Nordre Aker Budstikke

«Maridalsrunden»:

Kommunen har sagt ja

Myrområdet ved Lurhølet.

«Maridalsrunden», slik den er planlagt helt ferdig, vil være på rundt 20 kilometer, ifølge Tord Bern Hansen i sykkelgruppa Rye.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.08.2021 kl 07:50

MARIDALEN: Flere har oppdaget utbedringsarbeidene på stier i Maridalen, også i området Mobekken, og lurer på hvem som står bak og om det er gjort etter godkjennelse.

Utbedringene er gjort i sammenheng med «Maridalsrunden»:

– Stien på dette området (journ. anm. bildet til saken) er utbedret av SK Rye og NOTS (journ. anm. Norsk organisasjon for terrengsykling) i samarbeid. Det er en del av en stirunde som kalles «Maridalsrunden», en terrengløype for syklister og andre - også joggere og turgåere. Alt arbeid er godkjent av Oslo kommune ved Bymiljøetaten, forklarer primus motor i Sportsklubben Rye, Tord Bern Hansen.

Det skal også ha vært befaring med blant annet Naturnvernforbundet i forbindelse med prosjektet.

Planen er et stisykkelnett fra Langsetløkka og innover til Sandermosen og Maridalen. Nordre Aker Budstikke har også tidligere blant annet skrevet om den planlagte «Innstegsløypa» ved Langsetløkka - les mer her.


Se kart over Maridalsrunden her.

«Maridalsrunden», slik den er planlagt helt ferdig, vil være på rundt 20 kilometer. Per nå er det rundt 10 kilometer av den som er utbedret, ifølge Tord Bern Hansen.

– Men det er jo ikke så mange steder man trenger å gjøre noe, per kilometer. Det er mest de veldig bløte områdene som gjelder.

Tord Bern Hansen i Rye, og ved tidligere anledning ved Langsetløkka og i forbindelse med tidligere tilrettelegging for en liten sykkelrunde i samme område: https://nab.no/vil-ha-flere-ut-pa-hjul-i-marka/19.21466 Foto: Nordre Aker Budstikke (arkiv)

Han fortsetter om spesifikt området ved Mobekken og Lurhølet:


– Der begynte det å bli nye stier utenom myra. Det var en gammel bru med jernbanesviller på toppen og der hadde bæringen under råtnet og sperret bekken slik at vannstanden steg og myra ble enda våtere enn nødvendig. Vi var omkring 15 stykker som har gjort all utbedring for hånd uten maskiner. Grunnen til at vi legger stokker i bunnen er så ikke subbusen skal synke ned i myra. Alt materiale er naturlig, og kan stå i mange år uten vedlikehold. I motsetning til gangbaner i treverk, blir det heller ikke glatt, det er kortreist og får ingen skarpe skruer eller spiker som er igjen om det råtner. Over tid vil det falle ned blader og barnåler på subbusen og det vil gro til mer slik at stien vil gli enda bedre inn i eksisterende omgivelser.

Subussen har de fått fra Bymiljøetaten, noe penger er også vippset inn til gruppa fra privatpersoner.

– Arbeidet ved Lurhølet er en av flere arbeider som er utført på dugnad i sommer, og vi har fått utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger fra turgåere og syklister på det som er gjort, ifølge Bern Hansen.

Fått tillatelse av Bymiljøetaten

Naturviter i skogavdelingen i Bymiljøetaten, Axel Pettersen, sier til Nordre Aker Budstikke at Rye SK har fått tillatelse og bistand av Bymiljøetaten til å utføre punktvis forsterking av stiene på Oslo kommunes eiendom på østsiden av Maridalen.

– Rye gjør dette for at stiene skal bli lettere å sykle på, men tiltakene vil komme alle brukere til gode. Det er ingen stier som kun er forbeholdt syklister.


Han fortsetter:

– Grunnen til at vi har godkjent dette er fordi tiltakene som gjøres er små og kun rettet mot bløte og kronglete stipartier. Når det ikke blir gjort noe med dette eser stiene utover fordi alle hele tiden forsøker å gå rundt de fuktige partiene. Dette finner du eksempler på overalt i marka. Arbeidene Rye gjør nå sørger for å holde stiene smale, samtidig som de blir mye enklere å ferdes på for alle. Materialene som brukes gjør også at utbedringene over tid vil gro delvis igjen og bli mindre synlige.

I dialog med Statsforvalteren

Pettersen sier videre at de nå er i dialog med Statsforvalteren om prosjektet.

– Rye har utført en del tiltak, som er innenfor kategori 1 av retningslinjene for stier og løyper i marka. Kategori 1-tiltak er ikke søknadspliktige. Forskriften for landskapsvernområdet er ikke så utfyllende, og det er tillatt med vedlikehold av stier og løyper. Men spørsmålet er om vår tolkning av forskriften er feil, noe vi skal finne ut av sammen med Statsforvalteren. Stiene som inngår i Maridalsrunden ligger innenfor landskapsvernområdet, ifølge Pettersen.

Han understreker at dialogen med Statsforvalteren gjelder eventuelle gjenstående utbedringer for resten av Maridalsrunden:


– Det vil ikke bli gjort noe mer med Maridalsrunden før vi har fått et klart svar fra Statsforvalteren. Akkurat når vi kan forvente å få et svar vet jeg ikke nå, men det får vi vite neste uke.

Han legger også til at subussen som er brukt for å utbedre stiene er den samme som Bymiljøetaten selv bruker i marka:

– Fordelen med denne er at den er produsert lokalt, og gror igjen over litt tid slik at massene blir mindre synlige i terrenget.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...