Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Slik gikk Akerselva fra å være en rynke til å bli et smil

Per Godvik var en av mange laksefiskere i Akerselva høsten 2017. Foto: Dan P. Neegaard / NIVA

AkerselvaAkademiet vil gjennom fire populærvitenskapelige kveldsforelesninger og to elvevandringer presentere Akerselvas miljøtilstand, utvikling, og trusler i fortid og nåtid. Det første finner sted i Nydalen førstkommende tirsdag.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 22.02.2019 kl 09:06

AKERSELVA: Arrangementene er et samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo kommune ved Bymiljøetaten, Avantor AS og Oslo Elveforum, og det er en del av det offisielle programmet til Oslo som Europeisk Miljøhovedstad.

Årets første AkerselvaAkademi holdes i Avantors lokaler i Nydalsveien 28, tirsdag 26. februar kl. 17-19, og har tema: Akerselvas miljøhistorie de siste 100 år – fra rynke til smil takket være – ja, hva da?

Akerselva ved Bjølsen, februar 2019. Foto: Elias Horsfjord Glomnes

Initiativ fra Nordre Aker-forsker

Sindre Langaas fra Nordre Aker er forskningsleder for seksjon vann og samfunn ved NIVA, og er initiativtaker til AkerselvaAkademiet.

Motivasjonen for å arrangere AkerselvaAkademiet er at Akerselva har en enormt stor betydning for Oslos bebyggere som rekreasjonsressurs, og i senere år også som en nasjonal og internasjonal turistmagnet – bl.a. framsnakket av New York Times, forklarer han.

Det arrangeres mye populærvitenskapelig som handler om Akerselvas industri- og kulturhistorie, men selve Akerselvas utvikling miljømessig og på andre måter har stort sett blitt uteglemt i denne.

– Vi ønsker å rette søkelyset på Akerselvas miljøtilstand, utvikling, og trusler i fortid og nåtid. Vi ønsker å være ganske nåtidsfokuserte, selv om særlig den første populærvitenskapelige kvelden tirsdag 26. februar kommer til å skue realt bakover i tid, sier Langaas.

Knud Graahs bomuldsvarefabrikk ved Akerselva, fotografert ca. 1930-1935. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Musem

Akerselva Miljøpark

Denne første kvelden vil NIVAs tidligere direktør Haakon Thaulow fortelle om Akerselvas miljøtilstand under de industrielle glansdagene i Nydalen og på Sagene.

Ida Fossum Tønnesen, tidligere direktør for Park- og idrettsvesenet i Oslo kommune, vil fortelle om det unike samarbeidet mellom Oslo kommune og daværende miljøminister Sissel Rønbeck for å rydde opp i den miljømessige elendigheta som rådet, og som resulterte i etableringen av Akerselva Miljøpark for 30 år siden.

Tidligere miljøvernminister Sissel Rønbeck går daglig langs Akerselva. Foto: NORDRE AKER BUDSTIKKE/PRIVAT

I dag er Akerselvas miljøtilstand god i de øvre delene over Nydalsdammen, mens strekning derfra og ned til utløpet for mange økosystemelementer er god, mens den for andre igjen er dårlig. Tilstanden for vannlevende insekter og andre smådyr er f. eks. dårlig. Det har ikke hindret at laksebestanden har klart å gjenetablere seg etter klorutslippet i 2011.

Dette og andre, relativt «ferske» kjemiske utslipp, vil for øvrig være tema den andre forelesningskvelden den 26. mars.

Mikroplast

– Er Akerselva egentlig frisk og ren i dag, Sindre Langaas?

– Stor sett så kan elva karakteriseres som kjemisk frisk og ren, men etter kraftige regnskyll med mye overvann, havner mye av dette i avløpsrør der noen av disse har overløp til Akerselva. Da finnes det risiko for bakterieforurensing og bading bør unngås. Dessuten kommer det nye forurensende stoffer. NIVA har bl.a. sett på mikroplast i både bunnsedimenter og vannet og konsentrasjonene er ganske høye, sier Langaas.

Akerselva ved Bjølsen, februar 2019. Foto: Elias Horsfjord Glomnes

Industriell utvikling

– Hvilke faktorer har påvirket elva fram til slik den er i dag?

– Akerselva har historisk vært ekstremt påvirket av den industrielle utviklingen over tid, både gjennom utslipp av forurensende reststoffer og oppdemming av elva flere steder, uttak av vann og bruken av elva som avløpsrenne for kloakk. Men disse problemkildene er nå nærmest helt borte, så de seneste årtiender – særlig etter etableringen av Akerselva Miljøpark – har det skjedde en formidabel forbedring av vannmiljøtilstanden, sier Langaas.

Akerselva, under Kristoffer Aamots bru. Foto: Elias Horsfjord Glomnes

Mink

– Hvilke utfordringer står elva overfor i årene som kommer, når Oslo stadig vokser?

– Risikoen for ulike typer kjemikalieutslipp er fortsatt til stede. Seinest i forrige uke var det et oljeutslipp ved Hovinbekken der oljen rant i rør over til Akerselva, heldigvis ved utløpet, sier Langaas.

– Ellers er det stadig vekk nye miljøfarlige stoffer som oppdages og som kan skade økologien i elva. De seinere år har også minken gjort sitt inntog til Akerselva. Den er glupsk på både kreps og fisk, og som fremmed art bør den utryddes. Men generelt er den største utfordringen for Akerselva nok å unngå at eiendomsutvikleree bygger seg for tett på elva og for høyt nære elva. Dette reduserer den store verdien som Akerselva og dens bredder har for befolkningen som rekreasjonsressurs og dessuten er dette ugunstig for mange av organismene.

Du kan lese mer om AkerselvaAkademiet på Oslo kommunes nettsider.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...