Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Tinna opplyser om at hun har enda et paljett-belte, men det er ikke rosa. Foto: Stella Oter Lindeberg

Fra sykehuset til NM-medalje:

– Jeg skulle bli jævlig sterk

UNG I NORDRE AKER: Etter et ublidt møte med kyssesyken og flere netter på sykehus, skulle Tinna bli sterk. Det har hun klart, og hun har til og med kapret en NM-bronse på veien.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

GREFSEN: Grefsenjenta Tinna Ringsaker (22) startet med vektløfting for to år siden, og hun kan allerede skilte med flere medaljer og en enorm gjennomføringskraft. Under pandemien har hun begitt seg ut på et pendlerhelvete, og hun kler seg stolt i rosa, paljettbesatt løftebelte.

Motivert i sykesengen

– Sommeren 2018 fikk jeg kyssesyken, og ble skikkelig, skikkelig dårlig, i tillegg til et alvorlig tilfelle av streptokokker. Først lå jeg ti dager hjemme, og jeg gikk ned åtte kilo på seks dager. Til slutt var det bare å ringe ambulanse fordi jeg var så underernært og dehydrert. Så syk har jeg aldri vært før. Det var på sykehuset, da jeg var så svak og så langt nede som jeg aldri har vært før, at jeg bestemte meg. Jeg skulle bli jævlig sterk.

Tinna har nådd langt på to år, men hun startet ikke helt fra bunnen av. Hun har vært en ivrig styrketrener i mange år, og kommer fra en familie med løpere, syklister og langrennsløpere. Selv har hun også drevet med hest og terrengsykling, men det er vektløfting som er lidenskapen, ikke til forveksling med styrkeløft, selvfølgelig.

– Det er jo en evig diskusjon blant styrkeløfterne og vektløfterne om hvilken sport som er best. Men det er vektløft som er en OL-gren…

– Da har dere vel vunnet, egentlig?


– Ja, absolutt.

Men selv om Tinna hadde et forsprang, skal det ikke mangle på innsatsen, og hun tilbringer mesteparten av tiden sin på treningssenter.

– Jeg trener vel 5-6 økter i uka, på 3-4 timer hver. Så det blir fort noen timer, ja. Også jobber jeg på Sats!

Pendleruta fra helvete

De fleste kan nok være enige at det er ganske mange treningstimer i uka, men under pandemien viet hun enda flere timer til sporten. Selv om de fleste av dem ble tilbrakt på tog.


– Jeg var permittert, så jeg hadde masse tid, også stengte treningssentrene i Oslo. Jeg måtte trene, så da var det en periode hvor jeg pendlet frem og tilbake til Spydeberg hver dag. Når jeg tenker på det nå, så skjønner jeg ikke hvordan jeg orket det.

Tinna tilhører nemlig vektløftlaget Spydeberg Atletene, og hun har ikke bil. Dermed ble det til sammen seks timer reising om dagen – men det stoppet ikke der.

– Etter tre måneder, kom det første utbruddet av deltavarianten til Østfold, og da stengte jo klubben også. Samme kvelden bestilte jeg billetter til Alta, hvor søsteren min bor, og fløy opp dit. Da ble jeg i Alta i seks uker, siden alt var åpent. Da jeg kom tilbake, fikk jeg plass på Olympiatoppen og trente der. Selvfølgelig stengte det også, så da fikk jeg låne utstyr av klubben, og trente i garasjen.

– Det med garasjen hørtes vel egentlig ut som den beste løsningen?

– Haha, ja og nei! Det var ikke helt greit å trene der, også var det én gang jeg trodde jeg skulle dø. Jeg var centimeter ifra å pælme 90 kilo inn i bilen til mamma, så der så jeg virkelig døden i hvitøyet.


Nå er heldigvis alt åpent igjen, så Tinna holder seg stort sett innenfor Oslo og utenfor garasjen.

Kvinner, kropp og stereotyper

Tinna pendlet nesten en hel arbeidsdag om dagen. Foto: Stella Oter Lindeberg

Tinna forteller om mange kvinner i vektløftemiljøet, og Norges Vektløfterforbund melder at det nå er nesten like mange kvinner og menn som konkurrerer i vektløft. Men det er fortsatt noen ting som må jobbes med:

– Det kommer flere og flere damer, og det er helt rått. Det er en mannsdominert sport, så det er utrolig kult at jentene blir med, men det er dessverre mange som er redde for å bli store. Det synes jeg er veldig trist. Det er mange jenter som tror at de kommer til å se ut som en fitnessutøver bare de setter foten inn på et treningssenter.

Tinna trekker også frem oppmerksomheten som nylig har gjenoppstått rundt Marit Bjørgens kropp.


– Det har vært blest rundt det i det siste, og om at hun måtte dekke seg til. Det er jo helt sykt. Men jeg er egentlig ikke overrasket. Jeg får også mange kommentarer på at kroppen min er annerledes. Det er ikke nødvendigvis ment negativt, men det er kommentarer på at jeg ser annerledes ut enn andre jenter. Men jeg tar det ikke negativt. Denne kroppen klarer å løfte hundre kilo over hodet mitt, og jeg har jobbet hardt for den.

– Ikke vær redd for å bli sterk, dette er en helt rå sport! Jeg blir så inspirert av å se sterke kvinnekropper.

Og det er det nok flere som blir. Tinna har nemlig en skikkelig fan i løfteklubben:

– Det er en jente på 12 år, Mille. Hun er altså så skjønn, og under NM var det mange som spurte om hun var lillesøsteren min, men nei, hun er bare en venninne. Hun sier selv at jeg er hennes største forbilde! Hun er helt nydelig, og kjøper også mye av det samme utstyret som meg.

Den unge vektløfteren er heller ikke flau for å være «jentete», selv om hun sikkert hadde knust deg i håndbak.

– Jeg elsker rosa! Og glitter, sier hun mens hun drar frem et sjokkrosa, paljettbekledd løftebelte fra sekken.

– Man får aldri nok av rosa og glitter! Og man kan være en jente som elsker rosa glitter, samtidig som man er en skikkelig maskin. Det er så kjedelig å være stereotypisk.

«All in»

Nå er Tinnas første NM-medalje i boks, men det er fremdeles en lang vei å gå før man kan begynne å strekke seg etter toppen av kransekaka; OL.

– Målet for neste år er å kvalifisere til Nordisk Mesterskap, også håper jeg også på U23-EM. Det er innen rekkevidde, hvis jeg fortsetter å jobbe hardt. Videre er det EM, også VM, også…

– Du tør ikke å sette OL på lista?

– Altså, både ja og nei. Det er jo selvfølgelig drømmen, men kvalifikasjonssystemet er så teit. I alle andre mesterskap er det faste tall for å kvalifisere, men OL er vanskeligere. Det er uansett langt unna, men ja, det er jo målet.

VM-kravet ligger på 208 kilo sammenlagt, altså hvor mye du kan løfte i både rykk og støt til sammen. Akkurat nå kan Tinna skryte av 182 kilo.

– Det er et stykke, men det kan gå om noen år. Så lenge jeg holder meg skadefri.

Om vi ser bort ifra løftekarrieren, holder Tinna også en knapp på en litt annen yrkesvei.

– Planen er Politihøgskolen. Men når jeg først gjør noe, så går jeg «all in», så nå er det bare vektløfting. Jeg hater å gjøre ting halvveis, så jeg tar ting én av gangen. Jeg kan ikke begynne å løfte om ti år, men studiene vil alltid være der.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...