ANNONSE
ANNONSE
Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Mediemeldingen:

«Taperne er nyetableringer og bydelsaviser uten brukerbetaling»

Kulturminister Trine Skei Grande la i forrige uke frem mediemeldingen. Den representerer et slag i ansiktet for en rekke bydelsaviser og deres lesere, skriver Leif Drillestad. Foto: Mona Lindseth, Kulturdepartementet / Roman Kraft/Thom Holmes, Unsplash

KOMMENTAR: Meldingen legger opp til en omfordeling av produksjonsstøtten til aviser med brukerbetaling, men viderefører ordningen der Aftenposten og Verdens Gang subsidieres med en halv milliard årlig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 02.04.2019 kl 17:27

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Kulturdepartementet la frem Mediemeldingen fredag forrige uke.

Positivt er det at politikerne ikke falt for fristelsen til ytterligere å stramme grepet om avisene ved å si nei til Mediemangfoldsutvalgets forslag om fritak for arbeidsgiveravgift. Av Meldingen fremgår dessuten at et fritak vil være lite målrettet og først og fremst gagne de største avisene. Meldingen bruker Aftenposten og Verdens Gang som eksempel. Med fritak for arbeidsgiveravgiften vil den årlige statsstøtten til disse to avisene passere 550 millioner kroner (hvorav arbeidsgiveravgift 72 millioner).

For begge avisene er dagens nivå på subsidiene allerede høyere enn lønnskostnadene, men også driftsresultatene. Med andre ord, i tillegg til å dekke lønningene sørger staten for at de to avisene ikke går i minus.

Leif Drillestad. Foto: Privat

Den samlede subsidieeffekten av et fritak for arbeidsgiveravgift er anslått til 400-500 millioner årlig. Subsidiene via momsfritaket utgjør 2,2 milliarder. At Mediemeldingen ikke tar for seg mangelen på målretting også for denne støtteordningen, er det naturlig nok vanskelig å forstå.

ANNONSE

Den årlige produksjonsstøtten var 313 millioner kroner i 2018 og der det alt vesentlige havnet hos et fåtall aviser. Her legger Meldingen opp til en vesentlig omfordeling i favør av lokalavisene. Og det blir forhåpentligvis slutt på at aviser som Dagsavisen og Klassekampen understøttes med beløp som allerede har passert 800.000 kroner pr. årsverk.

Oslo kommune har fattet vedtak om kommunal støtte som inkluderer aviser uten brukerbetaling. Bergen er antagelig i ferd med å gjøre det samme. Dette er kommuner som tar konsekvensene av en statlig pressestøtteordning som ikke fungerer.

Verdien av direkte og indirekte statsstøtte samt lovunntak og særordninger nærmer seg 5 milliarder i året. Herunder har avisenes unntak fra Markedsføringslovens forbud mot uadressert reklame betydelig verdi. Unntaket gir adgang til å fylle postkassene med en ubegrenset mengde reklameinnstikk. Miljøvennlig er det ikke. I stedet burde midlene blitt anvendt til å styrke den digitale kompetansen hos generasjoner som fortsatt ikke er på nett og er avhengig av papiravisen.

Oppsummert legger Mediemeldingen opp til å videreføre statens grep på de største avisene, i tillegg til opprettholde en støtteordning (momsfritaket) uten målretting, - der de største får mest. Og det i en tid der fallende annonseinntekter har gjort avisene enda mer avhengig av staten.

At nyetableringer og nettaviser uten brukerbetaling ikke tilgodeses, svekker konkurransen i mediemarkedet og mediemangfoldet. Det skal sannelig litt til å konkurrere med aviser der staten betaler lønnen til journalister og annonseselgere.

ANNONSE

Derfor representerer Mediemeldingen et slag i ansiktet for en rekke bydelsaviser og deres lesere.

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no!

Meld deg på nyhetsbrev

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE