Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kjelsås-L-en lever i beste velgående

Ball, boller og lollipop? Hør nøye etter når de lokale barna snakker, skulle nesten tro de kom fra Fredrikstad?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 11.09.2016 kl 10:45

NORDRE AKER: — Boller! sa Engebråten 10. klassingene Per Oscar, Christopher, Tale og Sofie etter hverandre, for syv år siden.

Alle fire fra Kjelsås.

Østfold-L

Professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, og blant annet en av redaktørene av boka "Språk i Oslo", Janne Bondi Johannessen, lyttet spesielt etter måten elevene sa L-en på.

— Ingen tvil om at Østfold L-en, en fremre L, har kommet inn i Oslo-språket de siste årene, spesielt blant barn og unge. Denne L-en finnes jo i Oslo fra før også, men det nye er at den brukes også i lydlige omgivelser, der vi voksne har en "bakre L", sa også Johannessen, da vi møttes ved ungdomsskolen for syv år siden.

Professor Janne Bondi Johannesen sammen med Engebråten-elevene Per Oscar Brænd (f.v.), Christopher Poots, Sofie Dahle Ovesen og Tale Fredriksen i 2009. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA (ARKIVFOTO)

Bakre L

Men hva er en bakre L?

— For å prøve å forklare enkelt forskjellen på en "bakre L" og en "fremre L", kan vi si at ved sistnevnte slår tungespissen opp i gommen, rett bak overtennene. På fagspråket heter en slik L apikal lateral approksimant. I motsetning til en bakre L, som er en laminal lateral approksimant, og hvor bakre del av tungen går opp lengre bak i ganen, forklarte Johannessen videre.

Når Østfold-L-en begynte å spre seg i Oslo, er umulig å si noe konkret om, men Johannesen var klar på at frenomenet ikke hadde noe med Østfold-innvandring til hovedstaden å gjøre.

Sjelden

— Det er for øvrig ytterst sjelden at språk fra mindre byer, påvirker språket i større byer. I dette tilfellet er det nok heller det at små barn som lærer å snakke, som oftest bruker mer den fremre L-en, som finnes i mange flere lydlige omgivelser, enn den bakre. Og barna har fortsatt med den fremre L-en i oppveksten også, i stedet for etter hvert å gå over til å bruke den bakre L-en, sa professoren også.

Her kan du lese hele saken om Kjelsås-L-en i Nordre Aker Budstikke fra 2009.

Syv år senere, en fredag midt i september, er vi igjen i kontakt med spårkprofessoren.

Mest barn og unge

Hun kan fortelle at det fortsatt ikke er gjort noen vitenskapelige undersøkelser av fenomenet med denne L-en, altså at noen sier ball, med samme L som i bil.

— Det er nok fortsatt slik at den er på fremmarsj, men det kan fortsatt se ut som det mest er et barne- og ungdomsfenomen. Det kan bety at mange klarer å lære seg å bruke den bakre L-en, som i ball. Samtidig hører man jo unge voksne i tjueårene, som har den lyse L-en, så det kan se ut som den brer seg, sier Johannessen.

— Før var det jo så å si ingen som brukte den i voksen alder, legger hun til.

Fra venstre Hanna, Sunniva, Solveig og Mari - alle 11 år - er kanskje naturlig nok ikke så veldig opptatt av fremre eller bakre L'er. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Lollipop

Syv år etter første samtale om L-er med lokal ungsdom, møter vi Solveig, Sunniva, Mari og Hanna, alle 11 år, og alle fra Kjelsås.

Få høre da?

— Lollipop, ball og boller! sier jentene etter hverandre.

Og man trenger ikke være professor for å høre at her er det fremre L-er, i mindre og større grad.

(Se og hør i videoen øverst på siden!)

— Men vi tenker ikke så mye på hvordan vi snakker selv, hvordan L-en i ordet er liksom. Bortsett fra når vi snakker med foreldre og andre voksne. Da snakker vi nok litt annerledes, men kanskje samme L? tror jentene.

— Ja, og så skjerper vi oss litt når vi skal snakke med noen helt nye, legge en av de til.

Men det skjer at de blir pirket på med denne Østfold-L-en.

— Mamma forteller meg det innemellom, at jeg kanskje sier boller med sånn rar L, sier en av jentene, og en annen nikker samtykkende.

LES OGSÅ: Roflmao, idk, wtf, xoxo, btw, elns, ftw, brb, stfup – Skjønner du ungdomsspråket? Her er en guide

Fredet

Men ellers er 11-årsspråket ganske så fredet.

— Ja på skolen så er det ingen som bryr seg om vi sier ball og boller sånn eller sånn, sier jentene som alle er helt sikre på at de ikke skal bli lærere.

Eller ganske sikre da.

— Men jeg retter litt andre veien da, blant annet snakker farmor ganske annerledes enn meg, altså bruker andre ord, forteller Mari.

Hun fortsetter:

— Hun sier blant annet gebursdag – eller jebursdag! ler Mari med de andre jentene.

Lunkne til språk

Men språket ellers – Er språk gøy på skolen? Jentene har en ganske så lunken interesse for språk, mens derimot er kunst og håndverk og mat og helse kult. Og gym selvsagt.

— Men vi bruker jo mye forkortelser når vi chatter og sånn. Blant annet bruker vi bare bokstaver for ord. D for det, og r for er. Også hgd.

– Ok?

— Ja, hvordan går det!

LES FLERE SAKER FRA NORDRE AKER BUDSTIKKE:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...