Nordre Aker Budstikke

Tore Klever har forpaktet Sander gård i snart 40 år, etter sin far og farfar. Sønnen Jo Egil står klar til å overta den dagen faren gir seg. Og femte generasjon på Sander gård – 12 år gamle Sander – vet godt hva han vil bli når han bli stor. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Familien har bodd her siden 1912:

– Ja, vi frykter at vi må flytte!

Forpakterfamilien på Sander gård fortviler over forslag til ny leieavtale – som kommunen har brukt syv år på å utarbeide: – Det har vært helt jævlig, og det er det fortsatt, sier tredje generasjon forpakter Tore Klever.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2021 kl 09:47

MARIDALEN: – Da vi fikk vite at forpakteravtalene skulle revideres, for syv år siden, så skjønte jeg at dette ikke nødvendigvis ville bli bra for oss, sier en oppgitt bonde, Tore Klever.

Han har vært forpakter på Sander gård i Maridalen siden midten av 1980-tallet, da han trådte inn i forpakteravtalen etter sin far, Einar Torleif Klever. Han igjen hadde forpaktet gården siden 1950, da han tok over etter sin far, Oskar Klever, som kom til Sander i 1912.

Tore Klever. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Siden den forrige forpakteravtalen gikk ut i 2014, har den blitt forlenget med kun ett år av gangen. Tore forteller om syv år med stor usikkerhet, uforutsigbarhet, fortvilelse og frustrasjon:

– Det har vært helt jævlig, og det er det fortsatt!


Sander gård ligger med utsikt over Maridalsvannet fra nordøst. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Det er mange som passerer Sander gård på tur gjennom Maridalen. Turveien fra Kjelsås går forbi gården, og når vintrene gir mer snø enn i år kjøres det løyper forbi. Fra isen på Maridalsvannet ser du også inn til Sander gård.

– Vi synes vi gjør det vi kan for å ta vare på gården og eiendommen her. Og vi får mye ros av de som går forbi på tur. Folk synes det er pent her, nesten som et parkanlegg, sier Tores kone Wenche.

Hun deler mannens bekymring for fremtiden og nye forpakteravtaler.

– Det er ikke korona vi har bekymret oss mest for den siste tiden. Vi er mye mer redd for det vi er midt oppe i nå.


Oskar Klever, Tores bestefar kom til Sander gård i 1912, etter at Oslo kommune hadde ekspropriert store deler av dalen få år i forveien på grunn av drikkevannskilden. Foto: Privat

Byrådsinnstillingen

For mer enn 100 år siden ble flere av gårdene i Maridalen kjøpt opp av Oslo kommune, av hensyn til drikkevannet. Like lenge har gårdene vært forpaktet av bondefamilier – flere av dem gjennom generasjoner. Men nå er avtalene sagt opp, og byrådet har avgitt sin innstilling til ny standardkontrakt for inngåelse av forpaktningskontrakter for de ni gårdene i Maridalen som kommunen eier: Lille Brennenga, Store Brennenga, Skjerven, Ødegården, Sander, Øvre Vaggestein, Øvre Kirkeby, Nes og Sørbråten.

Byrådet foreslår i sin innstilling at det skal inngås nye forpaktningskontrakter med en varighet på 10 år, at Regionkontor Landbruk sin fastsatte forpaktningsavgift, justert for innmarksbeiteareal og utgifter til drenering, legges til grunn, og at dagens bestemmelser knyttet til vedlikehold videreføres. Saken skal til behandling i bystyret 24. mars.

Når kontraktene løper ut, eller det foreligger andre grunner til å avslutte kontrakten som mislighold av tidligere kontrakt, skal de lyses ut med mindre sittende forpakter ønsker å videreføre kontraktsforholdet og kommunen samtidig vurderer det slik at vedkommende oppfyller vilkårene for å få tildelt ny kontrakt.

Tidligere har det vært praksis at forpakteravtalene har gått videre til neste generasjon, dersom de har ønsket å overta etter foreldrene. Men det ønsker ikke byrådet at skal fortsette:


«For å sikre likebehandling mener byrådet at alle kontrakter bør lyses ut når kontraktsperioden utløper. Byrådet mener det er viktig å sikre at alle kvalifiserte søkere gis anledning til å søke, særlig fordi de sentrumsnære gårdsbrukene utgjør et offentlig gode som flere har vist interesse for.»

Byrådet slutter seg også til Bymiljøetatens forslag om at eventuelle kårboliger og/eller sidebygninger ikke skal inngå i forpaktningsavtalene.

Familen har vært på Sander siden 1912

Kårboligen på Sander gård. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Vi er på kaffebesøk i den koselige stua i den gamle kårboligen på Sander gård i Maridalen. Her bor Wenche og Tore. I nabohuset, gårdens hovedhus, bor sønnen deres Jo Egil og kona Veronica med sin sønn – Tore og Wenches barnebarn – Sander på tolv år. Han er femte generasjon på gården.

– Sander sa traktor han, før han sa mamma og pappa, skyter Veronica inn.


Også stortingsrepresentant Jan Bøhler, som nå representerer Senterpartiet, og partikollega Bjørg Sandkjær fra Oslo bystyre, er på plass i Maridalen. De skal få høre historien om Sander gård, og familien som har bodd på stedet siden 1912, da bestefaren til Tore Klever slo seg ned ved Maridalsvannet, på det som opprinnelig var en skysstasjon i Maridalen. I gamle dager var Sander gård på flere tusen mål dyrket mark, nå er den i underkant av 300.

Bøhler lytter til Tores beretninger om familien i Maridalen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Men stedet er veldig gammelt: Denne gården ved Maridalsvannets nordøstlige hjørne ligger høyt og fritt foran oss like øst for brua over Dausjøelva. Sander hører til de eldste gårdene i Maridalen. Gårdsnavnet er et vinnavn, egentlig sand- og vin-slette. På grunnlag av navnet kan vi med sikkerhet slå fast at gården er fra før år 800 e.Kr. Det finnes forøvrig bare en vin-gård til i dalen, nemlig Skjerven, og de eneste gårder i dalen som sannsynligvis er eldre enn vin-gårdene er de som har rene naturnavn, står det på Maridalens Venners nettside.

En yngre Tore Klever ved kirkeruinene i Maridalen. Foto: Privat

Tore forteller til engasjerte tilhørere. Om historier fra 2. verdenskrig, om da Kjelsås-folk dro til Sander gård for å få litt gratis mat; egg og melk, i de vanskelige tidene. Han forteller også om da forpakterne følte at kommune og forpakter var på samme "lag".

– I tidligere år følte vi at kommunen tok vare på oss. Jeg husker godt historien fra bestefaren min, som hadde kjørt tømmer over isen på Maridalsvannet. På den siste turen gikk hesten gjennom, og drukna. Skogsjefen i kommunen ga bestefaren min penger i hånda og sa at her har du til å kjøpe en ny hest. Det gjorde inntrykk!

Tore med tegningen av hestene bestefaren brakte til gården for over 100 år siden. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Har planlagt livet etter gården

Jo Egil, sønnen til Tore, har lyttet til farens historier. Han har vokst opp på gården, gått i lære på gård på Romerike, og tatt agronomutdanning. Som generasjonene før seg er han også innstilt på å overta som forpakter, den dagen faren gir seg. Det var i alle fall slik, inntil det ble kjent at forpakteravtalene skulle revideres. Men nå er alt usikkert. Det har det forøvrig vært i syv år.

Jo Egil Klever. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Jeg har prøvd å ikke tenke så mye på det, men det er jo ikke så lett. Dette er et svært sår situasjon for oss å være i. Jeg har jo planlagt hele livet at jeg skal overta gårdsdriften her, sier Jo Egil.

Byrådet har sagt at de som har vokst opp i strengt regulerte Maridalen, vil ha et soleklart fortrinn når forpakteravtalene lyses ut. Men det er ikke Jo Egil Klever enig i.

– At jeg skal ha et "soleklart fortrinn" i en utlysning, fordi jeg har vokst opp i Maridalen og kjenner til forholdene her, tror jeg ikke noe på. Det er mange dyktige folk der ute, med landbruksutdannelse fra Ås. Jeg har også landbruksutdannelsen, men som dyslektiker er jeg ikke den som kom best ut karaktermessig. På papiret vil ikke jeg stille noe bedre enn en med toppkarakterer, tvert i mot. Og det er mange som kan mye om vern av drikkevann og forurensning.

Veronica, Jo Egil, Sander, Tore og Wenche ønsker at Klever-familiens fremtid skal være på Sander gård, slik den har vært i 109 år. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

For det handler ikke bare om forpakteravtaler og gårdsdrift som skal lyses ut. Det handler også veldig mye om menneskene som bor på disse gårdene, og det som har vært hjemmene deres i generasjoner. På veggen til Wenche og Tore henger brudebildene for de første tre generasjoner mer Klever. Kårboligene og sidebygninger skal ikke lenger være en del av forpakteravtalen, men leies ut på vanlig måte, som en kommunal bolig hvor kommunens generelle regler for utleie av eiendom vil ligge til grunn. Også disse med et tiårsperspektiv.

De tre første forpakterparene på Sander gård. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Ja blir det sånn, så frykter jeg at vi må flytte. Da kan vi nok ikke bo her lenger, sier en berørt Tore Klever.

Etter en liten pause, legger han til:

– I tillegg skal jo leia for gården økes, slik byrådet foreslår. Det vil bety en leie for gården som omtrent er det vi sitter igjen med i inntekt fra gårdsdriften etter at skatt og utgifter er trukket fra.

Ifølge familien var omsetningen for gårdsdriften, inklusive tilskudd fra Staten på rundt 100.000 kroner, totalt på 320.000 kroner i 2020. Familien forteller videre at totalbeløpet, minus utgifter til driften, er skattbar inntekt.

Forpakteravgiften - altså leie av gården med jorda - er også foreslått økt i innstillingen, med flere tusen per måned.

Jo Egil og Veronica har planlagt å ta over driften på Sander, slik slektsleddene før dem. Men nå er alt usikkert for paret. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

De fleste forpakterfamiliene har deltids- eller heltidsjobber ved siden av gårdsdriften. Tore har blant annet kjørt lastebil i mange år. Men forpakterne er glade i hjemmene sine og gårdsdriften. De er glade for å bo i Maridalen. Det vil de gjerne fortsette med. De vil ha et langsiktig tidsperspektiv på livene sine i Maridalen – ikke bare for ti år av gangen.

– Vi driver av lidenskap til gården og det å dyrke jorda, og til hestene, som vi fortsatt har her. Og selvfølgelig også lidenskapen til historien og familiebåndene som er på denne gården, sier Wenche.

Sp: – Hva vil de med Maridalen?

Det går ikke buss til Sander gård og Bjørg Sandkjær fra Sp i Oslo tok turen over Maridalsvannet. Foto: Kristin Tufte Haga

Bjørg Sandkjær er eneste resentant fra Senterpartiet i Oslo bystyre. Hun tok turen på ski over Maridalsvannet til Sander gård.

– Vi vil selvsagt jobbe for at byrådsinnstillingen ikke får flertall i bystyret. Dessuten savner jeg virkelig en visjon om hva dette byrådet egentlig vil for Maridalen, hva er det de ser for seg? Vil de ikke beholde de fantastiske folka som steller så godt med landskapsvernområdet her nå?

Stortingsrepresentant Jan Bøhler sier han synes hele forslaget er skammelig.

Bjørg Sandkjær og Jan Bøhler fra Senterpartiet forstår ikke hvorfor bondefamilier som Klever på Sander gård skal måtte leve i usikkerhet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Det er svært viktig for meg å få komme hit og høre om dette. Høre historien. Jeg blir veldig skuffet over argumentasjonen til byrådet og byrådssekretæren fra MDG, nå har byrådet gått for langt! Her har dere stått på gjennom generasjoner og tatt vare på bondetradisjonene, og så skal dere konkurrere om å få lov til å fortsette gårdsdriften! Det høres ikke ut som likebehandling. Maridalen og det som er her i dag er gull verdt for byen.

Bøhler, som er tidligere Arbeiderpartimann, sier han er skuffet over SV og Ap.

– Jeg skammer meg nesten over at det går an! Ap og SV står i denne saken bak MDG og en liberalistisk markedsøkonomisk politikk! De kan vel nesten ikke tåle at folk blir kjent med denne saken. Her sitter Jo Egil, en gårdbruker med utdannelse og erfaring, og som fjerde generasjon på Sander gård. Og så skal ikke han kunne forvente å få drive denne gården videre når Tore gir seg?

Bjørg Sandkjær og Jan Bøhler (Sp). Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Dette er en sak som skal avgjøres i bystyret. Hva kan du som stortingsrepresentant gjøre?

– Dette er en sak som gjelder hele Oslo. Jeg er valgt inn på Stortinget som representant for oslofolk, og kan bygge opinionen om denne saken. Dette handler jo også om hvordan vi skal utvikle samfunnet vårt, sier Bøhler.

Tror ikke på fortrinn

Per Skorge er talsmann for de ni forpaktergårdene i Maridalen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Per Skorge, gårdbruker på Kirkeby, er talsperson for forpakterfamiliene, og har tidligere uttalt at han mener forslaget til nye forpakteravtaler er et gufs fra fortiden. Den gang jordeieren kunne kaste ut leilendingene sine etter eget forgodtbefinnende.

Han støtter Jo Egil på at de på ingen måte tror på noe soleklart fortrinn for neste generasjon, bare fordi man bor og har erfaring fra gårdsdrift i landskapsvernområdet Maridalen.

– Man må ikke tro at det ikke finnes mange flinke folk til å drive gård i Norge – og det er bra. Men de (MDG, journ.anm.) sier at vi har et soleklart fortrinn, samtidig skal det være en åpen utlysningsprosess ved generasjonsskifte. Skal utlysningen bare være en skinnprosess? MDG og byråden viser til likebehandlingsprinsippet, men det går jo nettopp ut på at man skal behandle like tilfeller likt, og ulike tilfeller ulikt. Å ikke legge avgjørende vekt på at familier har vært her i generasjoner, er åpenbart i strid med likebehandlingsprinsippet, mener Skorge.

– At et rødgrønt flertall kan foreslå forpakteravtaler slik de har gjort nå, er for meg komplett uforståelig. I tillegg har vi levd i usikkerhet i syv år, dette tar helsa til folk. Hadde det bare vært for meg hadde jeg gitt opp for lenge siden, og flytta. Men dette er for generasjonene som kommer etter.

Han legger til:

– Og slik det er lagt opp nå, vil vi få en ny kamp om avtalene igjen om ti år. Det tror jeg ingen av oss orker!

12 år gamle Sander er femte generasjon på Sander går, og vil gå i bestefar Tore og bestemor Wenches fotspor. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Sander Klever (12) er femte generasjon som vokser opp på Sander gård, og han er allerede involvert i gårdsdriften sammen med bestefar Tore og pappa Jo Egil. Han kan fortelle at det ikke er bare-bare å ta over en gård heller. Han har vært med bestefar og sådd siden han var seks år. Han ramser også opp viktigheten av erfaring, hvor er det for eksempel bløtt og vanskelig å pløye? Det vet Sander. Han vet også en annen ting:

– Jeg vil bli bonde - her på Sander gård!

Kriteriene

Byrådet foreslår at dagens kriterier om agronomutdanning og driftserfaring skal videreføres som kriterier for valg av nye forpaktere. I tillegg foreslår byrådet at erfaring fra drift av gårdsbruk med lignende rammebetingelser skal vektlegges. Byrådet ønsker likevel å komme forpakterne delvis i møte, ved å tilby dagens sittende forpaktere fornyelse av kontrakt i forkant av en eventuell utlysning. Dette skal bidra til større grad av forutsigbarhet for forpakterne, og et langsiktig perspektiv i driften av gårdsbrukene. Kontraktene vil da lyses ut kun dersom en forpakter ikke ønsker å fortsette kontraktsforholdet, eller det foreligger andre særskilte grunner til ikke å videreføre et forpaktningsforhold. Sittende forpakter må fortsatt oppfylle de kriteriene som det er redegjort for over, skriver byrådet. Hele innstillingen kan du lese her.

Da forpakteravtalene var til behandlingen i finansutvalget i bystyret torsdag i forrige uke, spurte Høyre om det er vurdert salg, slik at forpakterne kan få mulighet til å kjøpe gårdene. Til det svarte byråd Lan Marie Berg (MDG) at det var diskutert i 2018, men at Vann- og avløpsetaten hadde frarådet salg av de kommunale gårdene av hensyn til drikkevannet.

Byrådssekretær Sindre Buchanen (MDG) svarte på kritikken fra forpakterne tidligere denne uka. Du kan lese hele saken, og byrådets svar, her, eller under:

Byrådsavdelingen: – Skjevfordelte goder

– Hva oppnår byrådet ved å endre på praksisen ved å ikke la forpaktergårdene gå videre til neste generasjon, sett opp mot konsekvensene dette kan ha?

– Disse gårdene ligger ved den viktigste drikkevannskilden til hele Oslo. For å være trygg på at vi har sikkert drikkevann fremover, er det viktig at gårdene rundt eies av kommunen. Jeg skjønner at leietakerne der vil sikre seg for fremtiden, men kommunen må likebehandle. Det er viktig å minne om at det her ikke er snakk om selveierbruk, men leieavtaler. Og i de nye avtalene vil barn til dagens forpaktere få et soleklart fortrinn ved nye anbud. Men om vi skulle innført arverett på leieavtaler med kommunen, ville godene blant befolkningen blitt enda mer skjevfordelt. Det er ikke god sosialpolitikk. Men vi setter pris på arbeidet dagens forpaktere gjør, og har også derfor gjort mye for å komme dem i møte, svarer byrådssekretær Sindre Buchanan (MDG).

Det hviler sterke restriksjoner på gårdsdriften av hensyn til drikkevannet, blant annet på grunn av drikkevannsforskriften. Forpakterne på gårdene må i tillegg overholde forskrift og forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde. Gårdsbrukene ligger dessuten innenfor markagrensen og er underlagt markaloven, og de fleste bygningene er registrert på Byantikvarens gule liste. Det er blant annet kunnskapen om dette som gir arvingene et fortrinn når forpaktningsavtalene lyses ut, ifølge byrådsavdelingen.

Forpaktningsloven

Ifølge Skorge har Buchanan (MDG) bekreftet overfor bondefamiliene at det er juridisk handlingsrom for å videreføre dagens praksis med overføring mellom generasjonene.

– Forpaktningsloven, som regulerer et leieforhold, har ikke bestemmelser om odel. Men å la disse gårdene gå i arv innad i noen få enkeltfamilier, uten at andre får muligheten til å bli vurdert, vil kunne være i strid med likebehandlingsprisippet i Oslos kommunes etiske regler, og brudd på god forvaltningsskikk. Å få leie disse relativt store, sentrumsnære gårdene i vakre Maridalen til en pris under en kommunal sosialbolig, er nok attraktivt for mange, ikke bare dagens forpaktere. Men at de ønsker å bli boende, det skjønner jeg godt, sier Buchanan.

Forpaktningsloven gir forpakterne et sterkt vern, og en inngått forpaktningsavtale kan kun «heves ved vesentlig mislighold». Utover dette er det ikke adgang til å si opp en forpaktningskontrakt i løpet av leietiden.

I følge byrådsavdelingen er prisen byrådet legger opp til på mellom ca. 5000 og 12.000 kroner i måneden. Det er gjort fratrekk for de vanligste/største utgiftene forpakterne har ved gårdene, slik som grøfting/drenering. Kommunen har, ifølge byrådsavdelingen større utgifter på gårdene enn det forpakterne betaler i leie.

– Denne prosessen om forpakteravtalene har pågått i syv år, hva er årsaken til at dette har tatt så mange år?

– Vi har ønsket, og forsøkt, å bli enige om en felles avtale med dagens forpaktere. Forhandlingene har tatt tid, og jeg er glad for at vi nå har en mer langsiktig løsning å tilby. Vi skjønner godt at forpakterne ønsker seg forutsigbarhet, og det er vi glade for å ha kunnet komme dem i møte på svært mange punkter, sier byrådssekretæren.

– I Finansutvalget torsdag kom det også opp spørsmål om det er innenfor Forpakterloven å la forpaktere gå på midlertidige avtaler - ett år forlengelse av avtalene - utover fem år, slik forpakterne i Maridalen nå har gjort. Er dette innenfor loven?

– Loven åpner for at en forpaktning kan forlenges med ett år av gangen, sier han, og viser til at Forpaktningsloven § 8.

– Vi har likevel stor forståelse for at det har vært frustrerende med ettårige forlengelser over tid, og ønsker å få på plass mer langsiktige avtaler, sier Buchanan.

Ikke enig i at forventning gjelder

– Hvordan mener byråden/byrådet at hensynet til forpakternes forutsigbarhet er hensyntatt i disse syv årene som denne prosessen har pågått?

– Kommunen har hatt løpende dialog med forpakterne. Hensikten har hele tiden vært at de av de sittende forpakterne som ønsker det, skal gis mulighet til å inngå nye mer langsiktige kontrakter, sier Buchanan.

– Ifølge Skorge og advokaten familiene har engasjert så konkluderes det med at forpakterne har en berettiget forventning om å kunne overføre forpakteravtalen til neste generasjon, såfremt de oppfyller kvalifikasjonskravene. Er byråden enig i dette?

– Nei. Vi har forståelse for at forpakterne ønsker seg å kunne gi gården videre til sine barn, men det er kommunen, ikke forpakterne, som eier gårdene. I dag får forpakterne tilgang til gården for å drive gården og ha inntekter som bønder, ofte ved siden av annet arbeid. Denne saken dreier seg i bunn og grunn om vi skal la kommunale eiendommer, som Oslo har millioner i utgifter på årlig fordi vi er eiere, gå i arv for noe få familier så lenge de kan og ønsker å drive der.

– I Finansutvalgets behandling torsdag så ble det også etterspurt innsyn i kommuneadvokatens vurderinger rundt saken, noe forpakterne ikke har fått. Forpakterfamiliene har derfor ikke hatt mulighet til å komme med tilsvar til kommuneadvokatens vurderinger. Hvorfor har de ikke fått innsyn og mulighet for tilsvar?

– Kommunen og forpakterne har vært i forhandlinger over tid. I en forhandlingssituasjon er det ikke naturlig å dele interne saksforberedende dokumenter.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...