Den billedskjønne stasjonen

Hovedbygget på Kjelsås stasjon er i dragestil, signert arkitekt Paul Due. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (2019)

Man venter at Bukkene Bruse og trollet skal komme ut av det nasjonalromantiske bygget. Sikkert fra et folkeeventyr! Men det er et ubetjent stasjonsbygg.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.03.2019 kl 14:31

KJELSÅS: Den åpnet i 1900. Den gangen var den en viktig stasjon med industrispor til de mange bedriftene langs Akerselva.

Har du gjettet det? Ganske riktig: Vi snakker om Kjelsås stasjon på Gjøvikbanen.

Gjøvik er jo et stykke unna, men Kjelsås stasjon ligger i Bydel Nordre Aker. Den ble opprettet ved Gjøvikbanens åpning til Røykenvik.

Stasjon med sjel

Kjelsås stasjon, fotografert av Edvard Munchs søster Inger Marie, i perioden 1925 - 1930. Foto: Munch, Inger Marie / Oslo Museum

Den er som klippet ut av et nasjonalromantisk maleri. Man ser forventningsfullt mot perrongen; er passasjerene malt av Tiedemand og Gude? Stasjonen er en stor laftet bygning i dragestil – en typestasjon for Gjøvikbanen, som ble skapt av arkitekt Paul Due.

Resultatet er eventyr-vakkert. Er det virkelig et stasjonsbygg? Det må da være diktet opp av Asbjørnsen og Moe?

Kjelsås stasjon. Hovedinngang. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (2019)

Men designeren er Paul Due, arkitekt for Statsbanene. I første etasje var det venterom, kontor og ekspedisjon, ovenpå residerte stasjonsmesteren. Det kunne være kaldt å reise på 1900-tallet, fyring om bord og kaffeautomater var ikke funnet opp ennå.

Det hendte at mannen i ekspedisjonen forbarmet seg over noen ekstra frosne passasjerer vinterstid, og ga dem litt kokekaffe. En av datidens aviser skrev at «...stationsbygningens størrelse ansees af enkelte for å være noget knap. Ellers er alt sammen tidsmæssigt og prægtigt.»

Rart å se moderne strømlinjetog stå foran denne laftestilstasjonen. Ny og gammel tid møtes hver gang toget stanser. En helt annen stemning enn langs sporene på Oslo S. Nylig hørte noen en liten gutt rope ivrig: «Mamma, se der er en ordentlig stasjon!». Og det har han jo rett i. Kjelsås stasjon har sjel.

Produktive Paul

Paul Due studerte ingeniørvitenskap i Hannover i 1852-56. Han var assistent ved forskjellige kontorer i USA, og jobbet med fortifikasjonsanlegg for Sørstatene under borgerkrigen der borte.

Han etablerte seg i Kristiania i 1870, sammen med tyske Bernhard Steckmest. Etter 1890 ble Paul arkitekt hos NSB, og ble den mest produktive arkitekten jernbanen noen gang hadde hatt. Han kreerte stasjonsbygg til en rekke strekninger, og leverte over tusen tegninger!

Du kan se byggene hans på Ofotbanen, Setesdalsbanen, Gjøvikbanen, Bergensbanen... De var i tre eller mur, i sveitserstil, dragestil eller jugend. Stasjonsbygget i Hamar regnes som et av hans flotteste.

Hovedbygget på Hamar stasjon, tegnet av Paul Due. Foto: Mahlum / Public domain

I Kristiania tegnet han stasjonsbyggene på Grefsen, Kjelsås og Tøyen (revet dessverre), og Lørenskog. Han tegnet også stasjonsbygg for Holmenkollbanen.

En artig ting er at det ble brukt lokal arbeidskraft til å reise stasjonsbyggene hans rundt om i landet. Det ble en sterk påvirkningsfaktor i arkitekturen på bygdene!

Paul Dues Grefsen stasjon, et kjent bygg også i dag. Her otografert i 1917. Foto: Thorkelsen, Thorkel Jens / Oslo Museum

Tøyen stasjon, tegnet av Paul Due, ble revet. Her fotografert i 1965. Foto: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeiderne tenkte:

– Så pent! Sånne fine hus vil vi også ha! Også satte de i gang når de kom hjem. I nærområdene til disse stasjonene står det fremdeles mange vakre hus i drage- og sveitserstil. Takket være Paul!

High tech-kontrast

Kjelsås stasjon ligger 155,6 meter over havet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (2019)

Fra 1971 ble Kjelsås stasjon fjernstyrt, og fra 1972 var den ubetjent, med kryssingsspor og mulighet for av- og påstigning.

Mannen med kaffekannen i ekspedisjonen er for lengst borte, isteden står en brusautomat utenfor, som en slags high tech-kontrast.

Stasjonen kan fremdeles betjenes hvis det er bruk for det. Godshuset er blitt bygd om til hvilehus for folk i Oslo Sporveier.

Som klippet fra et norsk folkeeventyr. Foto: Grace Brynn (2008)

Det er en bussholdeplass rett ved stasjonen, der man kan ta buss 54 og 25 til og fra Teknisk Museum, som ligger på den andre siden av sporet. Både stasjonsbygget og «uthuset» er fredet.

Toget setter seg i bevegelse/og ruller ut fra stasjonen,/ut i den rå, kalde/morgentåken. En ny by./Et nytt landskap./Hvor kommer du?/Hvem venter deg?/Fremover! Fremover!/synger hjulene. (André Bjerke)

Denn artikkelen ble opprinnelig publisert i Nordre Aker Budstikke i 2008.

Kjelsås stasjon sett fra parkeringsplassen Foto: Karl Andreas Kjelstrup (2019)

Uthuset på Kjelsås stasjon er i dag hvilebu for bussjåførene. 54 har endestasjon på Kjelsås.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...