Nordre Aker Budstikke

Kronprinsen til Riksarkivet: Dette har ikke skjedd før

Ordfører Marianne Borgen og kronprins Haakon fikk se på dokumenter som var opp mot 1000 år gamle. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

For første gang i historien besøkte en kronprins Riksarkivet på Sognsvann. Og han fikk nærkontakt med noen veldig gamle dokumenter som stammer fra hans egne forgjengere.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

SOGNSVANN/KRINGSJÅ: Kronprins Haakon ble tatt i mot av ordfører Marianne Borgen og riksarkivar Inga Bolstad da han onsdag formiddag ankom Riksarkivbygningen i skogkanten ved Sognsvann.

Kronprinsen ble tatt imot av ordfører Marianne Borgen og Riksarkivar Inga Bolstad. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Bakgrunnen for besøket var at Arkivverket, som forvalter Norges største samling av middelalderdokumenter, i perioden 2017-2019 digitaliserte en mengde middelalderkilder og gjorde disse tilgjengelige for alle på Digitalarkivet.no.

Jubileum i 2024

Arkivverkets ambisjon er at alle dokumenter de har fra middelalderen i sin samling skal være tilgjengelige digitalt innen 2024. Da er det nemlig 750 år siden Magnus Lagabøte innførte den første loven som gjalt for hele Norge (Landslova). Blant de digitaliserte dokumentene er for øvrig Bergens kalveskinn, Olav Engelbrektssons regnskaper og jordebøker, og over 100 norske statsdokumenter fra 1295 til 1646.

Kronprins Haakon hos Riksarkivet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup


Kronprinsen fikk under besøket høre om arbeidet med digitalisering, og hvilke muligheter bruk av kunstig intelligens (AI) på nær 1000 år gamle kilder gir. Teknologien kan blant annet overføre de håndskrevne dokumentene til bedre leselig tekst, og også oversette til dagens norsk.

Kronprinsen fikk se hvordan kunstig intelligens kan brukes i digitaliseringen av middelalderkilder. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Kronprins Haakon fikk etter en gjennomgang av flere av dokumentene, selv prøvd seg på det arbeidet som nå gjøres, ved å digitalisere et 788 år gammelt dokument. Det var et Privilegiebrev til bispestolen og domkapitlet i Stavanger, fra kong Håkon Håkonsson i år 1233. I brevet stadfester kongen en gave på hele Stavanger by som kong Magnus Erlingssons i sin tid hadde gitt til domkirken der. Til gjengjeld skulle navnene til kong Sverre, kong Håkon Sverresson og Håkon Håkonsson selv skrives inn i listen over de som hver søndag til evig tid skulle minnes i alle kirker i bispedømmet. De som overtrådte bestemmelsen skulle rammes av kirkens bannlysning og av Guds vrede, går det fram av brevet, som er beseglet med kongens eget segl.

Privilegiebrev fra kong Håkon Håkonsson år 1233. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Første gang

Det var faktisk første gang i Arkivverkets historie at en kronprins er på offisielt besøk, kunne Inga Bolstad fortelle. Kong Harald åpnet utvidelsen av Riksarkivet på Sognsvann for 15 år siden, og tidligere konger har besøkt arkivet – men ingen kronprins. Kronprins Haakon bekrefter overfor Nordre Aker Budstikke at han ikke selv vært der tidligere.


– Hvordan opplevde kronprinsen det å være her?

– Det er veldig fascinerende å komme så tett på historien som du gjør når du ser disse dokumentene. Det er et veldig viktig arbeid som Arkivverket gjør nå ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre disse kildene for oss alle sammen. Det er jo mange av de samme dokumentene som for eksempel Snorre satt og studerte før han skrev Heimskringla, og det han jobbet med. Så det er jo en fascinerende del av norsk historie. Her ligger mye av vår felles hukommelse.

7 ganger Håkon i gave

I gave fra Arkivverket fikk kronprinsen overrakt fra Bolstad kopier av ett dokument fra hver av de sju kongene som har båret navnet Håkon det siste årtusenet, fra Håkon 1. på 900-tallet til Haakon 7. på 1900-tallet.

Dokumentene er lagt i en arkivboks, sammen med en forklarende tekst til hvert dokument. I tillegg til en tom mappe som med tiden kan fylles med dokumentasjon når kronprinsen en dag blir Norges konge.

Kronprins Haakon med gaven fra Arkivverket. Foto: Karl Andreas Kjelstrup


– Kjente kronprinsen til alle de seks andre Håkonene før Håkon 7.?

– Når du stiller det spørsmålet så føler jeg at jeg burde ha kunnet mer om de forskjellige fra Håkon 1. til Håkon 7. Men også om hele kongerekka - men jeg har jo hørt om de, og vet litt om noen av dem i alle fall, sa kronprinsen.

– Nå får jeg lest meg opp på Håkonene i norsk historie, så det er veldig bra.

– Er den historiske interessen overbrakt til egne barn?

– Hehe, der kunne jeg sikkert ha vært flinkere, men det er jo absolutt spennende norsk historie. Vi har prøvd oss litt med høytlesning da de var mindre, men jeg kunne nok ha gjort mer, når du stiller spørsmålet så direkte, sa kronprinsen til Nordre Aker Budstikke.


– Kunne det vært interessant å ta de med hit, kanskje?

– Ja, det kan det være, absolutt.

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...