Den ikoniske 85-åringen skal få «evig liv»

Vinnerne fra Edvard Munch vgs.: Åsa Holsen Fosmark, Olivia Von Zedtlitz-Neukirchen, Paul André Markey, Lilly Leana Dula Johansen, Suzanne Thorvaldsen Rian, Marie Nynäs, Mille Marie Isaksen. Foto: Martin Fjellanger/Telenor

Denne uken fyller den kjente røde telefonkiosken 85 år. Selv om summetonen er borte, jobber elever fra Edvard Munch videregående skole med å puste nytt liv i de 19 telefonkioskene i Oslo. Resultatene kan du se i hele desember på Teknisk museum.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 12.12.2017 kl 15:55

KJELSÅS: «Nytt liv til telefonkioskene» er et samarbeidsprosjekt mellom ByKuben – Oslo senter for byøkologi, DOGA, Telenor Kulturarv, Edvard Munch videregående skole og Byantikvaren.

Elevene har fått i oppgave å finne nye bruksområder for de 19 røde telefonkioskene som fortsatt står, om enn summetoneløse, i Oslo.

I våre nærområder har både telefonkiosken på John Colletts plass på Ullevål, samt de to ved Sagene kirke, vært med i konkurransen.

Stilles ut på Kjelsås

Forslagene til hvordan et utvalg av de 19 vernede telefonkioskene i Oslo kan brukes i en hverdag der alle har mobil, ble presentert på Teknisk museum. Foto: Martin Fjellanger/Telenor

Mandag 11. desember presenterte 60 elever fra 3. klasse Kunst, Design og Arkitektur ved Edvard Munch videregående skole forslag til hvordan et utvalg av de 19 vernede telefonkioskene i Oslo kan brukes i en hverdag der alle har mobil. Skissene er utstilt på Teknisk museum ut 2017.

– Vi ønsket oss forslag som kan realiseres i Oslo, men også ideer som kan brukes på de andre 81 telefonkioskene i resten av landet, sier Kari E. Erlandsen fra Telenor Kulturarv i en pressemelding.

Bavaring og utvikling

Tre viktige kriterier har elevene måttet forholde seg til:

  • Det skal ikke gjøres inngrep som skader kiosken eller telefonapparatet
  • Telefonkiosken skal ikke miste sitt uttrykk i form og farge
  • Ny og gammel teknologi møtes

Dette utkastet har tittelen: Veien fra A til B. Konseptet svarer godt på bruk av byrommet og løser ulike behov. Kiosken får nytt liv og blir igjen et møtepunkt og kommunikasjons-knutepunkt.

Syv av elevarbeidene ble kåret til hovedvinnere og roset som verdifulle bidrag inn i arbeidet med å puste nytt liv i de røde kulturminnene.

– Vi er mektig imponerte over hvor høyt nivå det er på disse bidragene. De visuelle fremstillingene er på nivå med profesjonelle, og ideene er svært gode, sier Kari E. Erlandsen.

Telenor Kulturarvs mål er å bruke elevarbeidene som inspirasjon til arbeidet med å finne nye og nyttige bruksområder for kioskene.

– Selv om summetonen har stilnet, er dette verneverdige kulturminner vi ønsker fortsatt skal prege bybildet, og gjerne bidra til et løft i byrommet rundt kioskene. Vi tar gjerne imot innspill fra flere fagmiljøer som ønsker å bidra fremover. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du har en god idé, sier Erlandsen.

LES OGSÅ: Statsministeren på Teknisk museum: I ti år lå Klaras klimahåp i en kapsel. Nå har Erna lest det

Omprogrammerer byen

Utkastene fra Edvard Munch vgs.-elevene står utstilt på Teknisk museum ut 2017. Foto: Laila Andersen/Teknisk Museum

Arbeidet til de 60 kunst-, design- og arkitekturelevene stilles ut på Teknisk museum i hele desember, men de kan også bli en del av utstillingen Reprogramming the City på DogA i mai 2018.

– Bruk er viktig for å bevare. Derfor er det så spennende at skolen tok tak i prosjektet for å skape forslag til ny bruk. På denne måten kan telefonkioskene spille en viktig rolle i fremtiden også, sier prosjektleder for ByKuben, Line Tveiten.

Det er amerikaneren Scott Burnham og hans konsept «Reprogramming the City – repurposing urban infrastructure» som er inspirasjonskilden til arbeidet, og Burnham var selv i Oslo for å inspirere elevene i arbeidet i november.

«Riks»

Johnny Bergh (med hatt) Nandor Hamza (viser klokken) og Stein Roger Bull (hendene i bukselommen). Fotografert i Skillebekkparken i forbindelse med fjernsynsproduksjonen "Kunden har alltid rett", ca. 1965. Foto: Ørsted, Henrik / Oslo Museum

Den klassiske telefonkiosken, med navnet «Riks», ble 11. desember 1932 kåret til vinnerutkastet av Telegrafverkets (Telenors forgjenger) arkitektkonkurranse om offentlig utendørs telefonkiosk i Norge. Det deltok 93 utkast i konkurransen.

Året etter ble den første plassert ut på Akershuskaia i Oslo. Telefonkioskene ble produsert på Telegrafverkets hovedverksted på Lørenvangen i Oslo.

I en tid der alle har mobiltelefoner, ble de offentlige telefonkioskene tatt ut av drift i juli 2016. Igjen står 100 vernede telefonkiosker over hele landet. Det er disse man nå jakter på nye bruksområder til.

«Riks» ble tegnet av arkitekt Georg F. Fasting (1903-1987) fra Bergen. Fasting var i hele sin karriere sterkt påvirket av funksjonalismen, en stilretning som legger hovedvekt på funksjon; på det praktiske. Det var denne retningen som var dominerende i mellomkrigstiden.

LES OGSÅ:

Miljøbarnehagen er månedens bygg

– Du dør bare en gang. Tiden etter at jeg mistet moren min, reddet på mange måter mitt liv.

Jørgen Foss: – Jan Bøhler kan jo ikke ha enerett på «uforglemmelige» julehits

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...