Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

«I foreldremøtene er pekeleken i gang: Hvem har ansvaret for det som skjer på barnas mobiltelefoner?»

Hvem har ansvaret for barnas mobilbruk? Foto: ILLUSTRASJON/TELENOR

KRONIKK: – Den nye paragrafen i opplæringsloven om elevers psykososiale læringsmiljø har fått virke, det som skjer på internett kan være med på å påvirke elevers læringsmiljø, og dermed får skolen et ansvar.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.09.2019 kl 08:26

De voksne peker på hverandre, mens barna bruker pekefingeren på skjermen. Der øker både nettmobbing og bildedeling.

Nettmobbingen i Norge har økt de siste to årene, til tross for iherdig antimobbearbeid over mange år av flere aktører. 28 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år opplever at noen er slemme med dem eller mobber dem på nett. Det er urovekkende mange.

Nesten en av tre i samme aldersgruppe sier at de har delt bilder uten tillatelse, og like mange angrer, ifølge den siste nasjonale undersøkelsen fra Medietilsynet.

Et umulig oppdrag?

Det er i prinsippet ikke noen forskjell på mobbing som skjer på nett og mobbing som skjer ansikt til ansikt. Begge deler er uakseptabelt. Men digital mobbing oppleves gjerne som ekstra ille fordi mobberen kan sitte et helt annet sted, og spredningen av bilder og meldinger kan komme ut av kontroll.

I samme periode som nettmobbingen har økt, har den nye paragrafen 9A i opplæringsloven om elevers psykososiale læringsmiljø fått virke. Loven er blitt kalt både «mobbeloven» og «elevenes arbeidsmiljølov». Ifølge loven kan det som skjer på internett være med på å påvirke elevers læringsmiljø, og dermed får skolen et ansvar.

Intensjonen bak loven er god, men det kan synes som at lærerne og skolene har fått et nesten umulig oppdrag: Å sørge for at våre barn har det bra på nett.

Petter Børre Furuberg, administrerende direktør i Telenor Norge. Foto: MARTIN FJELLANGER

Kan vi forvente det av lærerne når ikke foreldrene selv klarer det? Skal skolen blande seg når Emma på 12 er deppa fordi hun har streaks med bare 12 personer, og ikke 20 personer, slik som Anna har?

Mener foreldrene har hovedansvaret

Når vi spør lærere og foreldre, ser vi at det er delte meninger om hvem som bør ha ansvaret, og at det er mye usikkerhet rundt hvordan barn kan beskyttes mot uønskede hendelser på nett best mulig.

I en spørreundersøkelse Opinion har gjort på oppdrag for Røde Kors og Telenor blant 501 lærere, oppgir 9 av 10 at de mener det er foreldrene som bør ha hovedansvaret å lære barna gode nettvaner. 8 av 10 lærere mener det er foreldrene som bør ha hovedansvaret for å forebygge nettmobbing.

Foreldrene er på sin side bekymret for hva som kan skje når barna deres er på nett eller mobil. I en foreldreundersøkelse Penetrace har gjort for Telenor, sier 56 prosent at de føler seg presset til å la barna ta i bruk sosiale medier selv om de ikke er gamle nok. 51 prosent mener de har en plikt til å sjekke barns mobil, nettbrett eller PC uten å be om lov.

Loven gir altså skolen ansvaret, lærerne mener i hovedsak at foreldrene bør ha ansvaret, mens foreldrene synes ansvaret er vanskelig å forvalte. Det er tydelig at både lærere og foreldre trenger hjelp.

Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors. Foto: NOR'GES RØDE KORS

Gratis verktøy for foreldre og lærere

Siden 2009 har Røde Kors og Telenor stått sammen om en nasjonal antimobbe-turné kalt «Bruk Hue». Vi har besøkt over 1.300 skoler og 370.000 barn og foreldre. Fordi mange har stått på venteliste, og lærerne har fortalt oss at de mangler gode verktøy for å forebygge nettmobbing, har vi nå utviklet et digitalt og interaktivt verktøy som alle lærere kan bruke i sine klasserom.

Om kort tid kommer også et verktøy for foreldre, gratis og tilgjengelig for alle. Målet er å styrke dialogen mellom skole og hjem, og bidra til økt kunnskap og bevissthet om det som skjer på nett og hvordan det kan håndteres.

Digital mobbing kan forebygges. Vi ser for eksempel gode resultater når elevene blir kjent med de juridiske og emosjonelle konsekvensene av digital mobbing. Like viktig er det å gi elevene mot til selv å ta en aktiv rolle dersom de opplever eller observerer mobbing.

Vi er sikre på at sjansen for å lykkes med anti-mobbearbeid øker når flere får delta i denne treningen. Derfor har vi satt oss et ambisiøst mål om å nå 100.000 nye elever i løpet av skoleåret 2019/2020.

Behov for nasjonal dugnad

Det er langt fra bare enkelt å være foreldre og foresatte, og det er åpenbart at de beste resultatene kommer når skole og foreldre jobber sammen. Det sies at det kreves en landsby å oppdra et barn. I vår digitale verden trenger vi nok enda flere krefter, helst en nasjonal dugnad og gjerne en dose folkeopplysning også.

Lærere har verdens viktigste og vanskeligste jobb. De trenger foreldrene med på laget for å lykkes. Pekeleken kommer vi ingen vei med. Vi har alle et ansvar for at barna våre har det bra, både på nett og ellers.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...