Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

– Joda, det er faktisk lov å sykle to i bredden

Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP (ILLUSTRASJONSFOTO)

KOMMENTAR: – Hvorfor provoseres noen få av at syklister er i vegbanen? Er det fordi noen bilister mener å ha eierskap til vegen?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Dette debattinnlegget, skrevet av seksjonssjef Erik Jølsgard i Statens Vegvesen, ble første gang publisert som svar til Terje Haugoms innlegg «Syklistene må følge trafikkreglene», i Aftenposten 12. juli 2016. Jølsgards kommentar sto i en forkortet versjon i Aftenposten litt senere. Nordre Aker Budstikke har fått tillatelse til å gjengi hele innlegget til Jølsgard.

Erik J. Jølsgard i Statens Vegvesen. Foto: PRIVAT

Haugoms påstand om forbudet om to i bredden må kommenteres. La meg med en gang fastslå at det faktisk er lov å sykle to i bredden i trafikken. Samtidig undrer det meg at mange har sterke meninger om temaet samtidig som ytringene har preg av å ha referanse til lover og regelverk. Det er ikke første gangen at dette skjer.

Det er flere forhold som Terje Haugom henviser til som er direkte feil. Mange har sikkert sin egen oppfatning om hvordan trafikkreglene burde være, men jeg håper det er enighet om at vi som trafikanter må forholde oss til hvordan trafikkreglene faktisk er.

LES OM SØRBRÅTEN ILs TRAFIKKAKSJON I MARIDALEN HER.

Hvorfor provoseres da noen få av at syklister er i vegbanen? Er det fordi noen bilister mener å ha eierskap til vegen? Vi har undersøkelser som viser at de aller fleste bilistene ikke opplever disse konfliktene samtidig som de fleste syklister heller ikke oppfatter forholdet til bilistene som en «krig».

Det er muligens disse «noen få» som roper høyest og som mediene samtidig gir et talerør? En kan sikkert stille spørsmål ved hvorvidt det er riktig å publisere innlegg med faktafeil, uriktige påstander osv., men det er noe vi antakelig må leve med. Kanskje mediene heller burde være med på å fremme samhandling framfor å være med på å fyre opp under fordommer og konflikter som vi bruker store ressurser på å dempe. Vegvesenets kampanje «Del vegen» er et eksempel på dette.

LES OGSÅ: Hvor mange tror du sykler i Maridalen?

Det er for øvrig ikke noe i norsk fagterminologi som heter «bilvei» slik Trond Haugom skriver. All veger som er åpne for almen ferdsel er i utgangspunktet åpne for alle trafikantgrupper dersom det ikke er satt begrensninger gjennom eksempelvis skilting. Det er sikkert noen som oppfatter Vegtrafikklovens § 3 – også kalt «Kardemommeby-paragrafen» - som bare runde formuleringer og tomt prat, men dersom den hadde vært etterlevd av alle, ville nok trafikkbildet vært noe annerledes.

Erik J. Jølsgard viser bilde av hvordan dette er skiltet i praksis, fra Spania. Foto: PRIVAT

Debatten vil garantert ikke stoppe, men når debattinnlegget fra Trond Haugom har vinklingen det har, er det riktig å komme med både en del fakta og anbefalinger:

  • Det er ingen lov som regulerer hvor mange syklister som kan sykle i bredden i kjørebanen, men regelen er at man skal være varsom. Det anbefales faktisk ofte at det sykles to i bredden når det er flere sammen da forbikjøringsstrekningen blir kortere.
  • Når bilister skal passere syklister skal man passe på at man har trygg avstand til syklisten i det man passerer, minst 1,5 meter. I de fleste tilfeller betyr det at man må krysse over i motsatt kjørebane og en må passe på at det ikke kommer trafikk imot. Syklister anbefales å holde en avstand til hvitstripa på opptil 1 m for å unngå at bilistene presser seg fram dersom det er trafikk imot.
  • Vegen er altså ikke forbeholdt bilister. Både syklister og bilister har like rettigheter til vegen, men de har også samme plikter, nemlig å følge trafikkreglene og ta hensyn til hverandre. Som syklist er man etter trafikkreglene definert som kjørende. På sykkel har man lov til å bevege seg på mange forskjellige trafikkarealer.
  • En vanlig misforståelse er at noen tror at der det er fortau og gang- og sykkelveger skal/må syklistene bruke disse. Fortau er anlegg som først og fremst er beregnet for gående. Gang- og sykkelveger er beregnet for både syklende og gående. På steder med mye gangtrafikk vil det uansett være hensiktsmessig for syklister å benytte kjørebanen av hensyn til de gående. Samtidig bør folk som trener – hvilket det altså er fullstendig lovlig å gjøre – nok velge kjørebanen i de fleste tilfellene. Dette både av hensyn til sikkerheten for fotgjengere og seg selv. Svært få sykkelanlegg er bygd for høye hastigheter.
  • En annen vanlig misforståelse er at noen tror at de skal/må gå av sykkelen når en kommer til et gangfelt. Sykler man over, noe som er fullt lovlig, gjelder de alminnelige vikepliktsreglene. Velger man å gå av sykkelen og leie denne, da er man etter trafikkreglene definert som gående med de rettigheter og plikter dette medfører.

Erik J. Jølsgard
Seksjonssjef i Statens vegvesen

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...