. Skal vi tro det vi ser på videoene som ligger ute, er det islams egne tilhengere som truer sine kritikere til taushet.

Enda mer skremmende er det at politiet angripes – og at de rømmer. Vi kan i mange videoklipp se unge, mørkhudede menn som sparker, slår, kaster tunge gjenstander på og hopper opp på takene av politiets varebiler. Dette gjør de mens politiet sitter inne i bilene, uten å forsvare seg.

En ung mann hoppet opp på en av politiets biler etter at SIAN hadde hatt krenkefest og markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Vi ser klipp av politimenn med skjold som trekker seg tilbake mot og inn i bilene. Og unge menn som sparker dørene igjen etter dem, viser fingeren og kaster flasker. De ramponerer speilene på bilene og forsøker i det hele tatt å gjøre mest mulig skade. Uten at det får konsekvenser.

Da har vi passert en farlig grense. En grense som er så grunnleggende i et velfungerende samfunn – at ordensmakten har autoritet og respekt blant den befolkningen den er satt til å beskytte. Hvis denne respekten opphører, vil ikke politiet lenger kunne beskytte den lovlydige delen av befolkningen, og langt mindre ytringsfriheten.

For hvor er logikken i å angripe politiet? Fordi de beskytter ytringsfriheten? Det er vanskelig å tenke seg en annen grunn. Og her kommer det som skremmer meg alle mest – hvor er den massive fordømmelsen av slik vold, hærverk og mangel på respekt for ordensmakten? Hvor er alle som burde gå inn og slå ring om ytringsfriheten? Det er stille fra de fleste politikere, det er stille fra muslimske organisasjoner, det er stort sett stille fra venstresiden (vel, bortsett fra at de kritiserer politiet for bruk av tåregass).

Nettopp venstresiden og muslimene burde ta et ekstra ansvar for å gjennomføre store og fredelige demonstrasjoner der de tar sterk avstand fra det vi så i helgen. For det var representanter for dem som sto for hærverket. Det vi derimot hører, er at arrangørene av motdemonstrasjonene stort sett er fornøyde.

Mange bryr seg ikke om det som skjer med SIAN. En bekjent av meg ytret følgende: «Jeg liker ikke det SIAN sier, så jeg bryr meg ikke.» Jeg er redd dette er vanlige holdninger å ha for en befolkning som er mettet på frihet og velstand. Vi forstår ikke at ytringsfriheten må kjempes for hvis den skal bevares. Da må vi også være prinsipielle forsvarere av den, selv når ytringene er ubehagelige.

Vi har sett det under karikaturstriden. Politikere som ikke makter å stå opp for ytringsfriheten, men som heller forsvarer religiøses rett til ikke å bli krenket. Vi vet at mennesker, også i Norge, bor på hemmelige adresser med politibeskyttelse fordi de har kritisert islam.

Vi ser at politiet i Sverige avlyser demonstrasjoner fordi de ikke kan garantere for sikkerheten. De samme tendensene har vi i Norge. Da er det de intolerante kreftene som vinner, de som vil ha vekk alt som minner om kritikk av islam. Da innskrenker vi ytringsfriheten, og dermed også demokratiet.

Hvilken retning samfunnet da er på vei i, får hver enkelt vurdere selv.

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...