Leve som en greve

Greveveien ble anlagt av grev Wedel Jarlsberg i 1820-årene. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I Greveveien er det langt mellom husene. Fra Sander Gård i nummer 51 kan man så vidt skimte nærmeste nabo over Maridalsvannet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 15.11.2007 kl 11:00

Maridalen: Veien vi skal stoppe opp i denne uka passer særdeles dårlig til spaltens vignett. I naturskjønne omgivelser på nordsiden av Maridalsvannet er det svært lite som minner om de mer bynære gatene. Greveveien går fra Maridalsveien nord for Hammeren til Movann, og videre gjennom Nordmarka forbi Ørfiske til Hakadals verk. Veien ble anlagt av grev Hermann Wedel Jarlsberg (1779-1840) i 1820-årene, som en forlengelse fra Ankerveien til Hakadals verk. I dag er adelen borte. Omgivelse er like storslåtte, og det er litt uvirkelig å bare være knappe ti minutter med bil unna de mer folketette delene av bydelen.

"Sandersjøen"

I 1820 hadde Sander, på nordøst-siden av Maridalsvannet, sju husmannsplasser og var en av de største gårdene i Maridalen. Det var derfor ikke tilfeldig at Maridalsvannet ble kalt "Sandersjøen" i gamle dager. Det var mye aktivitet på tunet på Sander, da plankekjørere hadde hvilestue der mens de dro tømmer langs Greveveien, fra Hakadal til sagverket på Brekke. Om vinteren gikk de over isen på vannet.

Tore Klever, som driver Sander Gård i dag, forteller at Oslo kommune kjøpte landområdene rundt Maridalsvannet like etter forrige århundreskifte. Klever, som er tredje generasjon på gården, blir ikke overrasket om han tilhører en av landets eldste forpakterfamilier. Bestefaren hans kom til gården i 1912, og drev med både ku, gris, høns og sau. Men i 1967 satte kommunen foten ned på grunn av hensynet til drikkevannskilden, som ligger bare et steinkast unna. Da var besetningen på 40 kuer, 10-12 griser, nærmere 500 høns og de dyrket 280 mål jord.

- Men vi fikk beholde hestene, forteller Klever og viser fram et bilde fra 1951, av hesten "Maridølen" som er en av forfedrene til flere av de han har i stallen i dag.

Å ha Oslos drikkevannskilde som nærmeste nabo er ingen spøk, særlig etter den siste tidens hendelser. Restriksjonene har blitt strengere og strengere med årene, men Klever syns vannet er godt beskyttet.

- Vi har flyttet kornproduksjonen over på den andre siden av gården, forteller Klever og peker. Ned mot vannet har han en buffersone med høy.

Selskapeligheter

Sammen med kona Wenche har Klever drevet utleie av festlokaler på gården i 15 år. Både stabburet og det gamle vognskjulet er gjort om til selskapslokaler som tar henholdsvis 50 og 30 mennesker. Fram mot jul er pågangen av folk som vil feire på gården stor.

- Folk syns det er fredelig og fritt her på landet, sier Klever, som har beholdt det originale preget på bygningene. I stabburet har en gammel kornbinge blitt bardisk, og gelenderet i trappa er av gamle vognhjul.

- Maridalen er fredeligere enn Hakadalen og Nittedal, som har blitt veldig utbygd. På grunn av drikkevannskilden har det forblitt langt mellom husene her i Maridalen, og noen har til og med blitt revet for å verne om vannet, forteller Klever.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...