Kommunen omgjorde milliontomter til «friluftsområde»

TOMTA: Innemellom andre boliger på Sørbråten, ligger tomta til Bjørn Kristensen, og som i forbindelse med reguleringsplanen for Sørbråten, ble omgjort til friluftsområde. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Stor jubel da alle hytter og hus på Sørbråten fikk boligstatus. Ubebygde tomter for titalls millioner ble i samme plan regulert til «friluftsområde». – At kommunen bare kan frarøve annen manns eiendom, er nesten ikke til å tro, sier tomteeier Bjørn Kristensen, som blant annet vurderer politianmeldelse!

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 02.06.2015 kl 11:26

SØRBRÅTEN:– Vi er 16 tomteeiere på Sørbråten som har tinglyste dokumenter og skjøter på disse eiendommene. Mange av oss har søkt om å få bygge på 1990-tallet, men fått beskjed om at sakene ligger til behandling, blant annet i påvente av avklaringer fra vann- og avløpsetaten og plan- og bygningsetaten selv, forteller en av tomteeierne, for Sørbråtenveien 108, Bjørn Kristensen.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

Han fortsetter.

– I nevnte reguleringsplan for Sørbråten har kommune og Stat ved et pennestrøk omgjort våre tomter til friluftsområde. At Stat og kommune bare kan frarøve en annen manns eiendom på denne måten, er nesten ikke til å tro!

Det tok noen tiår og mye frem og tilbake, før endelig reguleringsplan for Sørbråten ble vedtatt. Først behandlet og vedtatt i bystyret, innom Fylkesmannen, og så for to år siden endelig stadfestet av Miljøverndepartementet; All bebyggelse på Sørbråten, også det som til da hadde blitt betegnet som "fritidsbolig", kan bli helårsboliger.

Reguleringsplanen inneholder blant annet 108 helårsboliger, og 105 fritidsboliger.

LES OGSÅ: Ny styreleder i Kjelsås IL: Jeg er ydmyk til lederoppgaven

Men innimellom der, ligger 16 tomter, som i samme plan blir betegnet som «ubebygde tomter», og som i samme slengen ble regulert til friluftsområde. For nye boliger skal ikke i henhold til planen bygges på Sørbråten.

– Tomtene vi eier ble overdratt for mange år siden, og alle med tinglyste skjøter og kjøpskontrakter på at de er solgt som boligformål. Eierne har blitt lignet for boligtomter i alle år. Selv har jeg betalt rundt 500.000 i ligningsverdi for tomten jeg arvet for mange år siden, ifølge Kristensen.

Tomten Kristensen eier, på i overkant av 4 mål, er taksert som boligtomt til 2.7 millioner kroner.

Fra bystyrebehandlingen av reguleringsplanen står et også at det på 1980 og 1990-tallet ble rapportert om at folk bodde ulovlig hele året i hytter i området.

– Hadde vi satt opp et skur eller lignende ulovlig, så tror jeg at vi kommet inn under samme regler som de som har bodd ulovlig gjennom hele året i hytter. Disse beboerne har fått amnesti, og eiendommene med hyttene er nå godkjent som helårsboliger. Vi som har opptrådt lovlydig, sitter igjen med skjegget i postkassen, sier Kristensen.

Kun oppføres eneboliger

Flere har lignende historier som Kristensen. Unni Hammer eier Sørbråtenveien 89.

– Tomten ble kjøpt av min svoger i 1956 av AS Sydbraaten Byggetomter, senere solgt til min avdøde mann. Tomten ble i sin tid kjøpt med det som formål at den skulle bygges på. et står også i skjøtet at det " kun oppføres eneboliger og fornødne uthus", forteller Hammer.

LES OGSÅ: Nordberg Grand Prix – gatefest og mye mer på Nordberg!

Hun fortsetter.

– Rett over veien for min tomt ligger det en helårsbolig, og på enden av tomten ligger det et fritidshus, og på den andre siden er det også fritidshus. Min tomt ligger mellom disse, hvem vil benytte min tomt til friluftsområde? spør Hammer, som i likhet med Kristensen hvert år har blitt lignet for å eie denne tomten.

Kart fra Plan- og bygningsetaten

Kristensen viser også frem kart utarbeidet av Plan- og bygningsetaten, noen få måneder i forkant av bystyrebehandlingen av reguleringsplanen, og hvor hans tomt er tegnet inn som en av de med formål som byggeområde for bolig.

Det ble også i høringsuttalelse til Fylkesmannen klaget på omgjøringen fra byggeområde for bolig til friluftsområde. Men hverken hos Fylkesmannen eller hos Miljøverndepartementet, fikk tomteeierne gehør.

LES OGSÅ: Sterk vind! Her deiser speidernes klatretre i bakken

Fikk avslag på erstatningssøknad

Flere tomteeiere, deriblant Kristensen og Hammer, har også søkt om erstatning hos kommunen ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten, for tap av tomteverdi som årsak av reguleringsplanen og at tomtene nå er friluftsområde. Men der ble det blankt avslag.

Blant annet på grunnlag av det ikke utløses noe ekspropriasjonsbehov for å få gjennomført reguleringsplanen. I tillegg viser Eiendoms- og byfornyelsesetaten til at det ikke kunne være "påregnelig" at det kunne bebygges tomter i området, og viser til blant annet "retningslinjer" fra 1973 om bygging i Maridalsvannets nedslagsfelt, og at det ikke tillates økning av hytter eller helårsboliger i området.

I tillegg viser etaten også til at hele Oslomarka ble omgjort til LNF-område, landbruk, natur og friluftsområde, i 1991. Samt viser etaten til Markaloven fra 2009, med dertil generelt byggeforbud i Marka.

Titalls millioner

De to ovennevnte tomtene ble opprinnelig kjøpt fra AS Sydbraaten Byggetomter på 50-tallet.

– Vi finner oss ikke i dette, helt uakseptabelt at vi som har fulgt reglene og rådene fra plan- og bygningsetaten, og ikke gjort noe ulovlig, skal sitte igjen med tomter som det ikke lenger skal gå an å bygge på. Tilsammen er jo dette tomter som er verdt titalls millioner som boligtomter, sier Kristensen, og legger til at det er flere som ønsker å gå rettens vei.

– Vi vil også vurdere å rett og slett å politianmelde kommunen. For oss så fremstår dette nærmest som et ran av vanlige folks private verdier!

LES OGSÅ: Har du sett piggsvin i Oslo? Da vil Bymiljøetaten vite om det

Ulovligheter

Det har vært historier fra og om Sørbråtenområdet. Ikke bare om folk som har bodd hele året i hytter. Men også om at bygninger skal være satt opp ulovlig. Nordre Aker Budstikke intervjuet for noen år siden Seniorarkitekt Johan Borchgrevink i Plan- og Bygningsetaten.

- ...Og vi ser fortsatt byggevirksomhet som i beste fall er i en gråsone. Vi har ingen tall på hva som er ulovlig oppført siden registreringen av alle bygninger ble foretatt i 1984. Registreringen slo fast at mellom 15 og 25 hytter da ble brukt som permanente boliger.

Han fortsatte.

– Jeg kjenner ikke dagens tall, men jeg har ingen grunn til å tro at dette tallet er blitt mindre. Heller ikke antallet ulovlige bygg tror vi er blitt færre siden 1984, for å uttrykke meg forsiktig, sa blant annet Borchgrevink i 2007.

LES OGSÅ: 55-bussen: Grefsen skole åpner for snuplass som Ruter sier nei til

Videre i samme sak:

Det er ikke nedlagt bygge- og deleforbud på Sørbråten, og tillatelser kan være gitt uten at han vet det. Men etaten har registrert at det fortsatt foretas byggearbeider på Sørbråten.

– Plan og bygningsetaten tar ikke stilling til hva som eventuelt skal gjøres med ulovlige bygg. Etter etatens mening er det enkelt å påvise ulovligheter, og etaten mener det er legalt å kreve ulovligheter rettet opp. Men hva som velges er opp til politikerne..., sa også Borchgrevink.

Nordre Aker Budstikke har også vært i kontakt med Plan- og bygningsetaten denne uken. Om eventuelle ulovligheter, sier etaten dette i dag.

– Det er vanskelig for oss å avkrefte eller bekrefte om det opp igjennom tiden er oppført hytter uten tillatelse på Sørbråten. Vi sitter ikke med oversikt eller register over eventuelle ulovlige oppførte hytter, sier Atle Jan Larsen, senior kommunikasjonsrådgiver i plan- og bygningsetaten.

– Det vi imidlertid kan bekrefte er at vi fra tid til annen, på lik linje med andre steder i Oslo, får søknader om oppføring av tiltak av ulik karakter, som allerede er utført og som søkes godkjent i ettertid. Dette uavhengig av om eiendommen har status som bolig eller hytte. Eksempel på dette kan være uthus, tilbygg, påbygg og lignende, avslutter Larsen.

LES OGSÅ:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...