Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Viser frem gammel skogsdrift til elevene, men maskinen som hentet hugstavfallet ødela turveien

Oslo Kommune må utbedre skader på vegetasjonsdekket på Gruveveien, som går inn fra Riksarkivet, etter at maskinene de brukte for å hente ut kvist gjorde skade. Foto: Christian Fredrik Borg

Tusenvis av Oslo-elever har fått lære om gammel skogsdrift med hest, men den «moderne» maskinen som henter ut hugstavfallet setter spor etter seg.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 26.07.2019 kl 08:20

NORDMARKA: Frank Thomassen, driftsleder skog og friluft i Nordmarka i Bymiljøetaten forteller om undervisningsopplegget i skogen:

- Over flere år har det på vinteren vært gjennomført et gratis undervisningsopplegg for Oslo-skolene i området rundt steinbruddet innenfor Riksarkivet. Litt over fire tusen barn har lært om kulturminner, skog, dyr og gammel skogsdrift med hest i området. Trær er blitt hogget i området som en del av et undervisningsopplegg. Hogsten har blitt utført med motorsag. Stokkene er blitt kvistet og kappet, og så blitt kjørt ut av skogen med hest.

Det er hogstavfallet Bymiljøetaten i etterkant har fjernet med mer moderne redskap.

- Dette samles i såkalte grothauger, og brukes som biobrensel til oppvarming av Gardermoen flyplass.

Nordre Aker Budstikke møtte gravemaskinen på bildet, rett innenfor skogkanten ved Riksarkivet i starten av juli. Sporene etter brede hjul var lette å se, og maskinføreren opplyste at kommunen nå må rette opp veien, fordi den ble såpass ujevn da kvist og hugstavfalelt skulle hentes ut.

Bymiljøetaten retter opp turstia, som går inn fra Riksarkivet ved Sognsvann, fordi den ble for dårlig da de hentet ut tømmer. Foto: Christian Fredrik Borg

Ulovlig bosetting

Gravemaskinføreren Nordre Aker Budstikke påtraff opplyste at tømmeret ble hentet ut to år etter at det først ble hogd, og at grunnen var romleierer i området. Det tilbakeviser Thomassen i Bymiljøetaten, men forteller samtidig at det også hjalp med hogsten:

- På samme lokalitet som vi har gjennomført undervisningsopplegget var det fra 2012 og fram til 2016 mye ulovlig bosetting. Ved å gjennomføre tynning i området ble det samtidig mer åpent i området. Når det blir mer åpent er det ikke så lett for personer å lage teltleire og byggverk i skogen, siden de lett blir oppdaget. Tynningen har stort sett vært gjennomført ved å fjerne grantrær. Det er små og store grantrær som står tett, som gjør at området har vært mer «lukket» tidligere.

Sporene etter maskinene som har kjørt inn er tydelige i terrenget. Foto: Christian Fredrik Borg

I tillegg har det blitt ryddet rundt steinbruddet, som er et lokalt kulturminne. Totalt er det registrert rundt 75 små og store steinbrudd i Sognsvannsområdet.

Skade på tre

Disse merkene i treet skyldes kjøreskader, opplyser Bymiljøetaten. Foto: Christian Fredrik Borg

Nordre Aker Budstikke spurte også om hvorvidt skadene på treet over kunne skyldes arbeidene kommunen hadde utført. Kommunens driftansvarlig i Nordmarka bekrefter at det skyldes uthentingen:

- Furustammen, som har fått noen kjøreskader, vil leve videre. Furu har bedre beskyttelse mot soppinfeksjoner enn gran og de fleste andre lauvtreslag. Vi tilstreber å ikke komme bort i trær med dekk eller staker på lastbærer, men skade på et tre er lite i forhold til antallet trær som er tynnet, og det at vi har fjernet hogstavfallet ved steinbruddet.

Skade på vegetasjonsdekket

Kommunen graver nå for å rette opp stia. Foto: Christian Fredrik Borg

- Skadene på vegetasjonsdekket er utbedret. Vi prøver å unngå dette, og utbedrer slike skader etter utkjøringen. Tidligere kunne vi kjøre inn fra Riksarkivet, men siste utbygging av fjellhallene med luftetårn her har gjort at veien er for smal for noen maskiner. Derfor er det kjørt ned mot veien inn til fjellhallen og ut på parkeringsplassen.

- Hvorfor har dette skjedd?

- Langs med Gruveveien har hjulene presset ut litt jord og stein inntil fjellveggen. Tidligere lå det mer grus og finstoff som toppdekke på Gruveveien. For å bevare denne burde det vært kjørt på litt mer toppdekke i riktig størrelse, og gjerne av Nordmarkitt. De store grantrærne langsmed Gruveveien har røtter som «sprenger» litt i tørrmuringen i veikanten.

Noen få hundre meter fra Riksarkivet ser det slik ut. Foto: Christian Fredrik Borg

Bymiljøetaten har også vært på befaring med Byantikvaren på stedet. Befaringen resulterte i at trærne får stå, i og med at trærne er gamle og utvokst. Thomassen forteller at hogst burde vært gjort på 1950 eller 60-tallet for at det skulle hatt noen effekt.

- I dag skaper disse store grantrærne lang veien et skyggefullt og litt rustikt inntrykk.

Han legger til at det på samme befaring ble anbefalt av Byantikvaren å rydde vegetasjonen rundt steinbruddet.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...