Gamle Hadelandsvei: fra Christiania til Hakadal

Bringer markahistorien ut til turfolket

Gamle Hadelandsvei er en gammel ridevei og transportåre. Nå er denne og flere gamle markaveier blitt skiltet med historien. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Visste du at noen av turveiene du går, løper, sykler eller kanskje rir på i Marka, kan være flere hundre år gamle?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

MOVANN: Turkameratene Nittedal Turlag, har sørget for at det både er satt opp informasjonsskilt i Nittedal over Gamle Trondheimsvei og Gamle Bergensvei, som gikk innom dalen.

Nå er også informasjonsskilt om to andre gamle ferdselsårer på plass. Ferdselsårer som også går i randsonen til Nordre Aker: Gamle Hadelandsvei og Greveveien.

Rideveien Gamle Hadelandsvei

Gamle Hadelandsvei var en av flere rideveier fra Christiania (Oslo) til Hadeland som ble brukt fram til Greveveien (privat) ble ferdig i 1825 som kjørevei. Traseen til gamle rideveier gikk der det var lettest for hester og folk å komme fram i terrenget.

Informasjonsskilt på Gamle Hadelandsvei. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA



Over tid har det sannsynligvis vært ulike traseer og vi vet at veivalget varierte sommer- og vinterstid.

Gamle Hadelandsvei kan følges gjennom Lillomarka fra Stig i Oslo, vest for Årvollåsen, videre vestafor Alnsjøen (Alunsjøen), forbi de Gothhalfske gruver, over Evensetermyra til vest for Lilloseter og videre vest for Kjulstjern og Nordskogtjernet til Sinober, før den stuper ned langs dagens blåmerka rute til Burås. Herfra har den trolig gått ned til Movann.

LES OGSÅ: Det ble snakket om taubane opp til Grefsenkollen

Byveien via Maridalen

Gamle Hadelandsvei gikk videre nordover til Laskerud og man er usikker på hvor den har gått herfra ettersom Ørfiskevannene i 1915 ble demmet opp og ble ett vann.

På vei langs rideveien. Akvarell fra 1822 av J. Flintoe.



En ridevei fortsatte trolig via Fredrikstad opp til Ørfiske gård, over Høgda bak Varingskollen, ned til Hakadal og videre oppover dalen til Varpet og Kongsvangsskog.

Her har den antakelig møtt en annen rute mot byen (Byveien) som har gått via Maridalen, Liggern, Trehørningen, Bakken, Jenserud og Kongsvangsskog.

Fra Byveien ved Trehørningen kan det også ha vært en direkte ridevei til Fredrikstad.

LES OGSÅ: Kjennerdu historien? Hvorfor heter en så staselig bygning «Svetter'n»?

Grev Herman Wedel Jarlsberg

Greveveien går fra Hakadals Verk til Stangjernshammeren i Maridalen og er bygget av grev
Herman Wedel Jarlsberg.

Greven som eier av Nordmarksgodsene inkludert Hakadals Verk, var en av datidens mektigste i Norge.

Han var leder av Unionspartiet på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, vår første finansminister og senere stattholder (visekonge) i Norge.

Peder Anker

Grevevegen er cirka 20 kilometer lang og sto ferdig som privat kjørevei (bomvei) i 1825.

Informasjonsskilt om Greveveien. I bakgrunn Hakadals Verk. Foto: DAG HELLAND PETTERSEN



Men det var jernverkets forvalter Nicolaus Magnus Widerberg (1977-1841) som hadde ansvaret for byggingen av veien og han brukte blant annet mange svenske rallare.

Greveveien er en forlengelse av Ankerveien, som var en forbindelsesvei mellom Bærums Verk over Fossum (i sørenden av Bogstadvannet) til Hammeren i Maridalen.

Ankerveien ble bygget ferdig av Peder Anker som var svigerfar til grev Herman Wedel Jarlsberg.

Jern, jernmalm og planker

Greveveien ble anlagt for transport av jern, jernmalm og planker mellom Verket i Hakadal, stangjernshammeren i Maridalen og Christiania. I dag fremstår veien som en idyllisk, spennende og populær turvei.

LES OGSÅ: Hammern - et viktig bidrag til Oslos velstand og utvikling

Greveveien ved Hakadal Verk har mange kulturminner fra jernverkstiden. Noen traseer
fremstår fremdeles som til dels uberørte, som strekningen langs Verkenslia opp til
Widerbergveien (skitraseen).

Milestein i Greveveien. Foto: KAI JENSEN



Like før veiens høyeste punkt 2,5 kilometer fra Hakadal Verk står fortsatt en av de fire fjerdingsteinene, som viser hvert kvarte mil mellom Verket og Christiania.

En annen spennende og urørt strekning er den gamle traseen ned til Ørfiske som går øst for dagens trase og ender opp midt uti vannet.

Grunnen til dette er at strekningen gikk over et eid mellom de to Ørfiskevannene. Da det søndre Ørfiskevannet fikk en høg demning i 1915, ble vannspeilet hevet med over fem meter, og de to vannene ble til ett som i dag.

LES OGSÅ: Kelneren døde i kjeller'n, men var det derfor kafeen het Liket?

Dagens Grevevei går på vestsiden av Ørfiske. En annen flott strekning er der Greveveien slynger seg på østsiden av Movannene ned til Maridalen.

Prosjektet

Foto: KRISTIN TUFTE HAGA



I samarbeid med Nittedal kommune og Akershus fylkeskommune har Turkameratene Nittedal Turlag (TNT) avsluttet arbeidet med å sette ut informasjonstavler om fire gamle ferdselsårer gjennom bygda. Prosjektet har økonomisk vært sponset av Sparebankstiftelsen
DNB. To av de andre gamle ferdselsårene dette gjelder, er Gamle Trondheimsvei og Gamle Bergensvei.

  • Gamle Trondhjemsvei (1 skilt): Høyeste punkt på traséen over Gjelleråsen på grensen mellom Oslo og Nittedal
  • Gamle Bergensvei (3): Ved Skytta barnehage langs traséen, på veggen av Glømmi Sport ved Rotnesbrua hvor veien krysset og i rundkjøringa ved 1880-bygget til Hagen skole
  • Gamle Hadelandsvei (3): På veggen Lilloseter Sportsstue, på veggen Nydalshytta ved Sinober og ved jernbanebrua langs Buråsveien nord jernbanetunnelen ved Nordre Movann
  • Greveveien(2): Ved utfartsparkeringsplassen sør for Bomstua, Hakadals verk og ved Greveveien sørsiden av jernbanetunnel ved Nordre Movann

Vi takker grunneierne, Bøler gård, Oslo kommune, Nittedal kommune, DNT Oslo og Omegn og
Jernbaneverket for tillatelse til oppsetting av skiltene.

Denne artikkelen er skrevet av Dag Helland Pettersen og Erik Andrew i Turkameratene Nittedal Turlag

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...