Mener to like boligområder forskjellsbehandles

Hans A. Kielland Aanesen, BU-representant for Frp i Nordre Aker, og Camilla Wilhelmsen, bystyrerepresentant for Frp, synes det er underlig at Tåsen Hagebys kvaliteter som bomiljø trenger strengere vern, mens nedre Grefsen kan risikere å bli bygget ut med blokker. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Hva er forskjellen mellom nedre Grefsen og Tåsen Hageby? Skremmende lite mener Camilla Wilhelmsen og Fremskrittspartiet. Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) sier sammenlikningen er urimelig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 29.08.2016 kl 09:32

TÅSEN/GREFSEN: – Dette er direkte forskjellsbehandling av to like boligområder, slår Camilla Wilhelmsen i Oslo Frp og Hans A. Kielland Aanesen, BU-representant og leder i Nordre Aker Frp, fast.

Planområdet omfatter Tåsen allé, Ugleveen og Claus Borchs vei. (Figur fra Plan- og bygningsetaten).



For mens kommuneplanen «Oslo mot 2030» åpner for bymessig fortetting med blokkbeyggelse i dagens villaområde på nedre Grefsen, ønsker Plan- og bygningsetaten (PBE) å gi et område i Tåsen Hageby strengere vern enn det allerede har i dag gjennom Småhusplanen. Årsaken er at man ønsker å beholde bebyggelses- og grønststrukturen.

Frp: – Minner veldig om nedre Grefsen

For kort tid siden var byutviklingskomiteen på befaring i Tåsen Hageby, for å se nærmere på området som omfatter adresser i Ugleveien, Tåsen allé og Claus Borchs vei. Da Camilla Wilhelmsen, nestleder i komiteen, kom fram til Ugleveien, ble hun litt paff.

– «Dette minner da veldig om nedre Grefsen», sa jeg til komiteen.

(Saken fortsetter under bildene)

NEDRE GREFSEN: Kan fortettes og bygges ut med blokker. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP


TÅSEN HAGEBY: Tåsen allé er en av veiene som skal omreguleres for vern. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Årsak: Verne bebyggelse og grøntstruktur

Arbeidet med å gi området et strengere vern, kom i gang etter at Plan- og bygningsetaten i 2009 ga avslag på søknaden om å bygge en ny enebolig på en adresse i Ugleveien. Etaten mente nybygget «brøt med nærområdets byplanmessige karakter og dominerende bebyggelsesstruktur. Tiltaket videreførte heller ikke områdets typiske kvaliteter, og ville føre til at eksisterende grøntstruktur ble brutt».

Fylkesmannen var ikke enig, og opphevet avslaget fra PBE fordi det brøt med Småhusplanen § 6 og 7.

Viser grøntdragene som skal vernes. (Figur fra Plan- og bygningsetaten).



På bakgrunn av dette ble det i 2010 innført midlertidig byggestopp i området fordi PBE ville kartlegget områdets kvaliteter nærmere. Resultatet ble et forslaget til omregulering som skal sikre grøntstrukturen i denne delen av Tåsen Hageby.

Først nå, i 2016, ligger saken til behandling på politikernes bord. Forrige uke ble den behandlet i byutviklingskomiteen, før bystyret tar den endelige avgjørelsen i september.

«Hensikten med reguleringsplanen er å sikre de sammenhengende grøntdragene dannet av forhager og hager, for å ta vare på den åpne strukturen i området. Planen følger opp midlertidig forbud mot tiltak som ble vedtatt 10.11.2010. Småhusplanens bestemmelser vedrørende bebyggelsesstruktur, utnyttelse og høyder videreføres i all hovedsak» skriver etaten i saksfremlegget.

Området i Tåsen Hageby som er foreslått omregulert. (Figur fra Plan- og bygningsetaten).

Bebyggelse fra 1920-tallet

Omreguleringen av området i Tåsen Hageby innebærer blant annet nye byggegrenser gjennom hagene for å hindre utbygging og sikre «de viktige grøntdragene innenfor planområdet». Den totale utnyttelsesgraden på hver tomt (24% BYA) reduseres imidlertid ikke.

Tåsen Hageby ble bygget ut som en del av Egnehjem-utbygging på 1920-tallet. I ettertid er husene endret i så stor grad at de ikke lenger har verneverdi, ifølge Byantikvaren. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP



Området består av 84 boenheter, fordelt på firemannsboliger, tomannsboliger, eneboliger og et hus med tre leiligheter, ifølge PBE.

«Husene i planen ble oppført som en Egnehjem utbygging på 1920-tallet. Husene er ombygd i varierende grad, og kan ikke sies å fremstå som homogene. Fotavtrykk er endret, garasjer (enkelte store) og tilbygg er oppført og vinduer er skiftet. Selv om husene ikke fremstår
enhetlige, er det fortsatt en klar bebyggelsesstruktur i området. Flere grøntdrag bak og foran husene er viktige for opplevelsen av området» står det videre i saksfremlegget.

Det kommer frem at Byantikvaren på grunn av endringene ikke anser bebyggelsen som bevaringsverdig.

– Trenger ikke mer vern

Da forslaget til omregulering var ute på høring i 2013 og 2014, uttalte flere beboere i området seg uforstående til at en så streng inngripen, som legger begrensninger på hvordan den enekslte tomteeier kan bygge ut eiendommen sin, var nødvendig.

Flere stiller også spørsmål ved hvordan planområdet er valgt ut. Det pekes også på at Claus Borchs vei 19-23, der Oslo kommune i 2010 startet bygging av en stor og høy barnehage, bryter med områdets bebyggelsesstruktur. Til dette svarer PBE at denne eiendommen ikke var omfattet av det midlertidige forbudet som ble innført i 2010.

Det gule området skal vernes strengere enn det er i henhold til Småhusplanen. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP



Fremskrittspartiet mener Tåsen Hageby ikke trenger strengere vern, og stemte som eneste parti mot forslaget til omregulering i byutviklingskomiteens møte 24. august.

– Vi mener Småhusplanen er et godt nok vern for området. Ytterligere omregulering vil gripe inn i den enkelte tomteiers mulighet til å utnytte eiendommen sin, sier Wilhelmsen.

Grefsen vs. Tåsen

Fremskrittspartiet mener likhetene mellom de to boligområdene på nedre Grefsen og Tåsen Hageby taler til fordel for at begge fortsatt bør vernes som i dag.

– Begge områder er underlagt Småhusplanen. Begge har idylliske grøntområder og villaveier. Men der man vil tillate å rive og bygge nytt på nedre Grefsen, sier Plan- og bygningsetaten at det i Tåsen Hageby må strengere vern til enn det Småhusplanen allerde gir, sier Wilhelmsen, og legger til:

– Og det til tross for at bebyggelsen i seg selv ikke anses å ha bevaringsverdi.

Wilhelmsen og Aanesen er uenig i defineringen av nedre Grefsens i kommuneplanen Oslo mot 2030. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP



Og der nedre Grefsen ligger nær kollektivforbindelse på Storo, har Tåsen Hageby kort vei til buss og kollektivmuligheter både på Tåsen og i sentrumsbydelene i sør, påpeker hun.

– Jeg syns ikke det er riktig å forskjellsbehandle etablerte boligområder på denne måten. Det virker som man helt har glemt at det er mennesker som bor her. Mennesker som lever livene sine her. Vi kan faktisk ikke behandle folk på denne måten, sier Wilhelmsen.

Ta høyde for befolkningsvekst på annen måte

Fremskrittspartiet mener befolkningsveksten i Oslo-regionen må tas ved å bygge ut områder rundt byen, ikke ved å ødelegge eksisterende boligområder.

– Infrastrukturen må på plass først, og deretter må det byges boliger, sier BU-representant Hans A. Kielland Aanesen, og viser til kommunene sørøst og vest for Oslo.

– Det krever et samarbeid med de omliggende kommunne. Vi må i større grad tenke helhetlig, og ikke bygge istykker Oslo, slik vi nå er i ferd med, sier han.

Utviklingsområdet Storo

Nedre Grefsen er i kommuneplanen en del av utviklingsområdet Storo. Ett av 13 kollektivknutepunkter i Oslo som kommuneplanen peker ut som områder som kan fortettes og utbygges i langt større grad enn i dag.

Men da kommuneplanen var på høring i 2013 og 2014 var det ingen av beboerne i området, ei heller lokalpolitikerne, som fanget opp at utviklingsområdet Storo også omfattet omlag 260 boliger i villaområdet på oversiden av Ringveien. Stedsnavnet Grefsen ble ikke nevnt. Det var kun i kartet at boligområdet var tegnet inn.

Kommuneplanen ble vedtatt av bystyret høsten 2015.

Fremskrittspartiet sier de ikke var klar over konsekvensene vedtaket hadde for nedre Grefsen, og mener kommuneplanen ble vedtatt på feil premisser. Nordre Aker Budstikke har spurt de øvrige bystyrepartiene om de var klar over hva de vedtok. Her kan du lese svarene.

Wilhelmsen: Må stoppes nå, hvis ikke er det for sent

Et tverrpolitisk bydelsutvalget i Nordre Aker, unntatt Miljøpartiet de Grønne, har bedt om at småhusområdet på nedre Grefsen vernes.

Camilla Wilhelmsen i Frp har fremmet et privat forslag til bystyret, der hun ber om at nedre Grefsen tas ut som utviklingsområde av kommuneplanen. Hun ønsker også en endring av praksis i Oslo kommune, slik at tomteeiere som blir berørt av kommende endringer i kommuneplaner blir varslet direkte. Det er praksis blant annet i Nittedal kommune. Forslaget skal behandles i bystyret i slutten av september.

– Dessverre er jeg redd for at det har gått prestisje i saken for de andre partiene. Nå er det avgjørende at lokalpolitikere og beboere på nedre Grefsen jobber med å snu sine folk i bystyret. Dersom vi ikke får ut nedre Grefsen av kommuneplanen nå, er jeg redd toget har gått, sier Wilhelmsen.

LES OGSÅ: Stor gatefest mot rasering av nedre Grefsen: – Ikke riv hjemmene våre!

Byutviklingsbyråden: – Urimelig sammenlikning

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen mener Frps sammenlikning av boligområder på Grefsen og Tåsen er urimelig. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP (ARKIVFOTO)



Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) mener Fremskrittspartiets sammenlikning av nedre Grefsen og Tåsen Hageby er urimelig. I en e-post til Nordre Aker Budstikke skriver hun:

– Deler av Tåsen hageby er foreslått med sterkere vern for å sikre de sammenhengende grøntdragene som dannes av forhager og hager i området. Området rundt Storo er et av de største og viktigste kollektivknutepunktene i byen. Disse områdene er derfor veldige ulike, så en sammenligning av disse blir urimelig.

Byutviklingsbyråden skal også gi sin innstilling til den private saken fra Frp om å ta nedre Grefsen ut av planen, og å endre varsligsrutinene slik at grunneiere får beskjed når forslag til endringer kommer i fremtidige planer.

– Hva vil byråden svare på spørsmålene i den private saken fra Wilhelmsen?

– Saken er reist for bystyret, og jeg finner det mest riktig å avgi mitt svar til dem før jeg kommenterer dette til andre, skriver Marcussen.

Les alt om nedre Grefsen og kommuneplan-prosessen her!

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...