Nordre Aker Budstikke

Jakten på det muterte viruset: – Vi kjenner på tidspresset

Dag Undlien, er avdelingsleder for medisinsk genetikk ved Klinikk på Ullevål Sykehus, og kjenner tidspresset med å finne det muterte koronaviruset. Sammen med Pandemilaboratoriet på Mikrobiologisk avdeling noen etasjer over, jobbes det nesten døgnkontinuerlig med analyser og sekvensering av positive covid-19 prøver. Foto: Heiko Junge/NTB

I et bygg på Ullevål sykehus jobbes det på spreng med å lete etter det muterte koronaviruset. – Det er klart vi kjenner på tidspresset, sier avdelingsleder.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ULLEVÅL: Det muterte koronaviruset fortsetter å dukke opp flere steder i Norge. Noe som har fått mye omtale den siste tiden, er tiden det tar å sjekke positive koronaprøver for den muterte koronavarianten.

Tidspresset er definitivt til stede, sier Dag Undlien. Han er avdelingsleder for medisinsk genetikk ved Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Det har vi jo tenkt fra starten av, at her må vi tyne tid. Vi skjønte jo for eksempel fort at vi måtte se på kvelds- og helgearbeid. Hvis dette skal vare en stund, så kommer vi til å sette opp mer faste turnuser, sier han til NTB.

Mens de positive koronaprøvene blir testet for harde livet, fortsetter den britiske mutasjonen stadig å dukke opp rundt omkring i landet.

Daglig fjerner bioingeniører snørrpinner på rundt 4000 koronatester som analysere videre i flere storvolums-analysemaskiner. Positive covid-19 prøver går rett til sekvenseringsavdelingen på medisinsk genetikk ved Klinikk på Ullevål Sykehus, for å lete etter muterte koronavirus. Foto: Heiko Junge/NTB

FHI ba om hjelp

Folkehelseinstituttet (FHI) har fått kritikk for at sekvenseringen av virusprøver har gått tregt i Norge sammenlignet med blant annet Danmark. FHI brukte tidligere 13 dager på å analysere koronaprøver for det muterte viruset fra Nordre Follo.

Siden har instituttet tatt grep for å forsøke å kutte ned tidsprosessen.

I starten av januar ble OUS kontaktet av FHI med forespørsel om hjelp til å teste positive koronaprøver for det muterte viruset. OUS har nemlig langt kraftigere datamaskiner, noe som trengs til sekvenseringen.

Prøvene skal gjennom en rekke instrumenter før de så kjøres gjennom selve sekvenseringsmaskinen. Den ser nærmest ut som en vanlig kopimaskin, der den står innerst i et rom på avdelingen på Ullevål.


– Hvorfor tar det egentlig så lang tid?

– Det er fire ting som tar tid. Det er selve prøveprepareringen, det bruker vi kanskje én dag på. Så er det maskinen, som bruker cirka 24 timer på å kjøre ferdig, sier Undlien.

– Deretter er det til slutt selve regneprosessen hvor kraftige datamaskiner bearbeider alle dataene, som tar rundt tolv timer. Og til slutt er det selve tolkningen hvor man avgjør hvilken type virus man står overfor, sier han.

Bioingeniøren Lise Andresen tar med seg positive koronaprøver til sekvenseringsavdelingen på medisinsk genetikk ved Klinikk på Ullevål Sykehus, for å lete etter muterte koronavirus. Foto: Heiko Junge/NTB

Opptrapping diskuteres

Undlien sier det er grenser for hvor mye man kan presse ned denne tidsprosessen. Det tar riktignok kortere tid å kjøre hver enkelt prøve. Men for å spare tid samler de opp flere brett med prøver, som blir sekvensert samtidig.


– Skulle vi tatt hver enkelt prøve isolert, så hadde det ikke gått. Med de maskinene vi har, så er det ikke mulig å komme noe særlig ned under tre dager, sier han.

Klokka tikker mens sekvenseringsmaskinen skynder seg langsomt. Prøvene som maskinen analyserer, er positive koronaprøver som ofte stammer fra smitteutbrudd noe tilbake i tid. Derfor er tidsaspektet her ekstra sentralt.

I kulissene står nasjonale og lokale helsemyndigheter og tripper mens de venter på svarene, som blir sendt tilbake til FHI, kommuneoverleger og andre helseinstanser.

Nå tester sekvenseringsmaskinen om lag 1000 positive koronatester i uka. I slutten av forrige uke ble det diskutert en eventuell opptrapping for å kunne øke kapasiteten på avdelingen på OUS.


– Jeg tror i alle fall vi skal kunne klare å komme opp i 300 per dag uten å gjøre de helt store endringene. Hvis vi skal krabbe opp mot 800 om dagen, så er vi nødt til å omdisponere, sier Undlien.

Budsjettkutt

Den muterte koronavarianten, som har fått navnet B117, dukket først opp i Storbritannia, før den raskt spredte seg til Danmark. Der maktet man tidlig å få testet mange positive koronaprøver for det muterte viruset.

Overfor VG påpekte FHI-direktør Camilla Stoltenberg at kutt i budsjettene til FHI kunne være noe av forklaringen på tidsforskjellen mellom danskene og nordmennenes testprosess.

I forrige uke forsvarte helseminister Bent Høie (H) FHI-kuttene overfor NRK.

– Noen av kravene til effektivisering som FHI har hatt, har nettopp bidratt til at FHI i 2019 la om sin laboratorieaktivitet og gjorde den mye mer automatisert, noe som har bidratt til en betydelig høyere kapasitet på laboratoriene der enn tidligere, sa Høie.

Det muterte viruset er nå blitt påvist en rekke steder i Norge den siste tiden, senest i flere kommuner i Østfold.

(©NTB)

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...