Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Fortviler over enorm prisøkning:

Koret må ut med 75.000 kroner i året for å øve i kirka

Her vil de være: Marianne Skui, Tone Lie og resten av Damekoret Drops. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Snart 19 år etter at Marianne Skui startet Damekoret Drops, som siden har øvd to timer i uka i Bakkehaugen kirke, økes leieprisen med over 1900 prosent. – Vi er de første til å innrømme at dette både er vanskelig og komplisert, svarer kirkeverge Robert Wright.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 10.02.2020 kl 11:05

BAKKEHAUGEN: – Bakkehaugen kirke er et kulturbygg, tegnet av Erling Viksjø, og med utsmykninger av Kai Fjell og Carl Nesjar. Da må det jo være flott å fylle det med kulturaktivitet også, sier Tone Lie, som har vært medlem i Damekoret Drops nesten fra starten i 2001. Oppvokst i nabolaget, har hun både vært konfirmant og speider i Bakkehaugen kirke.

Vi møter henne i regnet utenfor Bakehaugen kirke, sammen med dirigent Marianne Skui, som startet Drops for snart 19 år siden. Etter et langt og godt forhold til Bakkehaugen kirke, frykter de at koret nå må ut for godt – mot sin vilje.

Kirken ble «tatt ut»

I desember 2018 vedtok nemlig bispedømmerådet at Bakkehaugen kirke skulle "tas ut som soknekirke". Det skjedde etter flere år med et sterkt lokalt engasjement for å bevare kirken, som også tidligere hadde vært truet med nedleggelse. Vedtaket i 2018 innebar imidlertid at Bakkehaugen fortsatt fikk være "kirke i soknet", noe som gjorde at det siden har vært noe menighetsrelatert arbeid i den særegne kirken som sto ferdig tilbake i 1959.

– Ryktene om kirkens nedleggelse er sterkt overdrevet, sa derfor sogneprest Ulrike Lunde i et intervju med Nordre Aker Budstikke i januar 2019.

Bakkehaugen kirke ligger midt mellom bebyggelse og hverdagsliv. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Bakkehaugen fikk nemlig én ordinær gudstjeneste i måneden, og noe av Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker menighets fellesaktiviteter, blant annet knyttet til barne-, ungdoms- og familiearbeid, ble lagt til Bakkehaugen kirke. Det har fortsatt vært mulighet for å arrangere bryllup, dåp og bisettelser i kirken. I 2020 arrangeres det derfor én høymesse i måneden, i tillegg til nærmiljøgudstjenester – kalt "gudstjeneste for store og små". Det vil også være nærmiljømiddag, babysang og småbarnssang flere torsdager, samt at Tåsenspeiderne bruker kirken om kvelden på onsdagene.

Startet i 2001

Men til tross for fokus på nærmiljøaktiviteter i kirkebygget, mener Damekoret Drops at koret – som består av i overkant av 24 sangglade lokale damer – nå nærmest presses ut av bygget.

Kirkebygget på Bakkehaugen skal leies ut. For å dekke kirkens utgifter, må Kirkelig Fellesråd sørge for kommersiell drift av kirkebygget, på linje med de andre Oslo-kirkene som også ble tatt ut av drift i 2018. Totalt gjelder dette i underkant av ti av de 64 kirkene i Oslo. Kirkens lokaler er da tilgjengelig for eksterne leietakere, først og fremst andre kirkesamfunn. I dag leier Oslo International Church Bakkehaugen kirke søndag ettermiddag, og Grex Vocalis, som er et av Norges ledende kammerkor, leier kirken tirsdag kveld.

Damekoret Drops har holdt mange konserter i Bakkehaugen kirke. Foto: Privat (arkivfoto)

Damekoret Drops, ledet av dirigent Marianne Skui, har siden 2001 også leid lokaler i Bakkehaugen. De øver i menighetssalen hver onsdag kveld klokken 20 til 22, etter at speiderne er ferdige med sin aktivitet. På grunn av dette har også leieprisen vært lav – 1800 kroner for en halvårssesong, og dermed 3600 kroner i året.

Derfor var overraskelsens stor da leien ble justert opp til 1000 kroner per time, noe som for Damekoret Drops vil utgjøre cirka 75.000 kroner i året, dersom de skal bruke kirken i like stor grad som de har gjort de siste 19 årene.

– Vi har stor respekt og forståelse for Fellesrådets mandat og de inntjeningsforpliktelser som nå gjelder for Bakkehaugen kirke. Men det er vanskelig for oss å forstå at vi som en ideell og lokal engasjert gruppe stilles under samme økonomiske ordninger som rent profesjonelle aktører, sier Skui.

– Det sier seg selv at dette blir svært vanskelig for en ideell forening, og vi må finne alternative løsninger for å opprettholde korets drift, legger hun til.

Tone Lie og dirigent Marianne Skui har vært involvert i Damekoret Drops med øving i Bakkehaugen kirke siden 2001. At det nå blir for dyrt å bruke lokalkirka, synes de er trist. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

De siste ukene har de derfor blant annet lånt et rom til øving på Tåsen skole, og de har øvd på Kreftsenteret ved Ullevål sykehus, der en av kormedlemmene jobber.

Medlemmene betaler en kontingent på 1600 kroner i halvåret, samt at Skui som korleder honoreres med 2/3 av standard dirigentlønn. På julekonserten har de en årlig inntjening på 10-12.000 kroner, som går til kontingenten til korforbundet og innleie av eksterne musikere og pedagoger 2-3 ganger i året. Koret mottar også noe konsertstøtte fra Oslo kommune til disse arrangementene. En leiepris lik den som nå kreves for bruk av Bakkehaugen kirke, blir dermed umulig å betale.

– Ugunstig tidspunkt

Skui og Lie stiller seg skeptiske til om det vil være mulig å leie ut menighetssalen onsdag kveld til andre, for en timepris på 1000 kroner.

– Det er et ugunstig tidspunkt, hvor det allerede er lokal aktivitet, med speiderne tidligere på kvelden. Det betyr at bygget uansett ikke er tilgjengelig for lengre utleie denne dagen. Det bør være mulig å kunne differensiere mellom profesjonelle og lokale, frivillige aktører, sier Skui.

Og hun mener Damekoret Drops har bidratt inn i det lokale miljøet på Bakkehaugen, selv om de ikke har vært en del av menigheten. Men siden kormedlemmene har tilknytning til boligområdet og skolekretsene rundt kirken, og de har øvd der i over 18 år, føler de tett tilknytning til Bakkehaugen kirke.

– For oss er det ikke det samme hvor vi øver, vi hører til her, sier Skui.

Nærmiljøaktiviteter løftes frem i informasjonsmonteret utenfor kirken. Da må det være rom for nærmiljøaktivitet også, mener Skui og Lie. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Hun forteller at de årene Drops har hatt tilhold i kirken, har de vært opptatt av å åpne sine aktiviteter til glede for både menigheten og lokallivet rundt kirken. Koret har sunget på menighetens seniortreff, på menighetens familie- og småbarnssamlinger, de har holdt åpne huskonserter, invitert til "sangworkshops" med pedagoger og kortreff med andre korgrupper fra bydelen.

– Vi har også siden 2014 holdt en årlig konsert i desember – «Juletoner» – hvor vi har invitert menigheten og lokalmiljøet inn på vakre juletoner i desembermørket. Drops har vært hovedaktør på disse konsertene, men både profesjonelle musikere, skuespillere og unge talenter fra lokalområdet har vært endel av denne musikalske begivenheten, sier dirigenten.

Hun mener de gjennom medieoppslag har skapt positiv oppmerksomhet rundt Bakkehaugen kirke, og at menigheten selv har vært opptatt av å være tilstede med fotograf på korets arrangementer for å dokumentere hva som foregår av positive aktiviteter i kirken.

– I tråd med strategien

Skui påpeker at det i «Strategi for Oslo bispedømme 2019-2021» står at bispedømmet i perioden vil «Gi kunst og kultur rom i kirkene våre» (pkt. 4) og «Skape trygge og inkluderende fellesskap i menighet og lokalsamfunn» (pkt. 5).

– Vi opplever at det er nettopp disse formålene kirkeadministrasjonen, og Bakkehaugen menighet, har oppnådd ved å gi en lokal engasjert gruppe som Drops øvemuligheter i kirken. Vi synes det er svært leit at Kirkerådet ikke kan finne differensierte bruksordninger slik at lojale – og lokale – ressurser som vår korgruppe fortsatt kan bygge bro mellom kirke og lokalmiljø. Det vil si å opprettholde positive aktiviteter tett på menighet og lokalsamfunn.

Damekoret Drops har nå et sterkt ønske om at Kirkelig Fellesråd revurderer sin innstilling til bruken av kirken, slik at det blir økonomisk mulig for dem å opprettholde de ukentlige øvelsene der.

– Det kjennes underlig at kirkebygget fremdeles blir en arena for miljøet rundt kirken med speideraktiviteter og åpne middager, men at kirkebygget blir stengt onsdagskveldene etter at speiderne går hjem. I stedet for at en ressursgruppe som vår får mulighet til å benytte denne tiden som ellers ikke vil fungere som inntektsgivende for Kirkelig Fellesråd, avslutter Skui.

Vurderingsrunde

– Vi er de første til å innrømme at dette både er vanskelig og komplisert, sier kirkeverge Robert Wright i Kirkelig Fellesråd, til Nordre Aker Budstikke.

Samtidig understreker han at det er vanskelig å kommentere den konkrete saken med Damekoret Drops, da fellesrådet for tiden har den til vurdering.

– I Bakkehaugen er det vedtatt at en del av menighetens aktiviteter skal få fortsette som tidligere. Det gjelder enkelte gudstjenester, speideraktivitet og menighetens aktivitetsdag på torsdager. Utenom dette forsøker vi å få noen leieinntekter. Det er klart at det føles ugreit å betale mange ganger så mye som tidligere. Samtidig er det liten tvil om at tidligere leiepris ikke dekket reelle utgifter, sier Wright.

Han viser til at Kirken i Oslo sliter alvorlig med økonomien. NRK skrev i 2018 at Kirken i Oslo må spare minst 10 millioner kroner i året.

– Vi får ikke en støtte fra kommunen som dekker dagens aktivitet. Det har presset frem en prosess hvor enkelte kirker er tatt ut av ordinær bruk. Det skjer primært ikke fordi det er for liten aktivitet, sier Wright.

Leiepriser

For kirker i ordinær drift er det normalt soknene som selv bruker lokalene eller leier de ut. Kirkelig fellesråd dekker da drifts- og vedlikeholdskostnadene. Wright opplyser at etter hvert har menighetene begynt å betale en liten del av eventuelle leieinntekter til Kirkelig fellesråd i Oslo.

På spørsmål om hvordan prisstrukturen for utleie av kirkene som er tatt ut av ordinær bruk er satt, svarer han at byggene leies ut med «basis i en type markedspriser».

– Det vil si omtrent det som må betales i et samfunnshus. Vi må søke å få inntekter til en fornuftig drift av byggene. Vi har litt ulik prisstruktur for mer kommersielle aktiviteter enn de rent kirkelige. Her må hver enkelt kirke vurderes ulikt.

Det er i underkant av 10 av totalt over 60 kirker i Oslo som er tatt ut av ordinær bruk. Å leie en hel kirke koster raskt over en million kroner, ifølge Wright. Det er i dag tre kirker som er leid ut på denne måten.

– Inntekter på timesutleie-basis er mer komplisert, men slik utleie skjer f.eks. i Majorstua kirke hvor vi for 2020 skal hente inn godt over en million.

– Vi har etablert et prosjekt for Sofienberg kirke hvor vi bygger opp en struktur for utleie med basis i klassisk musikk, hvor også flere kor er inne, legger han til.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...