– Jeg skjønner at folk er bekymret, for det vil helt klart bli endring

Hanna Marcussen (MDG), er miljøbyråd i Oslo. Her svarer hun på spørsmål om Kommunedelplanen og Grefsen. Foto: OSLO KOMMUNE (PRESSEBILDE)

– Vi skal bygge høyere og tettere, men kvalitet skal hele tiden være et krav som ligger i bunnen, ifølge byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 10.03.2016 kl 09:46

GREFSEN/OSLO:Endelig har byråden svart på spørsmål fra Nordre Aker Budstikke vedrørende fortettingsplanene for nedre Grefsen.

Følg saken rundt «kommunedelplan-avsløringen» her.

Her er svarene byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) har gitt på e-post:

Møte folket?

1. Vil byråden komme til et folkemøte– snakke med folk og svare på spørsmål om saken?

– Den nåværende kommuneplanen er allerede vedtatt av bystyret, og det er denne planen som gjelder nå. I forkant av vedtaket har det vært en omfattende medvirkningsprosess i alle bydeler og en lang høringsperiode der alle hadde muligheten til å komme med innspill. Når ny kommuneplan skal vedtas, vil det gjennomføres en ny medvirkningsprosess, slik at innbyggere og andre aktører igjen kan komme med innspill og ha mulighet for å påvirke arbeidet.

– Et folkemøte kan være ett virkemiddel i en slik medvirkningsprosess.

LES OGSÅ: Venstrepolitiker Erik Borge Skei om fortettingsplanene: – Det er ikke for sent!

Hvordan?

2. Hvem avgjør, og hvordan er prosessen for å velge ut gatene/eiendommene som dette gjelder?

– Vi må planlegge for den befolkningsveksten som er forventet i Oslo de neste årene, og da er det viktig at det fortettes i områder som ligger i nærheten av knutepunkt. I forarbeidet til kommuneplanen ble det gjennomført analyser av området rundt de store knutepunktene for å se hvilke områder som var naturlige for fortetting. Knutepunktsutvikling er viktig for at flest mulig innbyggere skal ha et godt kollektivtilbud, for å skape en klimavennlig by og for at vi skal ta vare på grøntområder og rekreasjonsområder ellers i byen.

– Det er en politisk enighet om at Storo er et knutepunkt som tåler fortetting. Vi ønsker en god helhetlig utvikling av området. Jeg skjønner at folk er bekymret, for det vil helt klart bli en endring, men det skal bli endring med kvalitet. Ingen byggesaker skal bli behandlet før vi har en helhetlig plan for området og alle byggesaker skal behandles på vanlig måte, administrativt og politisk, i henhold til den helhetlige planen. Utviklingen skal ikke skje tomt for tomt. Befolkningen kan også komme med innspill til den helhetlige utviklingsplanen for området når dette arbeidet er i gang. Denne vil også bli sendt på høring og kunngjort i dagspressen.

– Vi skal bygge høyere og tettere, men kvalitet skal hele tiden være et krav som ligger i bunnen. Og tomteeiere som ikke vil selge, kan si nei. Selv om det kommer en helhetlige plan med høyere utnyttelse, så er det frivillig om den enkelte vil selge eller bygge ut tomten.

Påvirkning

3. Hvordan kan folket påvirke/komme med innspill til den rullerende kommuneplanen?

– Kommuneplanen er et svært viktig strategisk dokument for kommunen. Kommuneplanen rulleres hvert fjerde år og ved neste rullering vil det bli en ny medvirkningsprosess og en ny høringsperiode. I den fasen ønsker vi absolutt innspill fra både innbyggere og andre aktører som blant annet bydelsutvalget. Den ordinære høringen vil bli kunngjort i dagspresse i god tid og alt materiale vil være tilgjengelig på nett, i bydelen og på bibliotekene. Bydelsutvalget vil bli bedt spesielt om å uttale seg.

– Det er også mulig å sende inn synspunkter allerede i oppstarten av rulleringsarbeidet. I oppstarten blir det laget en planstrategi som sier noe om hvordan arbeidet med kommuneplanen skal foregå og hva kommuneplanen skal inneholde. I denne tidlige fasen er det mulig å komme med innspill. Det forventes at oppstarten av rulleringsarbeidet skjer allerede før sommeren. Dette blir også kunngjort i dagspresse og vil bli sendt til alle bydeler og etater i kommunen til høring. Da er det mulig å komme med innspill i en veldig tidlig fase av rulleringen.

Grefsen i planen

4. Burde «Grefsen» vært nevnt eksplisitt i selve kommuneplanteksten på lik linje med Nydalen og Storo?

– Jeg var selv ikke byråd eller bystyrerepresentant under arbeidet med kommuneplanen eller da den ble vedtatt, slik at jeg har ikke vært med i arbeidsprosessen. Det er mange områder som er omtalt i kommuneplanen, og det er nok ikke slik at alle stedsnavn er nevnt hver gang. Det er her svært viktig å følge med på plankartet der man har vist hvilke arealer som omtales.

Naboer sjokkerte

Beboere i området har vært i sjokk etter at menighetsbladet Talefoten avslørte at planen, som ble vedtatt i 2015, åpner for fortetting og blokkbebyggelse på nedre del av Grefsen.

Området består i dag av cirka 260 eneboliger. I fremtiden kan det bli omregulert til 2500 boliger og 55.000 kvadratmeter næring.

LES BAKGRUNNEN: Frykter blokk-sjokk: Åpner for fortetting av småhusområdet på nedre Grefsen

LES OGSÅ:

Følg saken om kommunedelplan-avsløringen og fortetting av nedre Grefsen, her.

Nordre Aker Budstikke: Hold deg oppdatert med vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...