Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kirken likte dem ikke, men på Tåsen var de storkarer

«Haugianerne», malt av Adolph Tidemand, viser predikanten Hans Nielsen Hauge. Tidemand arbeidet med motivet fra 1845 til 1852, og det finnes flere versjoner av bildet. Maleriet er kjent i versjoner datert 1848, 1852 og 1865.

Hauge-brødrene var lite populære blant Kirkens menn. Likevel satt de to på betydelige eiendommer på Tåsen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 18.02.2019 kl 11:47

TÅSEN: Kjært barn har mange navn, sies det. Hvis det også er slik at kjært barn får mange steder oppkalt etter seg, må Hans Nielsen Hauge ha mange fans i Oslo kommune.

Hans Nielsen Hauges gate og plass ligger begge på Sandaker. På Tåsen derimot, så de seg fornøyde med bare etternavnet.

Det er nemlig legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og ikke andre mer eller mindre kjente norske Hauger, som Olav, Alfred, Dagfinn eller Frederic som er navnefaren til Hauges vei.

Hauges vei går mellom Tåsenveien og Blåsbortveien. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Predikant

Hauge vandret i årene 1796-1804 mellom norske bygder og virket som predikant og folkeoppdrager. Hans forkynnelse ble av øvrigheten sett på som en fanatisk folkebevegelse, og det var mange som ville stoppe mannen, hvis tilhengere ble kalt Haugianere.

Hauge ble flere ganger arrestert, og satt i varetekt fra 1804 til 1813. I 1814 ble han dømt til to års slavearbeid, men fikk omgjort dommen til en bot på 1000 riksdaler. Senere ble Hauge mindre radikal, og trappet ned kritikken av kirken og samfunnet.

Den religiøse vekkelsen var også praktisk orientert. Hauge opprettet en gruve, papirmøller, et teglverk og flere andre bedrifter, blant dem var kornmøllen Bakke Mølle ved Akerselva i Nydalen (Der holder Nordre Akers bydelsadministrasjon til i dag, og bygget har adresse Nydalsveien 21).

Hauge-bror

Michel Nielsen var Hans Nielsen Hauges bror. Veiene deres krysser hverandre på Tåsen. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Like ved Tåsenveien krysses i dag Hauges vei av Michel Nielsens vei. Nielsen (1773-1845), som også var predikant, og som også hadde etternavnet Hauge, overdro i 1811 Bakkehaugen, en del av sin egen Bakke gård, til sin to år eldre bror Hans.

Hans Nielsen Hauge eide Bakkehaugen gård, som ligger like ved veien han fikk oppkalt etter seg i 1919, fram til 1822. Fem år tidligere hadde han nemlig kjøpt en gård på Bredtvedt, hvor han flyttet og bodde de siste årene av sitt liv. Bredtvedt gård er i dag et ikke ukjent kvinnefengsel.

Kilder: Caplex.no, Svendsgam: «De er døde men lever fortsatt i Oslo». Denne artikkelen ble første gang publisert i Nordre Aker Budstikkes papirutgave i 2008.

LES MER OM NAVNENE PÅ BAKKEHAUGEN:
Hauges vei, Carl Grøndahls vei, Michel Nielsens vei, Christophers vei og Legatveien. Veinavnene på Bakkehaugen er minner om sentrale personer og begivenheter i strøkets – og gårdens – historie. Kjenner du dem alle sammen?

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...