Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kjenner du til krigsminnene i Nordre Aker?

Foto: Karl Andreas Kjelstrup / Kristin Tufte Hage

Det er mange spor etter tapre menn og kvinner som måtte bøte med livet under 2. verdenskrig. Her finner du minnesmerker, og viktige steder, i Nordre Aker og vårt nærområde.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 11.05.2020 kl 11:07

NORDRE AKER: De finnes i form av minnestøtter, skulpturer og snublesteiner. Noen har vært der lenge, andre har kommet til i senere tid.

Minnene etter 2. verdenskrig er fortsatt å finne. I anledning 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Norge har vi samlet noen av monumentene, og stedene, der vi kan finne krigshistorien i vårt eget lokalmiljø. For selv om det er lenge siden krigen tok slutt, må vi ikke glemme dem som kjempet, og de som ga sitt liv i kampen mot okkupasjonsmakten.

Koronasituasjonen har ført til at det store, nasjonale jubileet er utsatt. Kongen og hans familie deltok i dag likevel i en lukket markering på Akershus festning, og det har vært kransenedleggelser i vår bydel. Les mer, og se opptak fra markeringene her.

Under kan du lese mer om krigsminnesmerkene i vår bydel:

Krigsminnesmerket på Grefsen

Minnesmerket ved Disen holdeplass i Grefsenveien. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Ved Disen trikkeholdeplass står minnesmerket over 18 falne fra Grefsen, Disen, Lofthus og Nydalen. Støtten, en stående ung gutt med due, og foten plassert på en krigshjelm, er laget av Nic Schiøll, utformet i bronse, med sokkel av granitt.

Den ble reist i 1948, med midler samlet inn fra distriktene Grefsen, Disen, Lofthus og Nydalen. Det var Harry Pettersen, lokalpolitiker og senere leder av Grefsen Arbeiderpartilag, som tok initiativet til minnesmerket.

Avdukningstalen ble holdt av arbeidsutvalgets formann, S. R. Folkøy, som overleverte monumentet til Aker kommune ved varaordfører Hans Karlsen.

Krigsminnesmerket i Ullevål Hageby

Minneparken i Ullevål Hageby. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I John Colletts allé, like ved Ullevål skole, står minnesmerket over de 26 falne fra Ullevåls skolekrets.

Støtten består av en statue med tre barn, utformet i bronse. Det er Joseph Grimeland som har laget statuen. De tre barna står på en sokkel med inskripsjonen «Falt i kampen for Norge 1940-45» og med navnene, samt fødsels- og dødsdatoer, på de 26 falne.

Minnesmerket ble reist for innsamlede midler i Ullevål skolekrets i 1948. Hver 17. mai legger Ullevål-elevene ned krans på monumentet.

Bekransningen av monumnentet 8. mai 2020 ble sendt på Facebook. Opptaket kan du se her.

Krigsminnesmerket ved Kjelsås skole

Bautaen på Kjelsås skole. Foto: Kristin Tufte Haga

Ved Kjelsås skole står bautaen over fem tidligere elever som falt under andre verdenskrig. Bautaen, med bronse-relieff på granitt-støtte, er laget av Reiulf Renberg.

Den ble reist i 1946 på intiativ fra to lærere ved skolen. Avdukningstalen var ved general Ole Berg. På bautakomitéens vegne overleverte lærer R. Bakke bautaen til Aker kommune, mottatt av varaorfører Hans Karlsen.

Elever ved Kjelsås skole vil kjenne til Bautasangen av skolekorpsets første formann, Frank Larsen. (Ekstern lenke). Sangen synges ved bautaen på 17. mai, samtidig som det legges ned blomster ved støtten.

Krigsminnesmerkerket ved Tåsen skole

Minnestøtten ved Tåsen skole. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Bautaen over 22 falne fra Tåsen skolekrets står nedenfor fotballbanen, mot Kaj Munks vei. Bautaene, som er utført av Anne Grimdalen, ble reist 1951. Minnestøtten viser et relieff av en knelende kvinne, flankert av to soldater og et flagg. På den andre siden bærer den navnene på de 22 falne.

Minnesmerket ble avduket av formannen i Aker Velforbund, konsul Joh. Randulf Bull i 1951, ordfører Brynjulf Bull mottok verket på vegne av kommunen.

Snublesteiner

Snublesteiner, eller stolpesteiner, er minnesmerker over jøder som ble deportert og drept av nazistene under 2. verdenskrig. Kunstneren Gunter Demnig la det første minnesmerket i Køln i 1994, og siden er det plassert 75.000 snublesteiner i 26 land i Europa.

Hver stein er utformet som en brostein 10x10cm, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert. Hver stein representerer ett enkeltmenneske, ett individ. Steinene støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet fram til de ble deportert og drept.

I Nordre Aker finner vi disse snublesteinene:

Grefsenveien 30C: Til minne om Josef Weinstock, Sara Weinstock og Jenny Weinstock. Den 26. november 1942 ble Jenny Marie og moren Sara arrestert av norske statspolititjenestemenn og deportert samme dag med troppetransportskipet Donau. Transporten gikk til Stettin og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren 1. desember 1942 ble Jenny Marie og Sara Weinstock sendt rett i gasskammer og drept. Jenny Marie ble 4 år gammel.

Jenny Maries far Josef, morfaren Moses og til sammen 6 tanter og onkler ble også deportert og drept i Auschwitz.

Irisveien 20: Til minne om Erik Otto Seligmann, Luise Benvenida Seligmann, Richard Sally Seligmann, Rolf Sally Seligmann, Julius Heilbut og Rosalie Heilbut. Richard var kjøpmann, og grunnlegger og redaktør for tidsskriftet «Lær, Sko og Skinn». Den 26. oktober 1942 ble Richard, de to sønnene og morfar hentet fra sitt hjem og sendt til Berg arbeidsleir ved Tønsberg.

En måned senere ble hele familien, inkludert moren Luise og mormoren Rosalie deportert med DS Donau til Stettin, og derfra til Auschwitz. Mor og far, og trolig mormor og morfar, ble ført direkte til gasskammer den 1. desember 1942, sammen med andre jødiske kvinner, barn og eldre. Guttene ble antagelig plukket ut til slavearbeid og holdt ut noen måneder inntil de døde, trolig i 1943.

Snublesteinene i Irisveien. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Les Nordre Aker Budstikkes reportasje fra avdukingen av snublesteinene i Irisveien i 2016.

Kapellveien 15A: Herman Feldman, Jacob Feldman og Rakel Sonja Feldman. Herman satt fengslet og ble torturert i Norge, etter feilaktig å ha blitt beskyldt for drapet på en grensepolitimann. Han satt en stund på Grini og ble til slutt sendt med Gotenland-transporten den 25. februar 1943. I Auschwitz ble Herman plassert i en bunkers brukt for politiske fanger. Han ble henrettet den 20. august 1943.

Hermans foreldre, Jacob og Rakel, forsøkte å flykte rett etter Hermans arrestasjon. På veien ble de myrdet av grenselosene som skulle hjelpe dem til Sverige. Losene tok Feldmann-parets verdisaker og senket likene i Skrikerudtjern i Trøgstad, kun 3 mil fra svenskegrensen, den 27. oktober 1942.

Kapellveien 15A. Foto: Vidar Iversen (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

Les mer om menneskene bak snublsteinene og deres historier på Snublestein.no.

Ullevål sykehus

Ved hovedinngangen til Ullevål Sykehus er det oppført en minneplate over Eugen Grønholdt og Haakon Sæthre. Platen er utført av Alfred Seland, og ble reist i 1949.

Minneplaketten på Ullevål sykehus. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Ifølge Ullensaker Museum var Grønholdt med i Milorgs Oslogruppe D1312, som samarbeidet med Osvaldgruppen og Max Manus. Han fikk dødsdom for skipssabotasje, våpenbesittelse og våpeninstruksjon. Under okkupasjonen var han vaktmester i Oslo og sykehusarbeider på Ullevål sykehus. Ble arrestert 30. august 1943 på Ullevål.

Store Norske Leksikon skriver at Sæthre var overlege ved psykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. Da norske motstandsfolk 8. februar 1945 likviderte NS-politisjefen Karl Marthinsen (i Blindernveien, les mer lenger ned i saken), var Haakon Sæthre en av de fire nordmenn som ble arrestert av tyskerne som represalie. Han ble brakt til Akershus festning, hvor han ble dømt til døden av den tyske politirett og skutt neste dag.

Sverre Enevolds plass

Sverre Enevolds minnesmerke ble avduket 7. juni 2018. Foto: Janina Lauritsen

På Grefsenplatået, i Jupiterveien, ligger Sverre Enevolds plass, oppkalt etter mannen med samme navn, som bodde i Kjelsåsveien 67. Kjelleren og loftet ble brukt til å skjule flyktninger, til radiolytting og illegal presse. Han hjalp også flere hundre flyktninger over til Sverige.

Han ble arrestert og torturert, men røpet aldri sine medarbeidere. Han ble drept under et avhør i februar 1945. Plassen fikk hans navn i 1951, men først i 2018 kom minnesmerket på plass. Les om avdukingen, som ble foretatt av Enevolds barnebarn, her.

Sognsvann leir

Sognsveien 230 er det eneste bygget som står igjen etter Sognsvann leir. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Sognsvannsleiren var en tysk militærleir på Kringsjå rett sør for Sognsvann, for soldater fra Wehrmacht. Opprinnelig tenkt som leir for Førergarden. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse Sognsveien 230. Norges idrettshøgskole og Toppidrettssenteret dekker i dag en betydelig del av det tidligere leirområdet. Etter krigen var den en kort periode transittleir for tyskere som skulle deporteres.

Tyskertoppen

Tyskertoppen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Korsvolltoppen, også kjent som Tyskertoppen, er en naturpark på 87 dekar på Korsvoll, øst for Havnabakken. Parken ligger høyt, med panoramautsikt over byen og fjorden.

Tilnavnet Tyskertoppen kommer av at det under andre verdenskrig sto et tysk tungt antiluftskytsbatteri her. Rester av anlegget, som hadde seks kanoner og en bunker, er synlige i landskapet. Mannskapene var forlagt i brakker ved Maridalsveien.

Kaj Munk og Rolf Wickstrøm

Støtten over Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ved Årvoll ble reist på initiativ av Øvre Disen velforening i 1946. Foto: Røstad, Paul A. / Eierinstitusjon: Nors Teknisk Museum

Langs Store ringvei over Tåsen og Nydalen går Kaj Munks vei og Rolf Wickstrøms vei. Disse har fått navn etter to motstandsmenn.

Kaj Munks vei mellom Sognsveien og Tåsenveien fikk i 1945 navn etter den danske presten, forfatteren og motstandmannen Kaj Munk, som ble drept av Gestapo i 1944.

Rolf Evald Johan Wickstrøm var industriarbeider og tillitsvalgt ved Skabo Jernbanevognfabrikk. Han var i september 1941 en av de mange fra fagbevegelsen som ble arrestert under unntakstilstanden etter melkestreiken i Oslo, og den 10. september ble han henrettet på Østre Skytterlags bane på Stig ved Årvoll sammen med Viggo Hansteen, der det er reist et minnesmerke over dem.

Rolf Wickstrøms vei er også en del av Store ringvei, på strekningen fra Tåsenveien til Grefsenveien. (Viggo Hansteens vei er delen av ringveien som går mellom Smestadkrysset og Slemdalsveien.)

Store Ringvei/Kaj Munks vei, ved brua for Maridalsveien før Tåsentunnelen ble bygget. Lillo terasse i bakgrunnen. Bildet er fra ca. 1970. Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

Nordre Gravlund

På Nordre Gravlund, som ligger mellom Sagene og Ullevål Sykehus, er det flere minner fra krigen. Her finner vi monumentet over 23 medlemmer av Sentralkomiteen i Norges Kommunistiske parti som ble drept av nazistene for sin motstandskamp i krigsårene.

Nordre Gravlund. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

På gravlunden finner du også gravstøtten til tre brannmenn som døde i tjeneste under Filipstadbrannen 19.12.1943, samt graven til motstandsmannen Jørgen Hansen.

Nordre Gravlund. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Arvid Storsveens plass

Minnestøtten over Arvid Storsveen. Foto: GAD (Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported, 2.5 Generic, 2.0 Generic and 1.0 Generic)

Arvid Storsveens plass er en liten park med lekeplass på Blindern, som ligger mellom Prestegårdsveien, Hasselhaugveien og Christopher Hansteens.

Sivilingeniøren og motstandsmannen Arvid Storsveen bodde i John Colletts allé 16 og var et fremtredende medlem av organisasjonen XU under annen verdenskrig, og leder fra 1941. XU var en alliert etterretningsorganisasjon i det okkuperte Norge under andre verdenskrig.

I 1942 måtte han flykte til Sverige, og under et besøk i Oslo 1943 gikk Storsveen i en felle og ble skutt og drept av Gestapo. Tyskerne fant imidlertid aldri ut hvem de hadde drept; Storsveen hadde falske papirer, og for XUs videre eksistens var det et hell i tragedien.

I parken, som fikk sitt navn i 1990, står en minnestein over Arvid Storsveen, utført av Eilif Mikkelsen og avduket i 1991.

Blindernveien

Her var det ikke en motstandsmann, men en av dem som jobbet for okkupasjonsmakten som endte sitt liv. Det var langs denne delen av Blindernveien – gjennom campus på Universitetet i Oslo (på venstre side ligger Helga Engs hus, bak til høyre Blindern studenthjem) – at Karl Marthinsen, sjef for Quislings statspoliti, ble skutt av norske motstandsmenn 8. februar 1945.

Karl Marthinsen i Statspolitiet ble likvidert på dette strekket i Blindernveien 8. februar 1945. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Kilder: Digitaltmuseum.no, Lokalhistoriewiki, Wikipedia, Ullensaker Museum, Store Norske Leksikon, Snublestein.no

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...