– I snart 35 år har jeg, på vei hjem til Kjelsås, kikka meg til høyre i krysset Grefsenveien-Glads vei
Hovedhuset. Foto: Sigmund Hov Moen
...og lurt på hvem det er som holder hus på den staselige eiendommen i nr. 23, skriver Sigmund Hov Moen.
Publisert: 13.02.2019 kl 21:15
Sist oppdatert: 14.02.2019 kl 16:49
GREFSEN: Stilmessig syns jeg hovedhuset ligner aldri så lite på Hovedkvarteret til Meteorologisk Institutt på Blindern?
Søster Valborg (t.v) og søster Andrea i den lyse og flotte resepsjonen i klosteret. Foto: Sigmund Hov Moen
I løpet av et par-tre formiddagstimer mandag 4. februar gir de to pensjonerte nonnene, søster Andrea og søster Valborg meg en innføring i det de kaller St.Josephsøstrene kongregasjon i Nordre Aker.
Kongregasjon er ifølge den katolske kirkes ordbok omtrent det samme som orden. De to er begge av tysk opprinnelse. De kom til Norge i 1951.
Begge to hadde på forhånd gjennomført sitt postulat, en uoffisiell prøvetid på fra et halvt til ett års prøvetid for klosterkandidater. I Norge fortsatte de med sin kloster, novisiatet, en betegnelse på en to-tre årsperiode, der kandidaten gjør seg nærmere kjent med livet i et kloster, og avlegger sitt første nonneløfte om et liv i fattigdom, lydighet og kyskhet.
Noen få år senere, med enda mer erfaring på baken, avla de begge et såkalt «evig løfte». I mellomtida gikk de løs på yrkesutdannelse. Begge to utdannet seg til ledende sjukepleiere. Dessuten la de svært stor vekt på språkopplæring. I dag snakker de 100% feilfritt norsk med en ørliten sjarmerende aksent (omtrent som den tidligere tyske forbundskansleren, salig Willy Brandt).
Historie
St.Josephsøstrenes skytshelgen. Foto: Sigmund Hov Moen
Ordenens stifter var den franske jesuittpateren Jean-Pierre Medaille. Han levde på 1600-tallet i byen Le Puy sørvest for Lyon. Frankrike hadde i innpå 100 år vært herjet av borger- og religionskriger, og nøden var stor blant folk.
Jean-Pierre fikk biskopens velsignelse for å organisere en «hjelpetropp» bestående av kvinner. Han benevnte den som sitt «Lille foretagende». Det første hundreåret ble en prøvelsens tid for organisasjonen. Under den franske revolusjon ble eksempelvis fem søstre sendt til giljotinen.
Men motgang kan også gi styrke. På slutten av 1800-tallet hadde ordenen ekspandert og spredt seg til de nordiske landene (Danmark, Sverige, Norge og Island), Pakistan, India, Bolivia og Mexico, Russland, Brasil og USA, Tanzania, og Mosambiq, samt enda flere land i Europa (Italia, Belgia, Irland, Tyskland og Tsjekkia).
Norge
De fire første St. Josephsøstrene kom til Norge i 1865 etter en invitasjon fra pastor Stub, sogneprest i St. Olav kirke i det daværende Christiania.
Det første klosteret ble etablert i Teatergaten 4. Her åpnet søstrene en liten menighetsskole der nonnene underviste barn i katolske familier (katakese). De begynte og med hjemmesykepleie.
Etter hvert vokste klosteret ut av lokalene i Teatergaten og de måtte se seg om etter et større sted. Det fant de i Akersveien 4. Der startet ordenen også opp St. Sunniva skole. Denne skolen har i dag 550 elever og er overtatt av Oslo katolske bispedømme.
Etterhvert begynte den også med sykehusdrift. Vår Frue Hospital startet opp i 1883. Det ble også åpnet sykehus i Kristiansand, Porsgrunn, Drammen, Fredrikstad og Halden. I de senere år er sykehusene solgt og gradvis blitt integrert i det offentlige helsevesenet.
Skiltet forteller hvem som holder til innenfor gjerdene. Foto: Sigmund Hov Moen
Til Grefsen kom St.Josephsøstrene i 1935. Den 26 mål store eiendommen ble kjøpt av Lillo Gård. Etter noen år ble 8 mål i Torleifs allé solgt til private.
Dette har siden vært ordenens hovedsete.
Belegg
Mange av St. Josephs-søstrene har utenlandsk opprinnelse. Til sammen bor 27 nonner i klosteret i dag. 10 av dem kommer fra Vietnam. Klosteret har anstrengt seg mye for å integrere disse i «laget». Språkopplæringen har vært krevende.
Været er svært forskjellig fra det de er vant til; maten også. Men nå har de 10 glidd inn i fellesskapet. De fleste nonnene er i bra satt alder, fra 50 år og oppover.
Mine to ciceroner, søster Andrea og søster Valborg, fyller henholdsvis 90 og 88 år i 2019.
Livet i klosteret
Den daglige timeplanen for en St. Joseph-søster er om lag slik:
07.15: Morgenbønn, meditering
08.00: Frokost
08.30: Arbeid
…
13.00: Middag
14.00: Arbeid
…
17.30: Messe,Vesper & Meditering
18.00: Kveldsmat
20.00: Samling
21.00: Rekreasjon & håndarbeid
…
På spørsmål om TV-titting er lov er svaret ja, etterfulgt av et smil – naturligvis! Denne mandagskvelden vil så å si samtlige flokke seg foran skjermen når NRK-programmet «Hva feiler det deg» sendes.
En sjelden gang drar de og på kino. Det hendte for eksempel da filmen «Om guder og mennesker» som handler om drapene på 7 trapistmunker i Algerie i 2010, ble vist. Filmen vant som noen muligens husker, den nest gjeveste prisen i Cannes det året. Og – VM-finalen i fotball har også tilskuere.
Om nonnene har smarttelefon og PC? Naturligvis.
Retretter
På vei ut får jeg med meg en brosjyre fra St. Josephs retrettsenter.
Det store retrettsenteret. Foto: Sigmund Hov Moen
En spesiell avdeling ved klosteret skal i 2019 arrangere et titalls såkalte retretter. Slike evenementer spiller en spesiell rolle for nonnene. I følge ordlista nevnt foran, betyr ordet at en eller flere dager i rekkefølge (opptil 10) blir avsatt for indre samling, stillhet, bønn og evt. oppbyggelige foredrag.
Det store retrettsenteret. Foto: Sigmund Hov Moen
Begge mine samtalepartnere har gjennomført 10-dagers retretter. Det er i følge dem en krevende øvelse som stiller store krav til viljestyrke, harmoni og selvbeherskelse.
Takk
Noen ganger gjør det inntrykk å snakke med mennesker som har helt andre målsetninger og prioriteringer enn en sjøl. For noen år siden fikk jeg spørsmålet; er du en del av løsningen eller en del av problemet?
Den som visste.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
