OSLO: - Mange lurer på om det snart blir slutt på å stille klokka. Det blir det altså foreløpig ikke, vi må vente til EU har behandlet ferdig saken. Så skal vi hente inn innspill på hvordan vi skal gjøre det her i Norge, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.

Næringsministeren har ansvar for Justervesenet, som igjen bestemmer over den offisielle tiden i Norge.

I likhet med EU har Norge i mange år stilt klokka etter sommer- og vintertid. Europakommisjonen foreslo i fjor høst at vi skal slutte å stille klokka frem og tilbake hvert halvår.

- Å stille klokka vekker engasjement hos veldig mange. Norge er i gang med å vurdere hva vi skal gjøre og vi planlegger å sende ut dette på høring om ikke altfor lenge, sier næringsministeren

Nei, du får ikke ekstra skjenketid

Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars i år og legger opp til at en eventuell endring vil skje i 2021. Det pågår fortsatt diskusjoner i Rådet. Målet er at EU-landene skal bli enige i begynnelsen av desember.

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time til helgen.

Så når klokka slår 03.00 natt til søndag 27. oktober, skal vi altså stille klokka en time tilbake til klokken 02.00.

Kanskje er du da ute på byen og lurer på om det kan skjenkes en time ekstra? Nei, det kan det altså ikke. Skjenketiden uteløper når klokken blir 03.00 den første gangen den natten, og utvides ikke med en ekstra time. Den gode nyheten er at du kan sove en time ekstra!

Ingen folkeavstemning

Det skal ikke være noen folkeavstemning i Norge, men det vil bli gjennomført en åpen høring hvor alle som ønsker kan levere sitt innspill. I tillegg vil det bli gjennomført en spørreundersøkelse med et representativt utvalg, for å speile meningene i befolkningen.

Direktiver er ikke-bindende, så vi trenger ikke å trekke oss ut av EØS for å slippe å stille klokka.

Men hvorfor i all verden begynte vi med å stille klokka i første omgang, lurer du kanskje på?

Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingen strøm ved å stille klokka. Faktisk øker strømproduksjonen i noen land.

Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. Naboene våre i Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning, mens Russland og Island ikke har det.

Kan bli økte tidsforskjeller i EU

Men risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid når sommertidsdirektivet oppheves? Svaret er at svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid, innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 400 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det fire atomur som er med i denne ordningen.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!