Derfor skal det ikke lønne seg å jobbe mye under studietiden

Student Ida Maltun jobber en del ved siden av studiene, derfor får ikke hun stipend, som andre får. Hun tjener for mye penger, i forhold til Lånekassens regler for stipend. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Ida (22) får ikke stipend, som andre studenter som har fullført alle eksamener. Bare fordi hun har en jobb ved siden av. Hun tjener rett og slett for mye penger, ifølge Lånekassen. Vi spurte politikerne: Hvorfor er det sånn?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2017 kl 20:15

OSLO: I forrige uke fortalte student Ida Maltun fra Kjelsås (22) om det hun mener er en veldig urettferdig Lånekasse-regel. Nemlig at det er en grense på hva man kan tjene som student, ved siden av studier.

Her fra kommentaren til Ida:

«I disse dager mottar tusenvis av studenter brev fra Lånekassen, og hvor det står hvor mye av studielånet for 2016, som er omgjort til stipend, altså penger du ikke trenger å betale tilbake. 40 prosent av studielånet, kan bli til stipend. Det betyr at man i stedet får 40 prosent av lånet. Hvis man har bestått alle eksamener, i tillegg til at man ikke kan ha tjent over 168.059 kroner for året 2016.

Noen jubler over brevet fra Lånekassen. Andre, som meg, blir nok oppgitt over å ikke få noe av lånet omgjort til stipend. Selv om jeg også har bestått alle nødvendige eksamener.
Så hvorfor?

Jo, fordi jeg jobber og står på det jeg kan under studietiden, også for å tjene penger til bo og mat. Men ifølge reglene til Lånekassen, tjener for mye penger under studietiden. Så derfor får ikke jeg noe stipend. Skal det ikke lønne seg å stå på og være flink?

Kanskje går jeg glipp av rundt 40.000 kroner i året, omgjort til stipend fra studielån, og altså bare fordi jeg står på og jobber det jeg kan».

HER KAN DU LESE HELE KOMMENTAREN TIL IDA.

Må ikke gå ut over studiene

I 2016, som Ida forteller om, var inntektsgrensen 168.059 kroner for å motta stipend. For 2018 er grensen hevet til 177.257 kroner.

Stortingsrepresentant Torstein Solberg (Ap). Foto: ARBEIDERPARTIET



Torstein Solberg (Ap) i utdanningskomiteen på Stortinget forteller at inntektsbeløpet fremover vil bli indeksregulert.

– Og det er bra. Inntektsgrensen er der for nettopp å bidra til at man har heltidsstudenter, at man får støtte til å være heltidsstudent gjennom stipend, og at folk tar utdanning. Det er jo det vi vil. Og stipendet er for de som trenger det mest, det er behovsprøvd. I tillegg til at det ligger i bunn at jobber man for mye som student, så går det ofte utover studiene, kommenterer Solberg i etterkant av Idas kommentar.

– Jeg har forståelse for at Ida kan oppleve dette som urettferdig, men stipendet er heller ingen rettighet. Men inntektsgrensen har vært kunstig lav, så det er bra at den nå fremover skal justeres opp, også som nevnt i takt med indeksreguleringen, sier Solberg.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H). Foto: HØYRE

– Burde vært høyere

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre, kjenner godt problemstillingen Ida tar opp, og forteller som Solberg, at inntektsgrensen er der, for å sikre at flest mulig blir heltidsstudenter.

– Målet med utformingen av studiestøtten er å sikre at flere kan være heltidsstudent. Regelen om inntektsgrense for å få omgjort lån til stipend har man fordi man vil oppmuntre studentene til å prioritere studiene. I tillegg skal studiestøtte-ordningen til en viss grad svare til studentenes reelle behov for økonomisk støtte.

– Høyre mener at grensen burde være høyere enn den er i dag, og har gått til valg på å heve inntektsgrensen. Vi mener det er er viktig at vi ikke straffer studenter som evner å prioritere studiene selv om de har en deltidsjobb ved siden av. Hvor mye høyere inntektsgrensen bør være, har vi ikke tatt stilling til. Det vil selvfølgelig være et prioriteringsspørsmål, da vi også ønsker å gjennomføre mange andre tiltak som studentene er opptatt av og som vil bedre deres studenttilværelse, sier Tybring-Gjedde.

LES OGSÅ:

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...